Er mor stort sett logistikkansvarlig og organisatoren i familien?

[AprilRyan]

Et tips som gjør meg og mannen samkjørte er felles kalender på mobilen. Da legger vi inn alt mulig av avtaler og påminnelser og begge har tilgang og kan redigere.

[IzziCreo]

Nei, sånn er det egentlig ikke her. Mannen ordner egentlig det meste. Men jeg tror nok det har blitt mer slik fordi jeg ble kronisk syk for 5 år siden, og da falt alt på ham. Men det er aldri så ille at det ikke er godt for noe, for han har blitt mye mer outgoing og "ordnete" etter det Han fikser og trikser, ringer andre foreldre for avtaler, henter og bringer, handler inn gaver til bursdager, sjekker ransler og meldemapper, lekser etc. Han rydder huset, men jeg har sagt at han ikke får ta klesvasken. Ikke fordi han ikke mestrer det, men noe vil jeg ha som jeg gjør fast også. Det er nemlig kjipt som fy å ikke kunne bidra like mye som man vil og ønsker Han kjøper forresten ikke klær, men hadde han måttet så hadde han gjort det.
Så spørsmålet er om det hadde vært likedan om jeg hadde vært frisk?! Tja, han er suveren på alle måter, men kanskje ikke jeg hadde tillatt ham like mye?! Jeg er egentlig en som liker å styre og ordne, og jeg gjør det fortsatt når jeg kan

[Adrienne]

Mannen min er minst like mye logistikkansvarlig som det jeg er. Jeg kunne glatt reist bort en uke eller tre og hjemmet hadde vært minst like ryddig, kjøleskapet like innholdsrikt og klesvasken like ren som før jeg dro. Vi deler på hvem som har kontroll på hva til enhver tid, men begge to er fullt ut i stand til å ta over hele ansvaret om det skulle bli nødvendig.

I går var jeg ute på middag med venner og kom veldig sent hjem, og mens jeg var borte hadde han orget hus, hatt med unger på julegrantenning, lagt barn og så pakket inn og hengt opp 48 kalendergaver. Det eneste han ikke hadde gjort var å stille vekkerklokken min etter at vaskehjelpen hadde nappet ut strømmen på den, så det holdt på å gå galt i dag morges.

[Anne C]

Hvis jeg ble borte en uke så hadde mannen klart seg helt fint, men det er ikke sikkert det hadde sett så ryddig ut, eller at de hadde rene klær. Alle mannebeina jeg bor sammen med har en lei tendens til å slippe det de har i hendene rett ned der de måte stå. For så å aldri se det igjen før jeg har vasket det eller ryddet det dit det skal.

[Maverick]

Jeg er statsminister. Fair enough, det er mine barn. Mannen gjør de tingene jeg delegerer til ham, (og ellers husarbeid etter innfallsmetoden), og hvis jeg må jobbe sent eller noe annet skjer slik at jeg blir fraværende, vet han godt hva som skal til av lekser, hvem som skal hentes hvor og når og matpakkelaging og middag og denslags.

[Blå]

Jeg tenkte egentlig mest på langtidsplanlegging. Hva skal vi gjøre i julen, hvor og når skal vi på ferie, når er det søknadsfrist til kulturskolen, ogsåvidere.

Og økonomiplanlegging. Det er stort sett meg som er i nettbanken, betaler regninger og setter inn ekstra penger på sparing eller lånet.

Vanlig familiedrift tar mannen like stort ansvar for som meg. Med unntak av matinnkjøp. Det er bare meg som kjører bil så jeg storhandler og pleier å ta ansvar for å fylle på med melk og brød. Han handler bare mat om han får beskjed om det.

[Einhyrningur]

Vi organiserer ganske mye begge to. Han er nok unntaket som bekrefter regelen.

[Synnemor]

Før pleide mannen si at jeg var adm.dir. i Synnemorfamilien mens han var finansminister. Etter at jeg skiftet jobb er hans finansministerstilling truet, men adm.dir. jobben min består av en eller annen grunn.

Mannen er flink til å gjennomføre arbeidsoppgaver i heim og når det gjelder unger, men det er jeg som står for planlegging og organisering og sier hva som må gjøres. Grunnen er ikke at han ikke klarer det, men han sier han ikke gidder bruke tid på det fordi han vet jeg har full kontroll på det som skal skje. Det har nok litt med mitt behov for kontroll å gjøre. Han er ikke like flink til å se hva som må gjøres av de mer usynlige tingene før de plutselig ER der. Å vaske en skitten bil er intet problem, ei heller måke snø eller klippe gress. Det er nemlig oppgaver man SER trenger bli utført. Å planlegge hvordan man koordinerer det å få tre unger i hver sin bursdag (med gaver!), to på overnatting samtidig som man skal på to håndballturneringer på hver sin side av fylket neste dag (vår helg denne uka..), not so much. Han har jo fått med seg at disse tingene skal skje hver for seg, men skjønner ikke at det genererer behov for planlegging så det ikke blir kaos idet showet starter.

Han kan godt hjelpe barna med lekser, men jeg må si fra om at det må gjøres. Jeg sjekker ukeplaner og har barna prøver i løpet av uka passer jeg på at de høres i pensum flere dager før prøven. Mannen ser hva som er lekse til neste dag og prøvehøring blir da gjerne sent på kvelden dagen før.

Kort sagt kan jeg konkludere med at mannen og jeg deler ganske likt på arbeidsoppgaver hjemme, men alt som heter organisering tar jeg meg av i tillegg. Jeg bruker derfor mer tid på famile-og heimsaker enn han selv om det ikke ser slik ut utenfra.

Og ja, det er jeg som har laget julekalenderen. Kl 0200 i natt, når alle andre av dagens oppgaver var unnagjort.

[Najade]

Jeg organiserer og planlegger mest, ikke fordi jeg er veldig god på det eller liker det, men fordi det må gjøres.

Jeg irriterer meg mindre over det etter at jeg delegerte mer til mannen av rene oppgaver. Så her ser det ut som om mannen gjør mer enn meg, henter og bringer i barnehagen f.eks.
Men jeg orker ikke å både ta halvparten av alle utfører-oppgavene, og være bestiller-enhet i tillegg (litt preget av bestiller/utfører-modell i Oslo kommune).

[Inagh]

Det er, uten tvil, jeg som er logistikksjefen i vårt hjem, all den tid mannen drar på jobb før vi andre står opp og ikke kommer hjem før resten av familien er hjemme. Slik er det blitt pga pendlervei, og det er ikke aktuelt å endre noe på dette.

Sånn ellers, det er jeg som forteller hva som skal gjøres hvor, og når, i huset med. Mannen min er sveiseblind for sine omgivelser, og hadde ikke jeg tatt tak i ting, hadde ikke noe blitt gjort, enkelt og greit.

Gubben skulle gjerne tatt mer del i logistikken, og tro meg, han får sitt i helgene.

[-ea-]

Enig med Lisa. De trenger ikke bry seg, hvis dama alltid trår til og berger situasjonen for dem. Må man reie opp flere timer i forveien, det holder da å gjøre det sekundet før leggetid? Hos meg risikerer de til og med å måtte gjøre det selv, de som skal overnatte her, og det er jeg vant til hos andre også. No big deal.

[lalill]

Samboaren min blir stadig betre til å ta del i drifta, men det går ofte skeis. Han er generelt dårleg til å planleggja, og seier sjølv det er fordi mora alltid tok seg av alt så han visste at ting ordna seg. Det har ho vel eit visst behov for enno...

[Kirsebær]

-Ea- og Lisa: Mulig det er sånn mange damer har et kontrollbehov, men da tror jeg heller jeg vil se på den biten som omhandler forventet standard.

Jeg er ingen strøken familieberte med interiørkataloger og fargekodete barn. Kanskje heller noe i den andre enden av skalaen. Men jeg har jo mine tanker og syn på hvordan ting skal være. Barna skal ha rene, hele klær. Barna skal være rene. Middagen skal de fleste dagene være sunn. Osv.
For at disse standardene skal oppfylles må det planlegges. For om Poden skal være ren må noen minne ham på/hjelpe ham å dusje jevnlig mellom lek, idrett, lekser og andre ting som skjer. Og for at middagen i hovedsak skal være sunn, må vi handle inn sunn mat og planlegge måltidene. For når maten skal inntas mellom håndball, dans, lekser og voksenaktiviteter må ting være klart på forhånd.

Sambo ser ikke at hvis han skal ha tid sammen med ungene denne uken bør det skje på mandagsettermiddag. Resten av uken er full av ting som skal skje.
Siden min standard sier noe om at foreldre skal være aktive i sitt forhold til barna vet jeg dette. Jeg vil finne på noe med ungene på mandag, fordi jeg vet at det er den muligheten jeg har denne uka.

Sambo driter i om han/vi spiser ensidig eller usunt. Så han trenger ikke planlegge mat og variasjon. Min standard er litt høyere og krever altså planlegging og litt tankevirksomhet.

Kontrollbehovet øker selvsagt parallellt med forventet standard.

[Gaia]

Nå måtte jeg tenke gjennom, og svaret her er egentlig nei. Jeg har stort sett litt mer oversikt, men mannen tar minst like mye ansvar for å planlegge og organisere som det jeg gjør. Det er blant annet stort sett han som setter oss ned med kalenderen for å planlegge logistikken i ukene fremover, mens det er jeg som har oversikt i hodet over hva som må legges inn. Han gir beskjed når vi er tomt for andre ting en mat, jeg sørger for at det handles inn.

Vi har et forhold som er basert på at vi begge er ansvarlige for at familien skal hå rundt, og ingen av oss syns det er spesielt slitsomt at den andre er borte. Barna får litt dårligere kvalitet på middagen de gangene jeg er borte og klesskapene er stort sett tomme, og kleskurvene fulle de gangene han er borte. Men ellers er det ingen som stryker med med hånden i brødboksen her i huset. Barna får med seg det de skal og kommer seg på det de skal, uavhengig av hvem av oss som følger det opp.

[ming]

Her har det jevnet seg ut med årene. Før hadde jeg nok bukta og begge endene hva kontroll og oversikt gjelder, selv om vi utførte omtrent like mange oppgaver. Nå er oversikt og kontroll også høvelig jevnt fordelt. Jeg har ikke pakket en eneste barnehagebag siden minstemann begynte i barnehagen, men det mangler aldri skiftetøy eller bleier der likevel, jeg husker ikke når fjerdeklassingen har gym, men han har med gymtøy når han skal (og husker det ikke selv), jeg får ingen e-poster fra håndballen, men mannen har oversikt over treninger og kamper. Han var hjemme med sykt barn her om dagen, og da kom jeg hjem til nyvaskede vinduer - uten at jeg hadde bedt om det.

Ukesmenyer er det fortsatt jeg som skriver, men det er fordi jeg lager maten. Og julegaver er jeg ganske enerådende på.

Det er helt uproblematisk for meg å reise bort en uke eller flere. Jeg trenger ikke gi instrukser om noen verdens ting, faktisk. Sånn hadde vi neppe hatt det om kontrollbehovet mitt var like stort som da jeg var yngre. Jeg kan ikke himle med øynene over klærne minsten har på, og så forvente at mannen skal fortsette å finne fram klær uten å spørre meg, f.eks. Og skal han følge opp håndballen, kan ikke jeg drive og mase hver torsdag om han har sjekket terminlista ift kamper i helga, eller gnåle om at jeg ville skrevet ut terminlista og hengt den på kjøleskapet - nei, jeg må faktisk stole på at en voksen mann klarer å ha oversikten.

Nå insinuerer jeg ikke at alle damer er kontrollfriker som ikke slipper mannen til på sine premisser, men innrømmer at det nok var årsaken til skeivfordeling her før.

[Guttemammis]

Her ble mannen mye flinkere etter vi flyttet og jeg fikk reisevei.
Nå MÅ han også følge med.
Og det har skjedd at jeg har glemt ting ungene skal være med på, og han har fått erfare at jeg ikke alltid har kontroll. Det tror jeg hjalp.
Det er selvfølgelig fortsatt jeg som har mest kontroll, men jeg er veeeldig kontrollfreak.
Han har full kontroll over oppussing og bil.

[Skremmern]

Kvinnfolk som sitter og akker og oier seg over partneren er en type damer jeg ikke menger meg med.

[Billa]

Jeg mener fordelingen av oppgaver og mange på initiativ den ene eller andre veien handler om at vi ikke MÅ. De blir jo gjort allikevel, uavhengig av egen innsats.

Jeg tror nemlig ikke på ramme alvor, at hvis jeg forsvinner, så vil mine unger ikke komme seg i bursdager, ikke få gaver til jul, ikke følges opp på skolen eller aldri dra tannlegen. Selvfølgelig ikke. Likefullt vil ikke huset forfalle, plenen vokse seg til vilniss eller jeg kjøre rundt med sommerdekk hele året hvis mannen forsvinner ut av livet mitt. MÅ jeg, så MÅ jeg.

[Skremmern]

Når det gjelder planlegging og gjennomføring på jobb er det noe ganske annet enn planleggingen og det som skjer hjemme. Synes jeg.

Så man må gjerne generalisere utifra venneflokken sin, og det finnes late menn og damer der ute like sikkert som at det snart er jul, men jeg tror ikke det er sånn for alle. Mannen sliter med å huske ting over lengre tid, også på jobb. Det handler om evne, hva man er gode på, hva man ikke er fullt så god på osv. Han har flust av andre kvaliteter, så det skal ikke stå på det. Men dette er ikke mitt problem, det er ikke jeg som trenger å ha kontroll, det hadde derimot vært deilig å ikke måtte huske alt alene.

[Pebbles]

Jeg er enig i at man stort sett klarer det man må klare. Det er klart menn som husker å komme seg på jobben om morgenen og stille i et jobbmøte til riktig tid og sted også kan klare å huske å sende barnet sitt i bursdag til riktig tid.