Hunder som går løs med eier

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Æsj. Den hersketeknikken dere kom med her synes jeg rett og slett var skitten.

Det var slett ikke ment som noen hersketeknikk. Makan til touchy.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Æsj. Den hersketeknikken dere kom med her synes jeg rett og slett var skitten.

Da synes jeg du skal forklare meg hvordan jeg hersketeknikket, gitt at det var meg du henvendte deg til. Og jeg spør fordi jeg overhodet ikke forstår hva du mener. Det var ikke meningen å hersketeknikke deg, jeg forsto ikke hva du skrev og spurte opp igjen. Er det noen som er "dum" i den settingen er det jo meg som ikke forsto.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Da synes jeg du skal forklare meg hvordan jeg hersketeknikket, gitt at det var meg du henvendte deg til. Og jeg spør fordi jeg overhodet ikke forstår hva du mener. Det var ikke meningen å hersketeknikke deg, jeg forsto ikke hva du skrev og spurte opp igjen. Er det noen som er "dum" i den settingen er det jo meg som ikke forsto.

Det var ikke deg jeg henvendte meg til.
Men ja. Jeg synes det er dritkjipt å bli satt i samme bås som hensynsløse hundeeiere med bedritne holdninger. Vi bruker hundene aktivt i forhold til barna med autismediagnose og det sier seg selv at man ikke kan tillate seg selv eller hundene alt mulig da. Hundene er ikke ferdig utlært, for all del. Og de har sine særheter og blir kanskje bortskjemt på noen områder. Vi trener stadig på nye ting. Enten det er vaner som skal innarbeides eller avlæres. Har man barn med disse behovene kreves det en del av selve hundeholdet også.

Når det er sagt; Hundenes egenskap som "sosial førerhund" har gitt barna en innfallsvinkel for kontakt med andre mennesker, så jeg er i grunnen også glad for at det noen ganger lar seg gjøre å ha en sosial samhandling med utgangspunkt i hunden. Å spørre fremmede om de vil hilse på hunden, eller spørre dem om noe som helst egentlig... det ligger ikke akkurat for disse barna. Så da er det andre som først signaliserer at de ønsker kontakt.

[m^2]

En ting jeg kom til å tenke på, som egentlig er litt snedig.
I sin tid har jeg trent mye med hund, og jeg har trent mye med/på samme sted som/hatt som trenere skikkelig dyktige folk - norgesmestre, europamestre i lydighet, agility, bruks/spor, slikt.
Jeg stusset i begynnelsen veldig på hvor rigide de var med hundene sine ift å gå løs, kontakt med andre hunder, kose med folk og sånt.
Trening var trening, og da var det null slingrer. Bur i bilen ble brukt hyppig i pauser.

Gikk man tur der det var folk, gikk hunden i bånd ved foten, punktum. Til nød fri ved fot. Hilse på andre hunder og folk var da niks. For oss litt mer nybegynnerne var det jo utfordrende nok å gå ved fot med andre folk og hunder rundt, for de mer erfarne var dette en helt vanlig gåtur.

Dette høres jo veldig rigid ut. Greia er det at dette er at i tillegg til den nærmere daglige treningen fant man seg en times tid eller mer per dag til aktiv trening av hunden. Sykkeltur, svømming, skitur, tur i skogen løs. Det var fritid for både eier og hund, og da fikk hundene løpe fritt sammen og slikt. Men poenget var at det ble lagt til bortimot helt folketomme eller dertil egnede områder.

Jeg har tenkt litt på at det er her det er forskjell. Vi tenker ikke over de som har skikkelig lydige hunder, for enten går de så pent at vi nærmest ikke merker dem engang, eller de er andre steder når de slipper hundene sine - som også kan gå bananas når de får løpe fritt. Det er ikke _de_ hundene som løper løst og virrer rundt Sognsvann uten synlig eier i nærheten.
Mens hobbyhundeeierne - må liksom gjøre alt på en gang. Gi hunden nok mosjon, prøve å få den til å gå pent samtidig som man liksom skal gi den slækk nok til å få løpt fra seg. La den hilse på andre hunder og få oia fra seg litt der, samtidig som den skal være lydig nok til å komme når man roper og ikke dra på et eller annet friertokt med en tøff schæfer. Finne tida til å både dressere hunden og gi den nok mentale utfordringer, samtidig som den skal få løpe fra seg, snuse og leke. Ofte strekker ikke tida til, og jeg tror det er da problemene oppstår når folk f.eks slipper hundene for at de skal "trene seg selv og løpe fra seg", og ikke vet om andre steder enn de vanlige utfartsårene, eller rett og slett ikke har nok kustus på hundene til at de egentlig kan slippes løs der det er folk/fe.

Jeg merket selv enormt stor forskjell på da jeg trente endel med hund, hvor lett det var å ha hunden med ute blant folk uten at det gjorde noe. Den fikk "nok" slik kontakt og nok trening på fritiden at det for den var helt greit å gå pent og bare det. Jeg behøvde ikke å tenke på at den var med, jeg kjent den mot kneet hele tiden. Jeg var også heldig - jeg har hatt vanngale flat coated retrievere. Skulle jeg slite den ut var det bare å dra til et sted med vann og peke utover. Da holdt den på en times tid i vannet med svømming og dykking og greier og underholdt seg selv, så var det bare å reise hjem igjen med lykkelig og utslitt (og klissvåt) hund etterpå

(jeg savner så sinnsykt å ha hund, det er derfor jeg babler slik i vei)

***noe helt annet og veldig nyttig som hundeeier :
Vi hadde også mye sosial trening, da trente vi lydighet ute blant folk, i gruppe. Vi trente på å gå pent ved fot, på gå forbi folk med pølsesnabb i hånda og forholde seg til løse hunder og sånt, noen frivillighet en unge i en barnevogn vi måtte forholde oss til, passere andre hunder svært nære uten å snuse borti dem, gå inn og ut av dører og opp og ned trapper og krysse gater hvor hunden smalt i sitt mens man stod og ventet på lyset, forholde seg til folk som plutselig beinfløy forbi, ungdom på skatebord og slikt. Utrolig nyttig!

[Røverdatter]

Kie: Du skrev jo at man fikk holde seg til mer folketomme steder om man ble fornærmet over høflige spørsmål om hvorvidt man ønsket å hilse på fremmede hunder. Mulig jeg har misforstått hva du mente, men det står nå sånn i innlegget ditt.

For meg hadde et slikt spørsmål fra fremmede virket helt absurd og rart, men det hadde tross alt vært bedre enn å få en løs hun overraskende i fanget sånn som jeg ofte har opplevd.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

For meg hadde et slikt spørsmål fra fremmede virket helt absurd og rart, men det hadde tross alt vært bedre enn å få en løs hun overraskende i fanget sånn som jeg ofte har opplevd.

Nettopp.
Jeg er rimelig sjenert av meg så jeg henvender meg ikke noe særlig til vilt fremmede på tur, for å si det mildt. Men om jeg tror at jeg f.eks. kan gå ut døra uten å møte på folk som faktisk gjør det, så har jeg forventninger som ikke er særlig realistiske. Skal jeg bli fornærmet over at folk har andre sperrer for når man tar kontakt enn det jeg har kommer jeg til å gå rundt og være fornærmet veldig mye og da er det kanskje lurt å heller justere forventningene og ta forbehold.

På den andre siden så er det ikke nødvendigvis alltid stas for hundeeiere at småbarnsforeldre forveksler hunden med en lekehest ungen kan henge rundt halsen på. Ikke fordi hunden nødvendigvis er aggressiv, men fordi man kanskje trener på noe, hunder helst ikke skal sittes på, dras i øret etc. Altså synes jeg det er flott at folk i det minste spør. Begge veier. Jeg ser på det som et tegn på respekt og et uttrykk for at man ønsker å ta hensyn.

[Carrera]

Jeg har opplevd at hundeeiere har spurt meg om det er greit at hunden hilser på meg eller barna, men da har det vært i nærmøter, hvor hunden av en eller annen grunn har fattet enorm interesse for oss.

For min del så har dette vært helt greit, og vi har latt hunden hilse så mye den vil. Om folk ut av det blå hadde spurt meg om hunden fikk hilse, så hadde jeg sikkert stusset, men ikke reagert negativt nei.

Jeg har i grunn utelukkende bare gode opplevelser ang hund. Både som den som møter hunder, og som den som går med hund. Spesielt positivt opplevde jeg møtene med andre hunder i perioden etter at sønnen vår ble bitt av hund. Vi drev med trening på det å faktisk kunne møte en hund ute, uten å få panikk, og du verden så masse positive og hjelpsomme hundeeiere vi møtte i denne fasen. Helt fantastisk, rett og slett.

[Røverdatter]

Bra skrevet, M^2.

Jeg vil bare poengtere at jeg kjenner hunder som jeg er glad i og som har vettige eiere. Søsteren min for eksempel, har en nydelig og flott dressert hund som aldri hopper på fremmede eller virker skremmende.

Det er alle disse andre uvettige hundeeierne som har bidratt til min etterhvert store hundeskrekk, fordi jeg har blitt veldig overrumplet og skremt ved flere tilfeller selv om situasjonen har vært ufarlig og konsekvensfri. Derfor blir jeg også provosert når Kie skriver at om man ikke ønsker høflige henvendelser fra hundeeiere så bør man kanskje oppholde seg på mer folketomme plasser. Vel, jeg ønsker meg ingen henvendelser fra hundeeiere ang. hunden - jeg ønsker å gå turen min i fred og fordragelighet og uten å være redd. Jeg har forøvrig prøvd å gå tur og jogge på mer øde steder og på tidspunkter der det ikke er så mange ute, men jaggu - vil du tro - hunder er det overalt. Jeg syns rett og slett det er dritkjipt å ikke tørre å gå ut på grunn av dette, og jeg skulle ønske jeg slapp bekymringen om løse hunder.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Derfor blir jeg også provosert når Kie skriver at om man ikke ønsker høflige henvendelser fra hundeeiere så bør man kanskje oppholde seg på mer folketomme plasser.

Joda, men det var mer ment som at om man ønsker å unngå noe jeg tror er litt uunngåelig er det mer realistisk å legge turen på steder man ikke møter folk. Samtidig tror jeg jo at folk som spør ikke har så mange andre motiver enn å sjekke om det de gjør er greit for den andre, og det er jo i grunnen en ganske ok holdning å møte andre med. Da har man jo kanskje en "hvordan er mine handlinger for de jeg møter?"-mindset som jeg foretrekker over ganske mye annet av det man realistisk sett kan støte på.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Samtidig tror jeg jo at folk som spør ikke har så mange andre motiver enn å sjekke om det de gjør er greit for den andre, og det er jo i grunnen en ganske ok holdning å møte andre med. Da har man jo kanskje en "hvordan er mine handlinger for de jeg møter?"-mindset som jeg foretrekker over ganske mye annet av det man realistisk sett kan støte på.

Men ville du like det hvis en mann du ikke kjente kom bort til deg når du var ute på tur og spurte: "Kan jeg gi deg et kyss? Jeg er veldig snill?" Jeg lurer litt på hvorfor hundeeiere vil spørre om andre har lyst til å delta i hobbyen deres. Det er liksom så merkelig påtrengende.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Men ville du like det hvis en mann du ikke kjente kom bort til deg når du var ute på tur og spurte: "Kan jeg gi deg et kyss? Jeg er veldig snill?" Jeg lurer litt på hvorfor hundeeiere vil spørre om andre har lyst til å delta i hobbyen deres. Det er liksom så merkelig påtrengende.

Hvorfor noen hundeeiere spør om sånt må du nesten spørre de som gjør det om. Ikke alle hundeeiere er like.

Fremmede menn som spør om et kyss blir litt far fetched, men åkkei... Jeg ville ha syntes det var rart, ubehagelig osv. (vi snakker jo om ganske intim kontakt) men vil allikevel ikke satt de i samme bås som fremmede menn som ikke spør, men bare tar for seg.

[Pappalille]

Jeg er generelt glad i hunder, og flink til å lese dem. Jeg liker uansett ikke å møte løse hunder, rett og slett fordi det _i seg selv_ vitner om mangel på respekt fra eiers side, og stoler jeg ikke på eiers evne til å respektere andre stoler jeg heller ikke på hunden han eller hun har trent.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Joda, men det var mer ment som at om man ønsker å unngå noe jeg tror er litt uunngåelig er det mer realistisk å legge turen på steder man ikke møter folk. Samtidig tror jeg jo at folk som spør ikke har så mange andre motiver enn å sjekke om det de gjør er greit for den andre, og det er jo i grunnen en ganske ok holdning å møte andre med. Da har man jo kanskje en "hvordan er mine handlinger for de jeg møter?"-mindset som jeg foretrekker over ganske mye annet av det man realistisk sett kan støte på.

Jeg har aldri opplevd å bli spurt om noe sånt, så for meg blir dette litt lala. Konsekvensen av å være redd for hunder blir for meg å ikke gå ut alene siden jeg er like redd for å møte dem der det ikke ferdes så mye folk. Nå bor jeg i et tettbygd strøk så det er ganske begrenset hvor jeg kan gå tur uten å møte noen uten at det blir uforholdsmessig mye hazzle.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

Joda, men det var mer ment som at om man ønsker å unngå noe jeg tror er litt uunngåelig er det mer realistisk å legge turen på steder man ikke møter folk.

Jeg må spørre igjen jeg altså, for jeg forstår ikke helt
Mener du det er uungåelig å gå tur ute der det er litt folk uten å møte hundeeiere som vil/spør om man ønsker å hilse på hunden deres?

[kie]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Jeg må spørre igjen jeg altså, for jeg forstår ikke helt
Mener du det er uungåelig å gå tur ute der det er litt folk uten å møte hundeeiere som vil/spør om man ønsker å hilse på hunden deres?

Det er uunngåelig at man møter på folk som har andre preferanser, sperrer og måter å forholde seg til verden enn en selv. Kan det hende at dette gir seg utslag som et relativt uskyldig spørsmål som ikke falt i god jord? Ja. Har man kontroll over hvilke spørsmål folk kan finne på å stille? Nei.

Trådens spørsmål var vel hva man syntes om å møte noen som går tur med hunden uten å bruke bånd slik Pelen beskrev. Og da svarte jeg altså dette og mener i grunnen det fortsatt.

Sitat:

Løse hunder som eier har kontroll på synes jeg er greit for egen del. Når det gjelder at hundene skal hilse på andre synes jeg det er noe man må avklare om er greit først.

Hvor min tålegrense går for hva jeg aksepterer av andre er ikke nødvendigvis et tegn på at jeg selv går med løse hunder og prøver å mase til meg en play date med alle jeg møter på deres vegne. Men ja. Om jeg hadde møtt på Pelen på rusletur med en liten 7-kilosbikkje svinsende rundt bena hadde jeg ikke hatt noe problem med det for egen del.

[kie]

Trening og bevissthet gjør noe med måten man går tur på også. Når jeg går tur med min hund, er det jeg som skal være "flokkleder". Det er jeg som skal først ut og inn av dører, det er jeg som skal gå foran eller ved siden av, det er jeg som starter leken og jeg som avslutter den, jeg som gir tillatelse til å hilse på andre osv. Noe er på plass. Noe innarbeides fortsatt.

Men altså; Det er mange hunder som går tur med eieren sin. Og mange eiere som ikke skjønner at lederskap faktisk er viktig for hundens ve og vel også.

[Katta]

Det er bedre med et spørsmål enn at noen bare tar seg til rette. Stort sett tenker jeg at det er greit å spørre om det meste så lenge det gjøres med respekt og i en fin tone. Hvis eieren står med hunden ved seg og barna mine og hunden åpenbart har interesse for hverandre, tenker jeg at det både for hundeeiers del og for min del er greit å ta initiativet til å spørre om de kan hilse. Hvis hunden løper bananas bortetter og hundeeier roper "ER DET GREIT AT HAN HILSER?!?" så har han allerede utvist så lite kontroll over det dyret og så lite respekt overfor meg at hvorvidt spørsmålet i seg selv er greit eller ikke egentlig er irrelevant.

[Magica]

Som alltid fremstår FP-gjengen mer reflektert enn Mann I Gata.

Jeg har hund selv, og den er alltid i bånd - hovedgrunnen er at den ikke kan være løs siden den er en jakthund. Faren er stor for at den finner noe å jakte på.

Jeg går jo ofte tur - og møter ofte hunder som er løse. Noen ganger har eieren kontroll, men det VET jo ikke jeg før vi har passert og jeg ser hvordan hunden oppfører seg. Jeg blir derfor urolig, og det er litt ubehagelig. Grunnen til at jeg blir urolig er at min hund er i bånd, og den møtende hund er ikke det. Det liker hunden min dårlig, med tanke på rang og hundespråk. Den vet at siden den andre hunden er løs, så har den mange fortrinn, og min båndhund kan da bli usikker og reise bust, knurre etc. Hvis den løse hunden blir nærgående og hundene fyker på hverandre kan jeg ikke gjøre noen ting, og det er skrekken.

[mrc]

En hendelse i dag:
http://www.nettavisen.no/nyheter/article3352438.ece

Politiet har jo vanligvis kontroll på godt trente hunder?

Og en annen i dag:
http://www.adressa.no/nyheter/sortro...cle1786836.ece

[Pelen]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Hadde jeg derimot møtt Pelen med løs hund på joggeturen min hadde jeg stoppet opp og gått rolig fram til hunden var langt forbi. Det er basert på erfaring med at løse hunder på tur med eier bjeffer mer og løper mer etter mennesker som løper enn mennesker som går rolig. Hadde jeg hatt erfaring med at hunder aldri gneldret eller løp etter så hadde jeg heller ikke reagert. Jeg aner ikke noe hundene jeg møter og forbereder meg derfor på det verste. Dypt hundebitt er gørrkjipt.

Og det er sikkert her som jeg har hatt litt overtro på meg selv. Jeg har alltid sett an den jeg har møtt på denne veien, har jeg sett tendenser til at noen reagerer som du skulle ha gjort så skulle jeg på en gang ha ropt inn hunden min. Men det er jo egentlig for sent og jeg burde ha gjort det tidligere, jeg ser den nå. Hunden min hadde ignorert deg, det visste jeg, men ikke du.

Jeg vil poengtere igjen at jeg alltid ropte inn hunden min når det var barn der, muligens med unntakt om de selv hadde en hund løs.

Og jeg tror at det ligger mye i det somm^2 skriver om de som er profesjonelle og vi andre som skal gjøre alt samtidig.

Er det noen som har sett noen oversikt hvor det er hundeparker i Oslo?