Hender det du føler deg underlegen?

[Niobe]

Jeg føler meg også mer underlegen når jeg bruker rullestolen enn når jeg går selv, og det oppleves i større grad som en påført underlegenhet. Både fordi jeg havner så langt nede i forhold til andre og blir avhengig av andre, og fordi folk behandler meg annerledes i rullestolen. (Jeg vet jo selv jeg er den samme enten jeg er i rullestolen eller går, så i dette tilfellet handler det helt klart mer om hva andre ser og forholder seg til.)

[Input]

Jeg er uenig i at noen er underlegne og at det er målbart. Underlegen er en følelse man har som innebærer lavere verdi. Det er ikke en følelse noe menneske bør ha, men det er mange av oss som har den likevel.

[Niobe]

Jeg er enig i at ingen er mindreverdige, men underlegen, jmfr. Bokmålsordbokas definisjon, er det fullt mulig å være. Trikset er vel å kunne være underlegen uten å føle seg mindreverdig?

[rine]

Jeg kan kjenne meg underlegen når jeg må gjøre praktiske ting, eller snarere tekniske ting. Jeg har null interesser for å sette meg inn i slikt, men føler av og til at "dette burde du faktisk kunnet/klart selv, rine", og da kan jeg kjenne på følesen av å være underlegen. Stort sett føler jeg meg ikke underlegen, men det kan jo ha noe å gjøre med at jeg ikke oppsøker situasjoner der jeg ville følt meg underlegen.

Jeg liker bedre å være den flinkeste enn den dårligste, men har aldri tenkt at jeg er flinkest fordi andre er så dårlige. Hvis dere skjønner.

[Katta]

Det er jo veldig mange situasjoner hvor jeg kan/får til mindre enn andre og det er helt greit. Underlegenhetsfølelse kommer når jeg kjenner på at jeg burde fått til eller jeg blir korrigert. Eller hvis det medfører at jeg blir utenfor noe jeg gjerne skulle vært del av.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Det er jo veldig mange situasjoner hvor jeg kan/får til mindre enn andre og det er helt greit. Underlegenhetsfølelse kommer når jeg kjenner på at jeg burde fått til eller jeg blir korrigert. Eller hvis det medfører at jeg blir utenfor noe jeg gjerne skulle vært del av.

Ta fotball, f.eks. Jeg kan usedvanlig lite om fotball, men jeg har likevel aldri følt meg underlegen når jeg støtt og stadig befinner meg i sosiale situasjoner der folk av en eller annen grunn insisterer på å snakke om fotball.

Hvis jeg skal være helt ærlig, føler jeg meg heller bittelitt overlegen når jeg hører folk diskutere fotball med stort engasjement. For meg stiller det omtrent i samme kategori som Paradise hotel.

[Retz]

Jeg kan ikke huske jeg har følt meg underlegen i noen situasjoner, men det har sannsynligvis hendt siden det virker såpass vanlig. Jeg kan konstatere at andre har mer kunnskaper og ferdigheter enn meg på mange felt, men det følges ikke av negative følelser som underlegenhet. Eller rett og slett at man føler seg dum. Jeg har stor tro på at jeg klarer det jeg vil klare, at hvis det betyr veldig mye for meg å mestre en bestemt sak, så kommer jeg til å klare det. Når det gjelder personlige egenskaper så er jeg nok en del annerledes enn andre i venne-, kollega- og bekjentskapskretsen, noe som i utgangspunktet kunne medført en følelse av underlegenhet, men jeg er så fornøyd med å traske i vei på parallellsporet mitt at dette ikke skjer. Og veldig glad for at jeg har lagt til rette for et ganske ukomplisert liv som i minst mulig grad er styrt av bør og må.

[Trulte]

Frem til jeg var ca 30 så kjente jeg ofte på det. Men faglederstillinger og ansvar vokste jeg på, og nå blir jeg mer irritert om noen "hersker" med meg. Men selvfølgelig føler jeg enda på det av og til. Men mer at jeg tenker: Jøss, du har en kunnskap jeg beundrer! Du har en ro og en måte å te deg på, som jeg ønsker jeg hadde!

[tink]

Tja, det hender sikkert. Men er ikke noe jeg går og grunner på.

[vixen]

Jeg blir inspirert og glad av skikkelige flinke folk og det får meg ikke til å føle meg underlegen. Det jeg forbinder med underlegen er folk som får meg til å meg liten og dum. Og det er gjør de ikke i kraft at de er mye flinkere, penere, smartere osv enn meg, men at de har en væremåte som gjør at følelsen kommer. Og det er sjelden.

[Karamell]

Ja, innimellom. Mest i samhandling med andre mennesker, for det føler jeg at jeg ikke alltid mestrer. Jeg er ingen peopleperson og er litt redd konflikter. I tillegg er jeg så lite nysgjerrig at jeg ikke kommer på ting å spørre om som fører en samtale videre.

[ming]

Sjeldnere og sjeldnere, egentlig. I jobbsammenheng er er jeg rimelig trygg på egen kompetanse, og selv i ny jobb og ny rolle med lederansvar nå, føler jeg meg ikke underlegen. Ja, jeg må spørre om mye, og det er mye som tar tid siden det ikke er automatisert, men jeg vet hvorfor jeg fikk jobben og at jeg har mye å bidra med, så det gjør ikke at jeg føler meg underlegen. Da jeg var yngre, ville jeg nok følt det ubehagelig å «avsløre» mangel på kunnskap - nå har jeg fagenheten på hurtigtast på telefonen.

I sosiale sammenhenger derimot, kan jeg føle meg underlegen noen ganger. Det skjer ikke ofte lenger, men kan skje. Da handler det mer om situasjoner der «alle» virker generelt mer vellykkede enn meg - en totalpakke med lekrere kropp, stiligere klær, høyere utdanning, mer veltilpassede barn, mer spektakulære ferier, større hus, et bevisst forhold til interiør osv osv. Helt latterlig, selvsagt. Jeg jobber med saken, og har blant annet lært meg å uttrykke mitt miljøengasjement når jeg føler meg underlegen ift forbruk. Det er faktisk et bevisst valg å bo i et mindre hus, bruke opp den bilen vi har, ikke bytte sofa bare fordi og å ikke fly jorda rundt årlig. Det burde overhodet ikke gi meg en følelse av underlegenhet!

[ming]

Og før følte jeg meg ofte underlegen ift folk som er gode på praktiske ting. Senere år har jeg blitt mer laid back. Takker naboen for hjelpa med oppvaskmaskinmontering og konstaterer at vi er gode på forskjellige ting. Og det er bra.

[m^2]

Jeg føler meg sjelden underlegen, faktisk

På jobb kan jeg noen ganger føle meg faglig underlegen, men jeg er en generalist og kan litt om mye, mens jeg ofte treffer forskere og andre som kan mye om litt så det har jo en naturlig forklaring. Jeg kan føle meg språklig underlegen når folk behersker språket vi snakker bedre enn meg - og jeg føler jeg havner litt akterut når jeg skal frembringe et poeng fordi jeg mangler ord eller kløner.

Ift leger, offentlige kontorer og sånt føler jeg meg aldri underlegen. Der føler jeg meg alltid lyttet til og tatt på alvor, og vet hva jeg snakker om (når jeg sier noe). Men der legger jeg også helt bort alt som heter følelser så jeg blir ofte behandlet som felles fagperson nærmest, heller enn som følelsesstyrt pasient/mor - som kanskje kan gjøre at man føler seg mer underlegen? Det funker for meg å gjøre det sånn, hvertfall.

Autoriteter er jeg lite redd for, jeg er vokst opp som NATO-barn og brynet meg på mange "høye herrer" gjennom det, og det er faktisk en god ballast å ha.

Jeg har vokst opp med foreldre som har fortalt meg at jeg får til alt hvis jeg bare prøver hardt nok, og at jeg ikke ligger tilbake for noen andre uansett grunn. Så det har jo hjulpet. (Bortsett fra vekt, der har min mor jobbet hardt for å gi meg spiseforstyrrelser og mindreverdighetskomplekser )

[Blånn]

Jeg gjør nok ofte det. Tror det har sammenheng med at jeg falt veldig utenfor i klassemiljøet i barndommen. Akademikerforeldre som gikk i kirka, skoleflink og veldig ordentlig i en bitteliten klasse i et bittelite bygdemiljø. Jeg har alltid følt at alle andre er mye bedre og flinkere enn meg. Men for hvert jobbytte og for hver gang jeg har flyttet og fått nye venner har det blitt litt bedre (vi flyttet til utlandet da jeg begynte på ungdomsskolen = nytt miljø hvor jeg faktisk ble likt, videregående i Norge = enda et nytt miljø hvor jeg jeg ble inkludert og hadde det fint, studiemiljøet og jobbmiljøet).

Nå har jeg en jobb hvor sjefen så til de grader uttrykker at jeg er mer enn god nok. Vi står sammen i en del kjempetøffe tak og jeg føler at jeg mester jobben min og får brukt meg selv på en god måte. Sammen har vi fått til ganske mye de fire månedene jeg har jobbet der.

[Elise]

Noen kan få meg til å føle meg som en liten ubetydelig dritt bare ved måten å si ting på, som gjør at jeg føler meg misforstått, eller som om folk tror jeg har vært slem med vilje, når ting bare må bli sånn som det blir av og til. (På jobb, må ta noen avgjørelser, men det er aldri vondt ment.)

[Tussa]

På fredag var eg på bilmesse og skulle kjøpe meg ny bil. Nesten ingen kundar men 5-7 forhandlarar. Ingen tok kontakt med meg, ingen ville snakke med meg. Til slutt gjekk eg bort til ein av dei og spurte om kor lenge eg måtte stå der før nokon ville selge meg ein bil. Fekk eit svadasvar om fargevalg. Etter 15 minutt kom mannen min og alle strømma til for å hjelpe. Dei snakka med HAN, spurte HAN om kva bil eg ville ha og tilbydde HAN å dra på prøvetur. Då kjente eg på ein følelse av å vere underlegen men valgte heller å bli forbanna.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

På fredag var eg på bilmesse og skulle kjøpe meg ny bil. Nesten ingen kundar men 5-7 forhandlarar. Ingen tok kontakt med meg, ingen ville snakke med meg. Til slutt gjekk eg bort til ein av dei og spurte om kor lenge eg måtte stå der før nokon ville selge meg ein bil. Fekk eit svadasvar om fargevalg. Etter 15 minutt kom mannen min og alle strømma til for å hjelpe. Dei snakka med HAN, spurte HAN om kva bil eg ville ha og tilbydde HAN å dra på prøvetur. Då kjente eg på ein følelse av å vere underlegen men valgte heller å bli forbanna.

Svarte fanden! Sånt går ikke an i føkkings 2018.

[Tussa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Svarte fanden! Sånt går ikke an i føkkings 2018.

Eg sa i frå. Høgt og tydelig til han eine bilselgaren som var i nærheten då eg eksploderte. Dei går jo glipp av millionar om det ikkje går opp for dei at kvinner faktisk har sine egne meiningar og pengar å kjøpe bil for Toppa seg i grunn då en av dei viste korleis seta i ein bil kunne leggast ned "Når du for tredje gang i år skal kjøpe nye gardinstengre, hø hø".

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg sa i frå. Høgt og tydelig til han eine bilselgaren som var i nærheten då eg eksploderte. Dei går jo glipp av millionar om det ikkje går opp for dei at kvinner faktisk har sine egne meiningar og pengar å kjøpe bil for Toppa seg i grunn då en av dei viste korleis seta i ein bil kunne leggast ned "Når du for tredje gang i år skal kjøpe nye gardinstengre, hø hø".

Han SA ikke det? Hvor var du for å kjøpe bil? I 1954?