I lys av vogntråden - forbruk

[Nenne]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Du skal ikke undervurdere misunnelse. Misunnelse er i langt større grad en årsak enn vi ønsker å tilkjennegi og akseptere for oss selv, og andre. Hvem skulle noensinne få seg til å si "Ja, jeg er misunnelig - det innrømmer jeg glatt!".... Ikke så veldig mange tror jeg. Det er da mye mer behagelig og selvtilfredsstillende å skylde på alle andre ting.

Det er mulig at jeg er annerledes laga enn folk flest, men jeg er ikke redd for å innrømme at jeg er misunnelig på noe.

Jeg er misunnelig på dem som har unge, spreke besteforeldre i nærheten som er levende engasjert i ungenes liv og levnet og som faktisk ville ha sett meg og mannen min av og til også. Det har ikke vi.

Jeg er misunnelig på dem som har trygge barnevakter lett tilgjengelig, sånn at ikke en kinotur eller en bursdagsinvitasjon virker som et uoverkommelig prosjekt.

Jeg er misunnelig på dem som har mer overskudd, tid og krefter enn meg og som har kustus nok på seg selv til å trene jevnlig.

Det jeg ikke er misunnelig på er materielle ting. Både fordi vi har det romslig selv og fordi jeg ikke er så opptatt av ting og alldeles ikke aner hva naboene/vennekretsen har eller ikke har. Jeg aner virkelig ikke hva slags bil naboene kjører, ikke hva slags biler venninnene mine har en gang. Hvis jeg aner hva noe som noen har koster, er det fordi de har fortalt meg det, ikke fordi jeg har spurt.

[Eria]

Jeg blir litt matt når det settes likhetstegn mellom overforbruk og merker. Når man tar et valg på å kjøpe en bugaboo fremfor en simo må da dette være opptil hver enkelt. Kjøper man seg derimot fire vogner til et barn og seks trekk til bugaboo'en er det selvsagt overforbruk, men at valg av merke på vogn gjør at man skal fremstilles som større forbruker enn andre, det skjønner jeg ikke.

Jeg kjøpte fire levisbukser til Torden for 600 kr (for alle fire). Han slet ut alt i HM og jeg tok et valg på å kjøpe han klær som holdt til hans bruk. Dette er de eneste buksene han har, men jeg må stadig forsvare dette "snobberiet" for besteforeldre, barnehage og venninner. Barnehagen spurte til og med om jeg ikke hadde andre bukser han kunne bruke i barnehagen.

[kie]

Jeg driter i grunnen i merker. Dvs. jeg handler det som funker best for oss. Men jeg vurderer verken meg selv eller andre utifra merker. For meg er det irrelevant i en slik sammenheng.

Det jeg reagerer på, er når noen lar merkene avgjøre "verdien" av seg selv eller sine medmennesker. Det er DET verdisynet jeg har et problem med. Om man lar merkeklær eller piercinger være "valutaen" er ikke relevant.

[kie]

Og beklager fresingen tidligere i dag. Jeg har kjølt meg ned litt nå og ser at jeg kunne ha sagt det jeg ville på en litt greiere måte.

[Elin]

Jeg kjenner at jeg er ganske så enig med Hattifnatten i hennes siste innlegg.

[kie]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg har hørt om folk som handler bøker for å vise fram at de har bestselgerne i hylla uten å gidde å lese dem selv. Å handle flere hyllemeter med bøker for å fylle opp sitt private bibliotek kun for å vise det fram er ikke hakket bedre enn å handle andre ting.

Fullstendig enig.

Mitt utgangspunkt er vel at bøker, i likhet med vogner, biler, hus etc. blir brukt.

Det er holdningene bak som er greia for meg. Ikke at det hjelper miljøet stort om motivet er sånn eller slik, men jeg synes altså at overfladiskhet og det å skulle ha, ha, ha og ha enda litt mer bare fordi virker uopplyst. Og jeg blir ikke særlig imponert over at vettuge poeng om miljø etc. blir avfeid med at folk bare er misunnelige. Det synes jeg vitner om at man virkelig ikke har fattet poenget.

[Alfa]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

At en bil har fått nye felger til 50000 ser jeg ikke. Jeg ser heller ikke forskjell på en kåpe til 500 og en til 10000.

Alfa nikkar instendig!

[Pebbles]

Synes debatt om misunnelse hadde vært interessant å ta videre.

Det er en god grunn til at folk flest nødig vil innrømme at de er misunnelige.

En ting er å ønske seg noe for seg selv eller for sin familie - noe helt annet å misunne.

I begrepet mis-unne ligger det at man ikke unner den andre det den har.

Jeg har en svigerinne som er fryktelig misunnelig. Hun blir aldri glad når andre oppnår- eller får noe hun selv ikke har.
Ikke en sjarmerende menneskelig egenskap, akkurat ...

:grundig avsporing av debatten:

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

En ting er å ønske seg noe for seg selv eller for sin familie - noe helt annet å misunne.

I begrepet mis-unne ligger det at man ikke unner den andre det den har.

Ja, det er et problematisk ord, det synes jeg også. Det er temmelig sjelden jeg mis-unner andre ting de har, selv om jeg godt kan tenke på at jeg skulle ønske jeg hadde noe av det selv.

I det store og det hele er jeg uansett såpass fornøyd med livet mitt at jeg ikke går rundt og ønsker meg å bytte med noen - og de fleste tingene jeg kunne ønske meg, vet jeg at henger sammen med andre valg som jeg ikke har lyst til å ta, så da er det i grunnen greit. (Som i: skulle gjerne hatt mye mer penger, men ønsker meg ikke den jobben h*n har; skulle gjerne hatt mer plass og en stilig stue og en flott hage, men kunne ikke tenke meg å bruke så mye tid og penger på bolig som det som skal til for å få det.)

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg er nok ganske lik Nenne.


En ting jeg merker er at noen kan bli småfornærmet noen ganger over at jeg ikke kommenterer at de har fått noe nytt og flott. Det kan kanskje oppfattes som misunnelse at jeg ikke kommenterer og lovpriser deres nye anskaffelser, men sannheten er at jeg ikke legger merke til det.

At en bil har fått nye felger til 50000 ser jeg ikke. Jeg ser heller ikke forskjell på en kåpe til 500 og en til 10000.

Jeg er og på linje med Nenne.

Og det Fnatten sier her kunne jeg sagt ord for ord. Og lagt til slanking. Jeg ser ikke alltid om folk har tatt av 5 ellr 7 kilo, og kommenterer det derfor ikke.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, det er et problematisk ord, det synes jeg også. Det er temmelig sjelden jeg mis-unner andre ting de har, selv om jeg godt kan tenke på at jeg skulle ønske jeg hadde noe av det selv.

I det store og det hele er jeg uansett såpass fornøyd med livet mitt at jeg ikke går rundt og ønsker meg å bytte med noen - og de fleste tingene jeg kunne ønske meg, vet jeg at henger sammen med andre valg som jeg ikke har lyst til å ta, så da er det i grunnen greit. (Som i: skulle gjerne hatt mye mer penger, men ønsker meg ikke den jobben h*n har; skulle gjerne hatt mer plass og en stilig stue og en flott hage, men kunne ikke tenke meg å bruke så mye tid og penger på bolig som det som skal til for å få det.)

Og jeg er rørende enig med Skilpadda.

Det forbauser meg stort når noen tror at folk er misunnelig på dem hvis de ikke berømmer valgene deres.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Det forbauser meg stort når noen tror at folk er misunnelig på dem hvis de ikke berømmer valgene deres.

Det er vel ikke heller alltid at man tror at folk er misunnelige selv om folk ikke berømmer valgene man tar? Eller er det slik? Jeg er også av typen som ikke alltid legger merke til at folk har anskaffet seg noe nytt - det forbir går ofte i stillhet, heller legger jeg dessverre også sjelden merke til om folk har gått ned eller opp 5 kg. Men dersom venninnen min har slanket seg 10 kilo neste gang jeg treffer henne, da vil jeg f.eks. si "Så utrolig flink du har vært også så fin du er". Eller jeg kan måle henne litt opp og ned, analysere, tenke et par timer og si "du burde ikke gå ned noe mer nå altså, for da vil du se sjuk ut. Jeg gidder ikke å slanke meg jeg, for alle som slanker seg blir da så rynkete i huden!". Det er jo ikke sikkert jeg er sjalu med kommentar nr. 2 - men i så fall bør jeg sannelig begynne å tenke på hva og hvordan jeg sier ting, for i beste fall, og mest sannsynlig, vil jeg bli oppfattet som bittelitt misunnelig.

Forskjellen på å være stilltiende og det å komme med upassende, på kanten til ufine kommentarer, og med et avslørende ofte negativt kroppsspråk som tydelig sier hva man følerer, er en annen ting.

....Og jeg har lest alle foredragene til Hattifnatten og kie, og jeg blir så matt av slik lesning at jeg rett og slett nesten ikke orker å kommentere det. I hvert fall ikke akkurat nå :stuptrøtt:

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ja, det er et problematisk ord, det synes jeg også. Det er temmelig sjelden jeg mis-unner andre ting de har, selv om jeg godt kan tenke på at jeg skulle ønske jeg hadde noe av det selv.

Ja, hvorfor finnes ikke ordet "unnelig"? Det burde det ha gjort.