Statskirken opphører i dag

[nokon]

Her var det mykje synsing på snervert grunnlag. Eg prøver å kommentere litt av kvart her, for denne saken har eg lese ein del om.

For det første: for mindre tabloide innfallsvinkler til denne saken, anbefaler eg søkeordene kirkeforliket. Heile avtalen kan lesast her: http://multimedia.api.no/www.vl.no/a...l_1826620a.pdf . Dei viktigaste endringene er

• Utnemning av biskopar, prostar etc. blir flytta frå regjering til kyrkja.
• Staten skal framleis finansiere kyrkja og kyrkja skal vere ein del av den offentlege forvaltninga vidare.
• Kyrkja skal framleis ha ein særstilling i grunnloven, men andre livssyn og trussamfunn blir sidestilt med kyrkja.
• § 2 blir endra til: ” Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.” Det betyr at "evangelisk-luthersk" (som er den "norske" retninga i kristendommen, blir fjerna og at den humanistiske arva blir likestilt med den kristne, samtidig som menneskerettane får større plass.
• Finansieringsordning og gravferdsordning blir vidareførte, medan det skal oppnevnast eit utval som skal utrede andre seremoniar.
  

Endringane er små, og den største praktiske konsekvensen er dette med utjevning av biskopar. Grunnlovsendringa åpner derimot for andre endringar i lovverket. Det betyr at fridagar etc. ikkje blir berørt i første omgang.

For det andre: RLE-faget er forkortinga for religion, livssyn og etikk. KRL-faget blei ikkje godkjend av menneskerettsdomstolen i Haag. Det nåverande faget dreier seg om religion, då kristendommen som kulturarv og andre religionar, andre livssyn og filosofi og etikk. Dette er ein viktig del av allmennkunnskapen, fordi vi lever i eit stadig meir fleirkulturelt samfunn og fordi kunnskap skaperforståing og bryt ned fordommar.

For det tredje: folk har rett til fri på religiøse høgtidsdager, uavhengig av religion, både i skule og arbeidsliv.

For det fjerde: nokon spør om barne-/voksendåp. Dette er ein omfattande teologisk debatt. Katolisisme og luthersk kyrkje praktiserer barnedåp, noko som er begrunna i det Jesus sa om at små barn skulle komme til han. Noko av symbolikken bak barnedåpen går på at tru er ei gåve ein får i dåpen, utan at ein kan gjere noko for det. Det er altså ikkje gjerningsbasert. Motstandarane av dette, pinsebevegelsen og baptistane praktiserer "dåp av truande". Dei kritiserer barnedåpen, fordi barnet ikkje kan ta eit kunnskapsbasert val på kor vidt det skal døypast eller ikkje. Dette er ei av dei største teologiske skillelinjene mellom dei ulike kyrkjesamfunna.

[Plipp]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Her var det mykje synsing på snervert grunnlag. Eg prøver å kommentere litt av kvart her, for denne saken har eg lese ein del om.
.

Jeg synes ikke det har vært så mye synsing, egentlig? Heller en god del spørsmål.


Når det er sagt, så synes jeg det er på tide at det skjer noen i saken. Stat og kirke hører definitivt ikke sammen i min idealverden. Det ser ikke ut som det får så stor betydning, det som skjer, i første omgang. Men kanskje kan vi se en større endring innen ikke altfor lang tid. : håper:

[Daisy]

Jolie, hvis man døper seg tar man jo et aktivt valg. Hvis man blir døpt så gjelder det små barn som blir aktivt valgt for.

[Hyacinth]

Komma, Daisy. Komma!

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Daisy, her.

Jolie, hvis man døper seg tar man jo et aktivt valg. Hvis man blir døpt så gjelder det små barn som blir aktivt valgt for.

Ja, jeg skjønner det. Jeg bare lurte på om menigheter som praktiserer voksendåp kategorisk anses som ytterliggående menigheter. Man har menigheter her i byen som praktiserer voksendåp, men de er medlemmer av DNK via Normisjon.

Jeg har ikke døpt barna mine. De får velge selv når den dagen kommer. Jeg kommer til å la meg døpe igjen om det blir den veien jeg ender opp på med tida.

[Daisy]

Ja jeg vet ikke helt hvordan eg skal begynne å svare på den der Malama.

Det får være opp til de kristne og ikke meg å mene noe om hvem de vil inkludere. Det er vel egentlig noe jeg bekymrer meg for i hht denne løsrivelsen da.

Jeg bare synes det er rart at noen vil si at "jeg er ikke kristen, men jeg bruker kirken til å døpe mitt barn". Man står jo og lover å bringe opp barnet i kristen tro?

[Guava]

Jeg tok et aktivt valg, men døpte meg ikke. Jeg kunne gjort det, men ikke i kirken. I kirken er man alltid passiv i forhold til dåpshandlingen også der man aktivt har valgt det selv. Å la seg døpe er noe ganske annet enn å døpe seg.

[Guava]

Jolie... I noen veldig spesielle menigheter døper man seg selv og gjerne om igjen og om igjen. I de fleste kristne trossamfunn er det andre enn en selv som forretter dåpshandlingen.

[jolie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jolie... I noen veldig spesielle menigheter døper man seg selv og gjerne om igjen og om igjen. I de fleste kristne trossamfunn er det andre enn en selv som forretter dåpshandlingen.

Der svarte du jo egentlig på det jeg lurte på i forrige innlegg. :P

[Guava]

Påsken i norske hyttefolks betydning er noe annet enn påskehøytiden i religiøs forstand. Jeg tror halve onsdagen og 2 påskedag er mer " hellig" for førstnevnte gruppe.

[Tallulah]

Halve onsdagen er det da slett ikke noen offentlig fridag i Norge.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Halve onsdagen er det da slett ikke noen offentlig fridag i Norge.

Bare halvveis. Det er dyrt å betale folk etter kl 12.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Bare halvveis. Det er dyrt å betale folk etter kl 12.

Næsj, jeg har hatt mange jobber hvor dette har vært en helt normal arbeidsdag, med helt vanlig lønn.

[Daisy]

Ja, tror det er normal arbeidsdag altså. Men i min forrige jobb hadde vi to halve fridager vi kunne benytte til lille julaften og onsdag før påske.
I nåværende jobb er dette vanlige arbeidsdager uten ekstra betaling.

[Guava]

Jeg trodde det var temmelg vanlig å ha krav på 50% overtid etter 12 den onsdagen. Det gjelder i søle fall en god del offentlig ansatte+ en del industribedrifter.

[Daisy]

Ikke i det private. Jeg tar fri med lønn uansett da, men har ikke KRAV på det.

[Niobe]

I det private varierer det, hvertfall.

[gajamor]

For min del kunne man gjerne gjort alle de religiøse helligdagene flytende, med unntak av jula og 17. mai. De er viktige høytidsdager for veldig mange, og de har et innhold selv om man fjerner de kristne delene av det.

Himmelsprettfri tror jeg jeg ville flyttet til kvinnedagen. 1. mai blir værende som fridag for meg, og så kunne jeg feiret alle de nordiske nasjonaldagene.

(Og for de som vil protestere på at 17. mai er kristent: dere har ikke vært med på 17. mai-feiring på Sunnmøre).

[Tallulah]

Nope, ikke i det private. Og på min siste offentlige arbeidsplass jobbet vi til 14 den onsdagen.

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nope, ikke i det private. Og på min siste offentlige arbeidsplass jobbet vi til 14 den onsdagen.

Jeg sjekket hovedtariffavtalen som gjelder for kommunalt ansatte og der står det at man på julaften, nyttårsaften, onsdag før skjærtorsdag så skal man jobbe til 12, når man har vanlig dagarbeid. Jobber man lengre enn det så skal man ha godtgjøring for det.
Nå fant jeg ikke den nyeste avtalen, men jeg er rimelig sikkert på at akkurat dette punktet er endret. Også faren min som jobbet i forsvaret jobbet etter dette.