Lærling med 400 000,- i startlønn

[GinaK]

Til sammenligning.
I bransjen jeg jobber i så er startlønn for lærlinger 122,45 i timen. Etter 6måneder går de opp til 128,55,- Dette er kun grunnlønnen.
To år på skole og de er da 19år gamle.
De får alle tillegg som andre i bransjen og går opp ganske mye etter fagprøven.
De tjener da lett 40.000,- i måneden som nyutdannet + diett og det blir endel overtid på de som reiser endel.
Da jeg var ung så tjente frisørlærlinger ufattelig dårlig. Aner ikke om det er sånn fortsatt og håper de tjener bedre som utlært nå.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Jeg ser den, så jeg omformulerer. Hva skal til for å tjene under 100K for en bonde med 150% arbeidsbelastning? Og hva er det som gjør at man da ikke velger seg bort?

Det lurer jeg også veldig på om dagen...

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Bøndene hadde en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 485 000 kroner i 2010. I Vestfold og Akershus lå gjennomsnittslønna på rundt 600 000, mens i Finnmark lå den på rundt 400 000.

Ja, og det er da iberegnet annen inntekt. Så om en lærer sitter i kassa på REMA på kveldstid så ville det trukket lærer lønna oppover

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

En bonde er også selvstendig næringsdrivende og kan ta ut det en vil i lønn og investere det en vil i redskap, dyr og opprusting av gården. I tilleg får de momsfritak for alt kjøpt til gårsdriften, gode lån i Landbruksbanken, tilskudd til drift, rabatt på kjøttvarer og ellers en del andre goder jeg ikke husker i farten. En bonde jobber glatt 150%, men at årsinntekten kun er på 100K er nonsens eget valg. De bøndene som driver gårsdrift de ikke kan leve av gir seg som bønder, det viser da alle tall om norsk landbruk.

Dette var jammen mye tull på en gang. De som ikke greier å leve av det (= de aller fleste) jobber ved siden av og sliter seg enda mer ut. Men ja, mange gir seg og det foregår en stille død innen norsk mat produksjon ingen bryr seg om. Men NNN har våknet og ser at 100.000 arbeidsplasser står på spill.
Mens staten turer fram og tror at unge i 2012 vil jobbe rævva av seg for knapper og glansbiler. Vel, produksjonen sier noe annet. Bla smørkrisa i fjor høst som de fleste husker. Det mange ikke vet er at vi nå har en underdekning av storfekjøtt på 20%. Som dekkes opp av import.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Koko, her.

Hvordan er det teknisk mulig?

Vi har 3,7 årsverk delt på to mennesker. Og det vi tar ut i "lønn" for det er 380.000 TILSAMMEN.......

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Selv om snittet er høyere, så må nødvendigvis noen ligge under.

Ja, og det som er synd er at man kan tjene greit på vei ned. Dvs på tur mot nedlegging. De unge, som har investert og har høy arbeidsbelastning og mye gjeld, de må jobbe fullt og vel så det ved siden av for å i det heletatt greie å betjene gjelda.

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Omtrent alt det 007 ramser opp gjelder alle næringsdrivende, ikke bare bønder. Tror ingen kan ta ut det de vil i lønn, det er nok for de fleste en grense for hvor god inntjening de/foretaket har.

Men denne tråden handlet kanskje mest om lønnsmottakere.

Det er ingen her som har vondt av litt realitetsorientering i forhold til andre grupper også.

[amo]

Opprinnelig lagt inn av GinaK, her.

Til sammenligning.
I bransjen jeg jobber i så er startlønn for lærlinger 122,45 i timen. Etter 6måneder går de opp til 128,55,- Dette er kun grunnlønnen.
To år på skole og de er da 19år gamle.
De får alle tillegg som andre i bransjen og går opp ganske mye etter fagprøven.
De tjener da lett 40.000,- i måneden som nyutdannet + diett og det blir endel overtid på de som reiser endel.
Da jeg var ung så tjente frisørlærlinger ufattelig dårlig. Aner ikke om det er sånn fortsatt og håper de tjener bedre som utlært nå.

Lærlingelønninger er ikke regulerte.
Grunnregelen er at lærlinger skal ha minimum en fagarbeiderlønn (nyutdannet) fordelt på to år. Det vanligste er 30% første halvår,så 40%,så 50%, og det siste halvåret 80%. Men igjen så er det etterspørsel og rom for å forhandle seg frem til bedre vilkår. Noen har 50 % begge årene ol.Feks. kan to frisørlærlinger ha en enorm forskjell i lønn i ulike firmaer.

527000 etter seksten år som lærer er ikke ufattelig langt unna hva en ingeniør tjener etter like lang tid.

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

527000 etter seksten år som lærer er ikke ufattelig langt unna hva en ingeniør tjener etter like lang tid.

En lærer tjener ikke det - en lektor med tilleggsutdanning tjener det.

[oslo78]

Jeg har lyst til å poengtere at jeg er fornøyd med lønna mi, ca 400000 etter 10 år. Jeg er ikke fornøyd med lønna mi sett i forhold til antall timer jeg må bruke for å få gjort arbeidsoppgavene mine og skulle ønske vi heller streiket for å få færre elever pr lærer.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

527000 etter seksten år som lærer er ikke ufattelig langt unna hva en ingeniør tjener etter like lang tid.

"Lærer" er relativt. Topplønn på 527 000 kr er for lektor m/tilleggsutdanning, altså min. master + ett års tilleggsutdanning. Her er minstelønnstabellen:

Lærer
335 300
351 100
359 700
377 000
421 200
Adjunkt
368 400
379 400
391 500
405 000
446 600
Adjunkt (m/tilleggsutdanning)
384 900
396 500
409 800
426 300
470 000
Lektor
402 700
410 100
424 600
451 700
503 600
Lektor (m/tilleggsutdanning)
416 800
423 200
439 700
466 900
527 000

Ansiennitetsstigen er 0, 4, 8, 10, 16.
Lærer er treårig høgskoleutdanning (gammel modell), adjunkt er fireårig, adjunkt m/tillegg er 4+1, lektor er master, lektor m/tillegg er master+1 .

For å presisere.

En ingeniør som etter seksten år fortsatt er en ingeniør tjener ikke 527000. En sånn ingeniør skal være glad om han har en jobb i det hele tatt. En ingeniør har etter seksten år opparbeidet kompetanse som tilsvarer en master i praksis - minst. Og da er lønningene sammenlignbare.

En ingeniør som ikke utvikler seg er ikke salgbar vare.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

For å presisere.

En ingeniør som etter seksten år fortsatt er en ingeniør tjener ikke 527000. En sånn ingeniør skal være glad om han har en jobb i det hele tatt. En ingeniør har etter seksten år opparbeidet kompetanse som tilsvarer en master i praksis - minst. Og da er lønningene sammenlignbare.

En ingeniør som ikke utvikler seg er ikke salgbar vare.

Huh? Snakker du om formalkompetanse nå? Altså at ingeniøren din videreutdanner seg? For alle opparbeider seg erfaringskompetanse etter mange år i jobben, altså. I prinsippet, i hvert fall.

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Huh? Snakker du om formalkompetanse nå? Altså at ingeniøren din videreutdanner seg? For alle opparbeider seg erfaringskompetanse etter mange år i jobben, altså. I prinsippet, i hvert fall.

Nå får dere bestemme dere. Tilsvarer en lærer med seksten års erfaring en adjunkt eller ikke?
En ingeniør med seksten års erfaring tilsvarer definitivt en siving.mhvilket også gjenspeiles i lønn - det er ikke forskjell på ingeniøren og sivingen mer etter så mange år.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Nå får dere bestemme dere. Tilsvarer en lærer med seksten års erfaring en adjunkt eller ikke?
En ingeniør med seksten års erfaring tilsvarer definitivt en siving.mhvilket også gjenspeiles i lønn - det er ikke forskjell på ingeniøren og sivingen mer etter så mange år.

En lærer med et års erfaring er en adjunkt og en lærer med 35 års erfaring er en adjunkt. Skjønner ikke hva du lurer på? Adjunkt tilsvarer 4 års utdanning og har ingenting med erfaring å gjøre. Har man hovedfag, blir man lektor og får en ganske annen lønn - uansett erfaring.

Lærere med 3 års utdanning er en utdøende rase siden det er 20 år siden utdanningen ble fireårig.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Nå får dere bestemme dere. Tilsvarer en lærer med seksten års erfaring en adjunkt eller ikke?
En ingeniør med seksten års erfaring tilsvarer definitivt en siving.mhvilket også gjenspeiles i lønn - det er ikke forskjell på ingeniøren og sivingen mer etter så mange år.

Jeg vet ikke hvem "dere" er, men her på kontoret mitt er jeg i hvert fall helt alene. Og nei, en lærer (som har treårig utdanning) blir ikke en adjunkt selv om han har jobbet i 16 år. En adjunkt har fireårig utdanning.

Jeg ser at dette ble umulig å forstå. Jeg skrev adjunkt istedenfor lektor. En ingeniør ville nok skjønt hva jeg mente.

[oslo78]

En lærer med hovedfag er en lektor i de sekundet den er nyutdannet, akkurat som etter 16 år. At man etter 16 år har opparbeidet seg enormt med erfaring, gjør ikke at man stiger fra lærer til adjunkt eller lektor - man må ha utdannelsen i bånn.

Akkurat som en ingeniør er en ingeniør og en sivilingeniør er en sivilingeniør - uansett hvor mye erfaring ingeniøren kan legge på bordet etter hvert. Men det ser ut til at du mener at en ingeniør tar igjen sivilingeniøren i lønn etter hvert fordi erfaringen spiller inn på lønna?

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Smilefjes, her.

Nå får dere bestemme dere. Tilsvarer en lærer med seksten års erfaring en lektor eller ikke?

Om jeg bytter ut det feilskrevne ordet ditt i sitatet, er svaret fortsatt "Nei".

[Candy Darling]

Jeg skal love seg, zulu, jeg sutrer aldri uprovosert, aldri til sjefen min og aldrialdri til mr. Corporate Head som skal ha review på en ukes varsel (noe som medfører dagognattjobbing for 20 mennesker for 10 min headlines). Og jeg streiker ikke, og forhandler min egen lønn.

Bottom line er at mange jobber mye og ugunstig, noen gjør det for mer lønn, noen for mer fri og noen får ingen av delene.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg skal love seg, zulu, jeg sutrer aldri uprovosert, aldri til sjefen min og aldrialdri til mr. Corporate Head som skal ha review på en ukes varsel (noe som medfører dagognattjobbing for 20 mennesker for 10 min headlines). Og jeg streiker ikke, og forhandler min egen lønn.

Bottom line er at mange jobber mye og ugunstig, noen gjør det for mer lønn, noen for mer fri og noen får ingen av delene.

Ein av dei største skilnadane mellom privat og offentleg sektor er jo nettopp dette at i privat sektor er det rom for individuelle lønnsforhandlingar. Det er det ikkje i offentleg sektor. Der er det fellesforhanlingar.

[mrc]

Opprinnelig lagt inn av bai, her.

Ein av dei største skilnadane mellom privat og offentleg sektor er jo nettopp dette at i privat sektor er det rom for individuelle lønnsforhandlingar. Det er det ikkje i offentleg sektor. Der er det fellesforhanlingar.

Ikke nødvendigvis.

[Dronningen]

Innen utdanningssektoren endrer man ikke tittel ut fra erfaring, spesielt ikke om man jobber innenfor det samme. Men man kan f.eks. søke om å bli kommisjonsvurdert basert på dokumentasjon av praksis, for å kunne få en annen tittel, f.eks. lektor/førstelektor om man ønsker å endre beite, og jobbe på et høyere nivå. Men i utgangspunktet endrer man ikke tittel bare pga. lang fartstid.

Jeg jobber i det offentlige, og i tillegg til oppgjør i mai, er det lokale lønnsforhandlinger om høsten (hver ansatt må søke hver for seg), samt at man kan søke ekstraordinært om endring av lønn hvis arbeidsoppgaver og ansvar har endret seg vesentlig siden man startet (2.3.4 forhandlinger).