Alkoholforbruk - hva regner du som "normalt"?

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Hvorfor "hører det med"? Det er denne 1-1-sammenhengen mellom "sosialt" og "alkohol" jeg sliter med, på samme måte som jeg sliter med at en del familier automatisk må ha "kosemat" når de skal "kose seg". Man kan ikke bare "kose seg" med spill foran peisen. Det må boller og kakao til.

Hos oss er begrepet "kose seg" 100% relatert til mat. Så eg er like ille der.

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

At det hører med for deg, eller at det hører med til den sosiale sammenkomsten per se, sånn at det er rart/upassende at noen ikke drikker?

Nei, absolutt ikkje. At det høyrer med (og ja, det er et teit begrep) at det blir servert. Ikkje at det er rart/snålt/upassande/teit at nokon seier nei.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det må du selvsagt ha lov til. Men jeg vil altså påstå at det ikke er noe mer problematisk å ville ha alkohol for smakens del, mer enn for det sosiale, enn omvendt. Egentlig så tenker jeg at det ligger en kobling "alkohol er til for beruselsens del, hva er ellers poenget?"-tanke i den der "ikke drikke alene"-greia, som er minst like problematisk.

For meg heng smak og beruselse tett sammen i grunn. Eg gjer jo litt av det samme med mat. Når eg er aleine heime så lage eg sjeldent GOD mat til meg sjølv. Eg har aldri sagt det er problematisk, det var det Candy som sa altså.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Taxi er også offentlig transport, Poly. Kollektivtransport også, hvis man er mer enn én.

Ja, JEG syns jo det. Men min mann kommer ikke på tanken en gang. I hans familie vekker de heller en slektning mitt på natten for å bli kjørt til sykehus, for eksempel, heller enn å ringe taxi. De ble veldig forundret da jeg spurte hvorfor det.

[Candy Darling]

Det sa jeg IKKE, det, såh!

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, JEG syns jo det. Men min mann kommer ikke på tanken en gang. I hans familie vekker de heller en slektning mitt på natten for å bli kjørt til sykehus, for eksempel, heller enn å ringe taxi. De ble veldig forundret da jeg spurte hvorfor det.

Drosje (som det heiter her. Ringe du til taxi her i bygda får du en Per-Leif på tråden som svare med "Dråssje". ) er jo for fintfolk, Polyanna! Eg har blitt litt bedre da. Men for min kjære, som er erkesunnmøring, sitte det langt inne i bruke slikt.

[Polyanna]

Candy sa det visst ikke hun heller, en gang, så vi argumenter visst mot stråmenn her.

[Tussa]

Jammen har ikkje denne formiddagen på kontoret i haustferiemodus gått som en vind i dag. Alkohol og samsoving, jej!

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Candy sa det visst ikke hun heller, en gang, så vi argumenter visst mot stråmenn her.

Men det er skikkelig kjedelig. Så vi kan seie at Candy sa det.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, JEG syns jo det. Men min mann kommer ikke på tanken en gang. I hans familie vekker de heller en slektning mitt på natten for å bli kjørt til sykehus, for eksempel, heller enn å ringe taxi. De ble veldig forundret da jeg spurte hvorfor det.

Sånn er det med det med en av de gamle i min familie. Det er ikke måte på hvor mye styr som skal lages for å slippe å ta taxi. Det er type 7 minutter å kjøre til jernbanen og da må man organisere og styre i gang hele familien for å få kjørt en bil dit og hentet den før et visst klokkeslett så det ikke skal blir parkeringsavgift og hva_har_du. Å få noen til å kjøre fra nabokommunen klokken fem om natten for å bringe vedkommende til samme jernbane har også forekommet. Det henger overhodet ikke på greip, men det nytter ikke å si noe heller.

Vi er ikke vestlendinger resten av oss, men denne personen må jo ha noen sunnmørske aner eller et eller annet.

[Lykken]

Har ikke lest hele tråden ennå.
Mitt alkoholforbruk anser jeg som normalt, ihvertfall i forhold til mine venner og omgangskrets. Jeg kan godt ta et glass vin eller to midt i uken og jeg kan drikke mye på fest. Som regel blir det drukket mye på festene våre. Jeg er litt enten eller. Det kan sikkert oppleves som drikkepress når alle er litt der at man liker å bli på en snurr. Men forrige lørdag hadde vi en som kjørte, en som var gravid, en som ikke pleier å drikke noe særlig og oss resten som tar et glass og ti.
Jeg er vokst opp med en ganske måteholden mor og en far som drakk "vanlig". De hadde fester med alkohol og de kunne drikke vin til maten og konjakk til kaffen, men aldri fyll. Og aldri bråk og spetakkel hvis vi ungene var med på festen. Men jeg husker høye latterstemmer og klirring av glass og dansing uten at jeg har fått traumer av alkoholbruken.

[Kirsebær]

Jeg kan fint drikke alene. Noen ganger vil jeg ikke være sammen med mine folk. Da kan jeg dra alene til byen på formiddagen, ta en pils til maten, dra på en eller annen kneipe og drikke øl og lese bok helt til noen ukjente dumper ned på bordet mitt.
Det er stas, syns jeg.

[Magica]

Jeg er oppvokst med mye alkohol, i alle mulige sosiale sammenhenger som likør til kaffen på søndager samt drinker og vin hver helg.

Selv for min del har dette variert gjennom åra, jeg drikker nok moderat vil jeg si.

Jeg og min kjære drikker gjerne vin fredag eller lørdag, av og til begge, noen helger ikke. Vi deler som regel ei flaske vin, hvis det er fredag sovner vi vel ofte før den er tom.

Jeg drikker vin på jentefester i helgene, men dette skjer jo bare noen få gangeri året. Jeg drikker gjerne vin til mat på ferie og på jobbreiser der det passer seg.

Ungene er nå 9 og 11, og jeg kan godt ta meg et rødvinsglass mens de er våkne.

Har alkoholisme i familie med smugdrikking, så da banner jeg på at jeg heller står for at jeg koser meg med et glass vin så ungene ser det, enn drikking i smug.

Min kjære er vininteressert og vi har vinkjeller med over 250 flasker. Stas! Drikker bare god vin.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

For meg er vin til mat nesten like viktig som sjølve maten. Eg trur eg hadde trivast veldig dårlig med å ha en mann som ikkje deler denne interessa med meg. For meg er det å dele ei flaske vin med kjæresten svært god kvalitetstid.

Ser den. Selv er jeg omvendt, hadde ikke kunnet være med en mann som måtte drikke vin til mat eller i andre sammenhenger. Både jeg og mannen min er avholds, og alkohol blir aldri servert til middagsgjester her i huset. Allikevel har vi drøssevis med middagsselskaper i året, ingen har heldigvis sagt noe negativt om det. Vi har Munkholm på julaften da, om noen vil ha det, men DER går grensa.

[Ole Brumm]

Alt for sjeldent!
Jeg drikker et glass vin eller to til maten en gang i blant, det varierer veldig hvor lang tid det blir i mellom, plutselig er det to glass fredag og lørdag også går det en mnd til neste gang (eller mer). Jeg kan også ta meg en rusbrus bare fordi jeg har lyst på en kveld. Drikke mer enn to enheter gjør jeg ytterst sjeldent, kanskje to ganger i året på spesielle anledninger eller fester og det er sjelden jeg blir full.

[Benzo]

Jeg drikker sjelden alkohol. Når barna blir større og sover litt lengre, skal jeg nok unne meg litt mer. Jeg sover svært dårlig etter å ha drukket alkohol, selv ett glass vin kan føre til at jeg våkner etter et par timers søvn og blir liggende søvnløs.

[Syrin]

Har, som Heilo (trådstarter), vokse opp i ein heim med foreldre som tok eit sterkt, uttalt ikkje-religiøst standpunkt mot alkohol. Det same gjald røyking forresten. Og narkotika. Det var del av samme pakken. Menneske som drakk alkohol (uansett mengde) var sett ned på som svake og dumme. Ingen likte det egentlig - dei drakk kun for å ikkje skille seg ut.

Nåvel, eg drakk ikkje i oppveksten - kunne aldri ha falle meg inn. Eg opplevde den eine veninna etter den andre snøvlande i grøftekanten. Og med min ballast heimefrå, så mista eg litt av respekten for dei, og eg fekk om mulig enda mindre lyst til å drikke. Skrekken for å miste kontrollen over seg sjølv var veldig stor. Eg syns det var skammelig (og igjen -dette kom av arven frå mine foreldre). Folk rundt meg på eigen alder syns eg var VELDIG rar - for ikkje var eg kristen, og ikkje drakk eg. På to sekund blei ein stempla som sær og kjedelig. Og gløymt. Når eg blei 18 blei eg den evige sjåføren. Etter nokre episodar der eg prøvde å hjelpe sørpe fulle venner heim gadd eg ikkje meir og slutta å dra på festane. Det var dørgande kjedelig ettersom folk blei fulle. Eg kjende berre avsky, og var og lei av å måtte forklare meg. Dessutan var eg jo berre ein nyttig idiot. Den gråaste musa i bygda. Eg ville heller lese bøker heime enn å gå på dans.

Friheten ved å flytte vekk og begynne å studere var fantastisk - folk møtte meg som eit normalt menneske. Studentfestane kunne vere harde, men folk var meir tolerante - dessutan la vel ikkje så mange merke til at glaset eg blei servert forsvann på mystisk vis i ein krok. Eg hadde det kjekt på fest, i alle fall før folk blei sørpe fulle. Der var diskusjonar og absurditetar, musikk og dans, og masse vennskap. Eg drakk min første øl som 25-åring, og syns det smakte godt. Etter det har eg blitt veldig glad i vin også. Eg drikk aldri meir enn ei øl eller to glas vin. Då kjenner eg at hovudet har endra seg, og da vil eg ikkje meir. Eg har aldri vore full - og vil aldri i verden bli det heller. Eg kan like gjerne drikke på ein onsdag som ein lørdag. Det gjer meg ingenting om ungane ser meg drikke vin eller øl.

Eg har framleis aversjonar når folk blir snøvlefulle. Beklagar.

Mannen drikk om mulig mindre enn meg, men har fått sin kvote i oppveksten.


Eg har aldri drukke vin eller øl slik at mine foreldre ser det, men dei har sett at vi har flasker. Det er aldri blitt kommentert.

[Maverick]

Jeg har nok et forholdsvis høyt alkoholforbruk. Det viser seg at jeg er veldig, veldig glad i vin, både som smaksopplevelse og som skuldersenker. Det er slett ikke uvanlig å drikke et glass vin på kvelden, også i ukedagene, i det Maverickske hjem.

Jeg kan vel også havne i en og annen grøftefyll, men det begynner å bli lenge siden sist. Tidligere hadde jeg et mye høyere alkoholforbruk. Noe pga. bransjen jeg jobber i, og noe pga. virkelighetsflukt. Det var ikke spesielt heldig, og jeg tok grep.

De senere årene har jeg vært svært bevisst på å velge å ikke drikke, eller drikke minimalt, i settinger hvor jeg tidligere ikke begrenset meg. Det er utvilsomt problematisk å jobbe i en bransje hvor det er fullstendig normalt å se sine kunder, kolleger og andre kontakter sørpedritings med jevne mellomrom, det er bare å innrømme.

[nolo]

Jeg drikker både alene og sammen med andre, og nesten bare vin. Øl begrenser seg til uterestaurant, og hvor ofte skjer det her på Vestlandet, liksom? Sprit drikker jeg aldri. Denne uken har jeg drukket vin sammen med venninner en tirsdag, vært på quiz med venner og drukket kaffe og Claustaler fordi jeg ville kjøre hjem, og drukket vin her hjemme med mannen i går kveld.

[Divine]

Jeg regner mitt forhold til alkohol som veldig avslappet. Siden jeg har et vanskelig forhold til mat, og tenker mat hele tiden, er det deilig å vite at jeg ikke føler det på samme måte når det gjelder alkohol. Jeg er nesten aldri ute på byen, men drikker gjerne vin til maten ute. Hjemme deler mannen og jeg ei flaske vin eller to i helgene, og noen ganger tar vi oss et glass på ukedagene. Noen ganger drikker jeg ikke opp glasset engang. Jeg drikker gjerne dette glasset foran ungene. Jeg har ingen problemer med det.

Jeg er oppvokst i et hjem nesten uten alkohol. Det har ALDRI vært servert alkohol i festlige lag. Det eneste jeg husker er at stefaren min noen ganger tok seg én øl på lørdagskveldene. Mamma liker ikke alkohol, og stefaren min syntes ikke noe om at det skulle drikkes foran oss ungene. Jeg husker hvor sjokkert jeg var da jeg var seksten og hjemme hos en kamerat og så foreldrene hans komme krabbende opp trappa, så fulle var de. Jeg trodde ikke "normale" foreldre holdt på sånn, men ingen andre så ut til å fortrekke en mine.

[shute]

...

[Mariss]

Jeg drikker endel vin. Kanskje 1-3 glass flere ggr i uka. Om det er "normalt", som du spør om i overskriften, vet jeg ikke....men jeg er halvt fransk så for meg og den franske storfamilien er det normalt.