Elleveåring på ti timers togtur alene

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg skjønner det der med å ikke kunne komme seg unna altså, det kan også være en slitsom medpasasjer. Som i eldre dame bak seg som snakker høyt i mobilen og nekter deg å legge setet bakover og synes at små barn er til for å oppdras høyt og mye.
Og slike ting er med i det jeg tenker på som litt dårlig gjort. Hvis det imidlertid er en elleveåring som veldig gjerne vil selv og som vet hva han går til tenker jeg at det ikke er uforsvarlig.

Enig med Katta- det kan være litt "dårlig gjort", ikke uforsvarlig eller uhørt. Jeg er ikke spesielt overbeskyttende, men jeg hadde nok ikke sendt min 11-åring alene med tog i så mange timer hvis jeg kunne unngått det, nettopp fordi han neppe har forutsetning for å vite hva han går til.

[Input]

Men er det virkelig et reellt problem med bråkete, fulle 23-åringer? Jeg har tatt toget MYE, Bodø - Oslo, Trondheim - Oslo, Bergen - Oslo og Stavanger - Oslo, jeg har aldri opplev det.

[oslo78]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Men er det virkelig et reellt problem med bråkete, fulle 23-åringer? Jeg har tatt toget MYE, Bodø - Oslo, Trondheim - Oslo, Bergen - Oslo og Stavanger - Oslo, jeg har aldri opplev det.

Generelt blir jeg stadig overrasket over hva man i følge FP bør passe på og beskytte barna sine fra. Jeg er som Tjorven - jeg bekymrer meg for det som det er stor sannsynlighet for at skal kunne skje (og som jeg i tillegg kan gjøre noe med), og resten gidder jeg ikke å tenke på.

Jeg ønsker at barna mine skal lære å stole på at de selv kan takle ting som skjer lenge, lenge før de skal flytte hjemmefra og MÅ klare seg selv.

[oslo78]

Jeg hadde da ikke sendt noen ti timer med tog hvis de ikke hadde hatt lyst til det selv. Jeg trodde virkelig det var snakk om en elleveåring som syntes dette var spennende og gøy og som var troende til å få en fin tur. Å sende en elleveåring som bare ville vært til plage for sine omgivelser og som ville ringe hjem hvert kvarter for å fortelle at hun/han kjedet seg hadde jeg absolutt ikke gjort.

Men jeg har ikke noe problem med å la de være ti timer alene hjemme heller da. Skal det være kjipt å være alene? Uten noen til å aktivisere seg? Jeg tror det er veldig nyttig fra tid til annen å måtte sørge for sin egen underholdning, men om det hadde vært hver dag hadde det blitt i meste laget. Hos oss blir det ni timer 6 dager i året (når vi har planleggingsdager), og det har jeg ingen kvaler for. Jeg håper han (Storebror) kjeder seg inderlig og får et kick bak til å bli litt mer kreativ, og foreløpig har han faktisk funnet på veldig mye de dagene da han er "tvunget" til det - i motsetning til hverdagen hvor han har skole, lekser, søsken, aktiviteter og venner som fyller hvert ledige sekund slik at han aldri klarer å finne på noe selv i det hele tatt.

Og Storebror var bare så vidt fylt 8 første gang han var hjemme en hel dag. Virkelig helt uproblematisk, så å ikke ville la en elleveåring være hjemme en hel dag alene (med mindre spesielle behov og alt det der) høres litt voldsomt ut - for meg.

[vixen]

På et tidspunkt må man jo også lære seg å håndtere litt ubehagelige situasjoner/mennesker. Om det nå er fulle folk, narkomane,irriterende eldre eller psykisk utviklingshemmede (en venninne av meg var litt redd psykisk utviklingshemmede som oppførte seg annerledes enn det som var normen). På den turen som jeg var som tolvåring så dro jeg også alene på fotballkamp (!?!). Jeg hadde da på meg supporterskjerf av feil valør. Da kjørte noen ungdommer forbi, bremset ned og rettet finger og ropte til meg. Jeg husker det jo enda, men ble ikke redd. Mest av alt forundret og tenkte "men jeg, jeg er jo bare lita" hehe. Men elleve er kanskje alt for liten til å oppleve slikt alene? Jeg har bare små barn så har ikke helt følelsen med hvor stor ev små de er som elleveåringer.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

På et tidspunkt må man jo også lære seg å håndtere litt ubehagelige situasjoner/mennesker. Om det nå er fulle folk, narkomane,irriterende eldre eller psykisk utviklingshemmede (en venninne av meg var litt redd psykisk utviklingshemmede som oppførte seg annerledes enn det som var normen). På den turen som jeg var som tolvåring så dro jeg også alene på fotballkamp (!?!). Jeg hadde da på meg supporterskjerf av feil valør. Da kjørte noen ungdommer forbi, bremset ned og rettet finger og ropte til meg. Jeg husker det jo enda, men ble ikke redd. Mest av alt forundret og tenkte "men jeg, jeg er jo bare lita" hehe. Men elleve er kanskje alt for liten til å oppleve slikt alene? Jeg har bare små barn så har ikke helt følelsen med hvor stor ev små de er som elleveåringer.

Jeg har en 10-åring som er rimelig vant i verden. Men det er likevel en del ting som jeg synes han skal slippe å forholde seg til alene.

[Floksa]

Jeg tenker litt at på akkurat dette området funker "det gikk jo fint med oss" uttrykket.
For det gikk jo fint. Hvor mange unger kan dere komme på som har blitt borte, mistet, skadet, trakassert, traumatisert, utsatt for overgrep etc. på norske kollektive transportmiddler, de siste 40 åra?

Og, er det virkelig blitt så mye farligere å bevege seg ute i 2013 enn det var i 1988 at unger på 10 år ikke kan slippes ut over litt tid uten tilsyn?

[Lykken]

Jeg kunne sendt min 11-åring på togtur hvis han ønsket det selv. Jeg bekymrer meg ikke for all verdens mulige scenarier som kan skje og som muligens skjer en gang hver femtiende år. Fulle ungdommer regner jeg med han hadde syntes vært interessant å følge med på...Jeg hadde nok spurt konduktøren om han kunne følge med litt og han ville hatt med mobil hvis han lurte på noe.

[D'Arcy]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg tenker litt at på akkurat dette området funker "det gikk jo fint med oss" uttrykket.
For det gikk jo fint. Hvor mange unger kan dere komme på som har blitt borte, mistet, skadet, trakassert, traumatisert, utsatt for overgrep etc. på norske kollektive transportmiddler, de siste 40 åra?

Og, er det virkelig blitt så mye farligere å bevege seg ute i 2013 enn det var i 1988 at unger på 10 år ikke kan slippes ut over litt tid uten tilsyn?

Da jeg var ung, så måtte jeg gjøre en hel masse greier som jeg syntes var skikkelig skikkelig kjipe. Som å spise opp middagen min uansett selv om jeg kastet opp fordi det smakte så fælt, jeg fikk ikke dra på Kalvøya-festivalen da jeg var 17, fordi jeg ikke var 18. Det var aldri noen som kjørte meg noe som helst sted fordi det gikk da buss. Og passet ikke busstidene, så var det synd for meg. Jeg måtte vente ute i timesvis fordi det var da ikke skadelig og så videre og videre. Jeg har lært ett og annet og jeg kjenner derfor at jeg trenger ikke dra mitt barn gjennom alt bare fordi jeg måtte.

Jeg har et selvstendig barn. Han har fått luske på egenhånd ganske lenge nå uten at jeg er bekymret for alt. Han har sluttet på SFO for lengst og han får prøve det meste uten at jeg vrir meg vrang. Jeg klarer faktisk å kjenne på hva jeg synes er kjipt og derfor relatere det til et barn. Ting som er null problem for mitt by-barn kan ansees som totalt umulig for for eksempel et barn som vokser opp på landet og omvendt. Og så lurer jeg på når folk kan komme ned fra sin høye hest og slutte å spille "det gikk jo bra med oss-kortet". Tør jeg minne på at da jeg gikk på barneskolen, så hadde vi heller ikke ADHD, ADD, Tourettes og så videre.

[vixen]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Og så lurer jeg på når folk kan komme ned fra sin høye hest og slutte å spille "det gikk jo bra med oss-kortet". Tør jeg minne på at da jeg gikk på barneskolen, så hadde vi heller ikke ADHD, ADD, Tourettes og så videre.

Hva har det med saken å gjøre når det kommer til sikkerhet på tog? Jeg skjønner heller ikke at en togtur er noe "skumlere" i dag enn da vi var små. Nå kan man jo til og med sende med mobiltlf.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

Hva har det med saken å gjøre når det kommer til sikkerhet på tog? Jeg skjønner heller ikke at en togtur er noe "skumlere" i dag enn da vi var små. Nå kan man jo til og med sende med mobiltlf.

Det tenker jeg også. Jeg tok toget mellom Bergen - Oslo alene fra jeg var 7-8 år gammel, og da fantes det ikke mobiltelefon.

[Røverdatter]

Lurer litt på hvor gammel D'Arcy egentlig er tatt alderen på Tourettes-diagnosen.

Jeg er usikker på hva jeg egentlig ville gjort, men syns i utgangspunktet 10 timer er veldig lenge å være på reise alene for et barn. Jeg er lite krisemaksimerende og ville ikke vært bekymret for slemminger eller ølstinkende ungdommer, men jeg ville vært 100% sikker på at barnet syns det var greit å være så lenge på reise alene.

[Stompa]

Jeg har to 11-åringer og hdde ikke sendt noen av dem alene med Nordlandsbanen, i hvert fall. Gutten hadde vært uaktuelt uansett, for han hadde nektet plent. Jenta hadde sikkert kunne tenkt seg det, men jeg hadde ikke følt det trygt. Det til tross for at hun er vant til å reise (bl.a. til store idrettsstevner der det riktignok er voksne med, men der ungene likevel må passe på seg selv i stor grad) og at vi har reist Nordlandsbanen sammen flere ganger. Det siste er faktisk det avgjørende for meg, for jeg har faktisk til gode å treffe på en imøtekommende konduktør som jeg hadde klart å stole på. I tillegg er det mange folk som sitter i restaurantvogna og drikker en del. Jeg tror naturligvis ikke at de nødvendigvis er ute etter å skade ungen, men jeg er sikker på at hun ville ha opplevd dem som ubehagelige. Det samme hvis hun hadde blitt sittende i en vogn med grupper med folk som reiser sammen; de kan jo ofte bli litt høyrøstet og det liker hun aldri.

[oslo78]

Jeg drar ikke "det gikk da bra med oss kortet" - jeg er bare oppriktig mer bekymret for at barna mine skal få prøve seg for lite på egen hånd, ikke for mye. Jeg har utrolig stor tro på at de må øve seg på ansvar og selvstendighet mens de er barn, ikke bli kastet ut i det som attenåringer.

Jeg TROR det er flere barn i Norge i dag som blir overbeskyttet enn det er barn som får for mye ansvar. Jeg ønsker ikke å overbeskytte mine barn og har lovet både dem og meg selv at jeg ikke kommer til å si nei til opplevelser dersom jeg ikke har en god grunn for å si nei. Å være redd for at det skal komme fulle ungdommer på toget er ikke en god grunn for meg, så jeg hadde sagt ja.

[Chanett]

Jeg er ikke redd for at mine får prøve seg for lite, og jeg ser at f eks sekstenåringingen klarer seg utmerket på egenhånd. Både i in-og utland, så det vi har gjort fungerer utmerket. Hun har aldri blitt sendt noe sted med toget, men jeg anser det heller ikke for naturlig. Vi har ikke tog her. Og jeg tror heller ikke at man må sende en elleveåring alene på titimers reise for at de skal bli dugande mennesker

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Vi har ikke tog her. Og jeg tror heller ikke at man må sende en elleveåring alene på titimers reise for at de skal bli dugande mennesker

Nei, men jeg tror at de sannsynligvis ikke hadde blitt traumatisert, trakassert eller ikke klart en togtur på ti timer heller.

[Anne C]

Jeg/vi innrømmer at vi overbeskytter barna våre litt. Men jeg ble veldig beskyttet som barn selv, jeg fikk ikke lov til noe. Mannen derimot måtte klare seg alene veldig tidlig. Jeg tror vi har funnet en mellomting mellom å bli "kvalt" av beskyttelse, og ikke noe i det hele tatt.

[D'Arcy]

Jeg kan i alle fall si såpass at min unge er langt fra overbeskyttet. Tvert i mot.

[Katta]

Jeg sliter med å se for meg en situasjon hvor det hadde vært noe spørsmål om å sende elleveåringen ti timer med tog.

[Chablis]

Opprinnelig lagt inn av D'Arcy, her.

Jeg kan i alle fall si såpass at min unge er langt fra overbeskyttet. Tvert i mot.

Det kan visst jeg også si, det har vi hørt flere ganger at han ikke er.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg sliter med å se for meg en situasjon hvor det hadde vært noe spørsmål om å sende elleveåringen ti timer med tog.

Nettop, det gjør i grunn jeg også.