"Flyktninger med slike sykdommer fikk nei fra Norge"

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

De fysiske skadene er de bare tull at vi ikke kan ta imot noe sted i hvertfall, det er alvorlig psykiatri i kombinasjon med krig vi ikke har et veldig godt apparat for.

Ja, og det er grunnen til at jeg ikke har nevnt resten av lista, for der finnes det jo selvsagt ikke holdbare argumenter pr i dag for å holde igjen.

[Guava]

Det jeg er sikker på at vi kan gjøre er å satse på opplæring i kultur/interkulturelt krisearbeid og kanskje vi rett og slett må tenke litt institusjonelt igjen her til lands.

Vi kan få til mye om vi vil, men det krever at det bevilges penger sentralt. Samtidig må vi bidra enda mer i de områdene hvor den viktigste jobben må gjøres og det er lokalt.

[nokon]

Bare som eit apropos, den 22. juli i år var det ein psykolog eller psykiater som hadde jobba forskning og oppfølging av dei som var på Utøya som blei intervjua i eit program (var det Sommeråpent?). Ho sa at alle kommunane hadde akutt kriseberedskap for overlevande og pårørande i eit år, men at eit år var alt for lite. Og nå snakker vi om mennesker som har opplevd månadar og år med krigstilstand.

Eg synest det er veldig merkeleg at det ikkje er eit større apparat for å følgje opp denne gruppa.

[Odelia]

Nå har det jo vært en del arbeidsutvandring fra land som ble hardt rammet av finanskrisen. Med tanke på argumentene om at Norge er et for lite land til å ha kapasitet til å ta seg av disse flyktningene - kunne man på noe vis ha brukt situasjonen i for eksempel Spania og/eller Hellas og gitt bistand til at disse landene kunne ha tatt seg av de flyktningene vi ikke har kapasitet til å behandle? Litt sånn for å få hjulene i sving? Eller hadde det gjort ting verre?

[Teofelia]

Jeg syns det er hårreisende. Og flaut. Og skammelig. Og og ...

Og ikke minst flaut og lese om fra et utsideperspektiv: A Good Refugee is a Refugee who Never Comes to Norway

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jeg syns det er hårreisende. Og flaut. Og skammelig. Og og ...

Og ikke minst flaut og lese om fra et utsideperspektiv: A Good Refugee is a Refugee who Never Comes to Norway

Den er godt skrevet og jeg ser at den også tar et forbehold når det gjelder psykiatri og traumer for akkurat den biten er jeg sannelig ikke sikker på om man hanskes best med her til lands. I alle fall ikke de mest alvorlige tilfellene. Der kan det hende at Norges innsats bør være mer økonomisk enn at behandlingen nødvendigvis skal foregå fysisk i Norge.

Vi har rimelig bra kapasitet innenfor enkelte grener av helsevesenet om bare man er villig til å betale for det og det norske folk kan utsette silikonimplantater, botox og operasjon av ridebukselår.
Jeg regner med at helsepersonellet som utfører dette også er i stand til å fikse en del skader påført i krig.

Det var litt sleivete sagt, men det er klart at det å få verden tett innpå seg vil koste av oss alle, men vi har virkelig ikke noe valg.
Det som i grunnen er verst er at vi, både offentlig og privat gir veldig lite til arbeidet som foregår på de viktigste stedene og det er lokalt. Vi føler oss snille om vi gir noen hundrelapper i måneden til et barn i Afrika, mens en tyrkisk bonde gjerne avstår fra halvparten av landjorda si for å huse tusenvis av flyktninger.

Og jeg kjenner at jeg har mest lyst til å grave hodet ned i sanden selv.

[nokon]

Eg har tenkt ein del på denne tråden etter dei seinare debattane om flyktningar frå Syria og kanskje særleg etter at eg las dette blogginnlegget: http://tjomlid.com/2015/05/12/om-fly...e-alt-for-meg/ Eg har skifta meining i denne saken.

Eg meiner framleis at ressursene som blir sett inn i mottak av flyktningar er for få. Men eg skjønner ikkje heilt korleis eg kunne meine at det betyr at vi ikkje skal ta i mot dei. Problema med helse- og utdanningstilbod er reelle, men det er sjølvsagt ikkje av same dimensjon som den nøden flyktningane lever under.

Eg måtte bare få sagt det.

[Teflona]

Det er et veldig godt innlegg og jeg er helt på linje med meningene hans. Kanskje naivt, men jeg vil heller være menneske enn å være en liten lort.