Fraråder folk å ha felles økonomi

[Katta]

Den artikkelen synes jeg var litt sånn "jeg føler det sånn og da må alle andre føle det sånn de også", hvilket ikke alltid stemmer. Ulike familier og ulike utgangspunkt tenker jeg. Jeg og mannen har helt felles økonomi. Hadde jeg giftet meg med ny mann og hadde endel verdier og barn fra før hadde jeg nok ønsket en annen løsning.

[Elise]

Vi har felles post og, vi da. På de 12 årene vi har bodd sammen har ingen av oss fått mer enn 1-2 konvolutter med håndskrevet navn, og selv da har det vært til oss begge.

Men jeg ville sannsynligvis ikke åpnet et brev som jeg ikke allerede visste hva var, som var adressert til han. Stort sett er det bare regninger uansett, og de er like mye til meg som han, selv om det er hans navn som står på utsiden.

[Dixie Diner]

Her har vi tilgang til hverandres "alt". Mine venner vet det, så fortrolige greier kommer uansett ikke frem til feil person. Vi har uansett ingen interesse av å lese hverandres mailer, smser eller lignende, men vi har hverandres passord (har til og med samme passord på mye) og jeg gidder feks. ikke å lukke ned alle nettsider hver gang jeg forlater pcen. Har ingenting å skjule, så da har jeg ikke tenkt over det heller.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Her har vi tilgang til hverandres "alt". Mine venner vet det, så fortrolige greier kommer uansett ikke frem til feil person..

Det er helt utenkelig at mannen skal ha tilgang til min Iphonekode osv, og jeg håper virkelig ikke at noen av mine nære venner har menn som kan lese deres private samtaler. Det er veldig sjelden jeg skriver fortrolige ting på sms eller Facebook-chat, men det jeg skriver er likevel ment for den/de personene som har mobilnummeret/profilen, ikke ektefellen/partneren. Riktignok er det vel noe i ekteskapsliturgien om at "to skal bli ett," men jeg tolker det iallfall ikke så bokstavlig.

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det er helt utenkelig at mannen skal ha tilgang til min Iphonekode osv, og jeg håper virkelig ikke at noen av mine nære venner har menn som kan lese deres private samtaler. Det er veldig sjelden jeg skriver fortrolige ting på sms eller Facebook-chat, men det jeg skriver er likevel ment for den/de personene som har mobilnummeret/profilen, ikke ektefellen/partneren. Riktignok er det vel noe i ekteskapsliturgien om at "to skal bli ett," men jeg tolker det iallfall ikke så bokstavlig.

Det er derfor alle vennene mine vet om dette, og vi deler jo PC så uansett om vi hadde "skjult" Facebook og lignende for hverandre så kunne det jo hendt at det hadde blitt sett av den andre uansett, ergo har jeg sagt til venner og familie at de ikke trenger å skrive ting til meg som absolutt ikke skal leses av mannen, sånn i tilfelle rottefelle. Har aldri vært noe problem. Aldri. Nå er mannen av den karakteren at han synes alt annet enn det som angår ham selv er dørgende kjedelig. Vi går ikke inn og leser hverandres mailer og PMer, vi har da normal folkeskikk.

[IzziCreo]

Opprinnelig lagt inn av Dixie Diner, her.

Her har vi tilgang til hverandres "alt". Mine venner vet det, så fortrolige greier kommer uansett ikke frem til feil person. Vi har uansett ingen interesse av å lese hverandres mailer, smser eller lignende, men vi har hverandres passord (har til og med samme passord på mye) og jeg gidder feks. ikke å lukke ned alle nettsider hver gang jeg forlater pcen. Har ingenting å skjule, så da har jeg ikke tenkt over det heller.

Sånn har vi det også. Fullstendig uproblematisk. Men ingen av oss er inne og leser av den grunn. Det er jo ikke det det handler om for vår del ihvertfall.

[rine]

Ja, absolutt, Nextlife. Når folk sender mail til min mailadresse, skal de være sikre på at det bare er jeg som leser mailen, noe annet synes jeg er uhøflig.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, absolutt, Nextlife. Når folk sender mail til min mailadresse, skal de være sikre på at det bare er jeg som leser mailen, noe annet synes jeg er uhøflig.

Samme her.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, absolutt, Nextlife. Når folk sender mail til min mailadresse, skal de være sikre på at det bare er jeg som leser mailen, noe annet synes jeg er uhøflig.

Ja, det er viktig for meg også.

Jeg ble da kameraten til yngstemann sende sms til meg fra morens telefon som svar på en samtale jeg og moren hadde på gang ang vennskapet mellom sønnene våre. Midt i en personlig samtale ment for voksne øyne kommer altså hans mening - og han har lest alt jeg har skrevet. Veldig feil. Jeg tror det er den eneste gangen jeg har ringt en forelder og vært sint. Mine barn får streng beskjed om å anse andres meldinger som private. De får spille på telefonen men går ALDRI inn på mail eller sms. Mannen og jeg har passord til hverandres telefoner men vi går aldri inn og leser. Det synes jeg er helt uhørt å gjøre - ikke bare av hensyn til partner men av hensyn til de som har sendt meldinger ment for
hans øyne.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja, det er viktig for meg også.

Jeg ble da kameraten til yngstemann sende sms til meg fra morens telefon som svar på en samtale jeg og moren hadde på gang ang vennskapet mellom sønnene våre. Midt i en personlig samtale ment for voksne øyne kommer altså hans mening - og han har lest alt jeg har skrevet. Veldig feil. Jeg tror det er den eneste gangen jeg har ringt en forelder og vært sint. Mine barn får streng beskjed om å anse andres meldinger som private. De får spille på telefonen men går ALDRI inn på mail eller sms. Mannen og jeg har passord til hverandres telefoner men vi går aldri inn og leser. Det synes jeg er helt uhørt å gjøre - ikke bare av hensyn til partner men av hensyn til de som har sendt meldinger ment for
hans øyne.

. Jeg har opplevd noe lignende, da med mann til venninne. Selv om jeg ikke skrev noe skadelig for noen av oss, var det litt ekkelt å oppdage at mannen hadde lest samtalen. Sikkert "mitt problem" som Floksa sier, men langt utenfor digital skikk og bruk i 2015, mener jeg. Skal partner eller unger lese mailer eller facebookchatter, bør man ha et felles navn på dem, ikke navnet til bare den ene i familien. Ellers veldig enig med Filifjonkas siste innlegg.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Ja, det er viktig for meg også.

Jeg ble da kameraten til yngstemann sende sms til meg fra morens telefon som svar på en samtale jeg og moren hadde på gang ang vennskapet mellom sønnene våre. Midt i en personlig samtale ment for voksne øyne kommer altså hans mening - og han har lest alt jeg har skrevet. Veldig feil. Jeg tror det er den eneste gangen jeg har ringt en forelder og vært sint. Mine barn får streng beskjed om å anse andres meldinger som private. De får spille på telefonen men går ALDRI inn på mail eller sms. Mannen og jeg har passord til hverandres telefoner men vi går aldri inn og leser. Det synes jeg er helt uhørt å gjøre - ikke bare av hensyn til partner men av hensyn til de som har sendt meldinger ment for
hans øyne.

Mens jeg synes det er helt utrolig rart og definitivt uakseptabelt å ta slike ting på sms. Alle jeg kjenner har "fri flyt" på slike ting og å sende sensitiv info om unger på sms er helt utenfor.

[Katta]

Det kan godt hende mannen min kan iphone- og ipad-kodene mine, men han går da ikke inn og leser mail og meldinger for det? Det hadde jeg syntes var veldig rart. Selv om jeg ikke har noe å skjule.

[Odelia]

Vi har det som HI, men gitt at vi har hver vår bank har vi to regningskontoer hvorav den ene brukes til huslånet og den andre til resten. Det er jeg som ordner med sparing, men det er til oss begge/barna, og så har vi felles matkonto, men hver vår brukskonto som disponeres av hverandre alt etter behov. Dette fungerer ypperlig, men så har vi nokså samme forhold til pengeforbruk.

[007]

Min mann har få passord, så om jeg ville kunne jeg nok prøvd meg frem og fått tilgang til det meste. Noe som er fullstendig utenkelig, men i en nødsituasjon kunne jeg logget meg på både her og der.
En bekjent av meg opplevde at mannen ikke kom hjem etter jakt, uten at hun var helt sikker på hvor han hadde avtalt å jakte. Hun kom seg inn på mannens FB, fant jaktchatten og kunne dermed melde han savnet i det aktuelle området. (Mannen ble etter kort tid funnet av letemannskaper med brukket ankel, i et område uten mobildekning.)

[Anne C]

Jeg kan passordet til mannen sin mobil, dvs streken han tegner på den. Han vet ikke koden min, og har heller ikke spurt om det. Jeg går selvfølgelig aldri inn på telefonen hans, jeg svarer heller ikke hvis noen ringer til han, og han ikke er der akkurat der. (Med mindre han ber meg om det da.)

Jeg har Mac, han har PC, vi bruker ikke hverandres. Men vi har fint lite hemmeligheter for hverandre.

[Nextlife]

Jeg blir virkelig litt sånn når jeg hører om folk som har en symbiosetilværelse der man teoretisk sett kan gå inn å lese mail, chat, bruke kort o.l til ektefellen.
Er dette vanlig, altså?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg blir virkelig litt sånn når jeg hører om folk som har en symbiosetilværelse der man teoretisk sett kan gå inn å lese mail, chat, bruke kort o.l til ektefellen.
Er dette vanlig, altså?

Teoretisk sett mulig å gå inn på den andres ulike kontoer: veldig vanlig. At man faktisk gjør det: ikke vanlig. Mannen kan de fleste av mine passord tror jeg. Jeg kan hans. Hadde vi ikke hatt respekt nok for hverandre og stolt nok på hverandre til å være sikker på at dette ikke ble brukt feil hadde vi jo ikke kunnet ha det. Det er en selvfølge at han ikke leser mine meldinger og min mail med mindre han blir bedt om det.

Men når man sender sånt sm meldinger, mail og skriver på fb er det viktig å huske at på epledingser kommer sånt opp i summarisk form på låst skjerm.

[Myria]

Vi har felles økonomi, men separate kontoer. Vi har hver våre PCer og telefoner og sjekker ikke hverandres PC/telefon, jeg tror ikke vi kjenner passordene til hverandre engang. Jeg har ingenting å skjule, men synes man kan ha et privatliv selv om man er gift. Og jeg synes det er greit at venner og kjente kan sende ting og vite at det er bare den det er ment for som får se det.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg blir virkelig litt sånn når jeg hører om folk som har en symbiosetilværelse der man teoretisk sett kan gå inn å lese mail, chat, bruke kort o.l til ektefellen.
Er dette vanlig, altså?

Ja, jeg tror ikke det er uvanlig, i alle fall ikke i det kretser (både jobb og privat) der jeg ferdes. Å kalle det en symbiosetilværelse er forøvrig usaklig og barnslig, synes jeg.

Vi tar ikke hverandres mobiler uten å bli bedt om det.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av 007, her.

Ja, jeg tror ikke det er uvanlig, i alle fall ikke i det kretser (både jobb og privat) der jeg ferdes. Å kalle det en symbiosetilværelse er forøvrig usaklig og barnslig, synes jeg.

Vi tar ikke hverandres mobiler uten å bli bedt om det.

Det var ikke ment som kjipt når jeg kalte det for symbiosetilværelse, altså, men for meg som er ekstrenmprivat og bor i lag med en som er lik så fremstår nok det å ha tilgang til hverandres liv så fullstendig som symbiotisk.