Er jeg sær som reagerer på dette?

[Charlie]

Du er veldig raus På min arbeidsplass vet jeg ikke om at man gir julegaver til kolleger. Har i grunnen jobbet flere steder og aldri sett det. Så tenker ikke det er "selvsagt", men kan være en greie på akkurat den arbeidsplassen. Fint nok, men ikke noe man "burde" skjønne.

På vår desembervenninnelunsj har noen med gaver og noen ikke, alt er like greit, og de som tar med, gir til dem som ikke har med hvis det gis i offentlighet. Har man et spesielt forhold og gir "mer" gjør man det privat/ under bordet. Har en som jeg byttet gaver med på spion-maner, begge satte posen på gulvet under bordet, og så tok vi med "feil" pose Alle fikk samme gave over bordet. Det er fordi vi har barn som utveksler gaver, ikke fordi noen er mer/ mindre "verdt", just saying.

[Divine]

Gaver i forbindelse med julelunsj? Hadde aldri falt meg inn.

[Millen]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Gaver i forbindelse med julelunsj? Hadde aldri falt meg inn.

Ikke meg heller.

[Pasta]

Julelunch er uten julegaver i min verden også.

Ellers er jeg enig med de som sier at du er et raust menneske!

[Bayone]

Jeg hadde tatt med julegave på julelunch om det var siste gangen før jul jeg traff venninnene og hadde tenkt å gi dem gave.

[Candy Darling]

Jeg er også en sånn som ikke tenker på å ta med vertinnegave, utenom en vinflaske. Her er det vanlig å gjøre, til alt fra «mammakveld» til venninnesamling. Men det sviver meg altså ikke før jeg står der, hver eneste gang.

[apan]

Jeg bad en gang om å få tilbake noe som en nær slektning hadde lånt, og det utløste såpass mye gruff at jeg forstår at du ikke tar det opp. Men du er ikke sær. Det er veldig spesielt.

[rine]

Jeg tar ikke med vertinnegave hver gang jeg er i besøk, altså. Sånne besøk som går på omgang, type syklubb, synes jeg ikke krever vertinnegave. Hvis noen inviterer meg litt som utenom "det vanlige" tar jeg som regel med en flaske vin eller iallfall en blomsterkvast. Jeg har noen venninner som alltid har med en liten ting når de kommer til meg, og noen som aldri har, men jeg blir like glad for besøk uansett, og inviterer både de tomhendte og de som tar med gave igjen. :sosial:


Og så blir jeg litt overrasket over at noen kan "koke i sinne" og bli "rasende" over det HI beskriver. Sært og frekt, absolutt, men hvis svigerinnen har dårlig råd og man strengt tatt ikke bruker togene selv, så hadde jeg tenkt som HI og latt det fare.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

hvis svigerinnen har dårlig råd og man strengt tatt ikke bruker togene selv, så hadde jeg tenkt som HI og latt det fare.

Hm. Så det er OK å være tyv om man har dårlig råd? Greit å vite. :noterer:

[My]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hm. Så det er OK å være tyv om man har dårlig råd? Greit å vite. :noterer:

Nå synes jeg kanskje det holder med karakteristikker av Inaghs svigerinne. Inagh sier at hun vet at det ikke ligger vond vilje bak, og da ser jeg ingen grunn til å tvile på det, det er tross alt hun som kjenner henne og forhistorien. Da synes jeg det er ganske frekt av deg å kalle henne en tyv. Når vi først er inne på hva som er frekt.

Ingen har sagt at det er greit. Alle er vel enige om at det ikke er greit, hvis du leser innleggene her. Det er snakk om reagere, og synes det er rart, for så å la det fare uten å gjøre noe mer ut av det, selv om det ikke er greit. Uten å klikke i vinkel eller koke over av sinne. Jeg lar stadig ting passere selv om jeg ikke synes det er greit. Noen ganger er det rett og slett ikke verdt det.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av My, her.

Nå synes jeg kanskje det holder med karakteristikker av Inaghs svigerinne. Inagh sier at hun vet at det ikke ligger vond vilje bak, og da ser jeg ingen grunn til å tvile på det, det er tross alt hun som kjenner henne og forhistorien. Da synes jeg det er ganske frekt av deg å kalle henne en tyv. Når vi først er inne på hva som er frekt.

Jeg responderte på Rines antydning om at det er mer greit å selge andres ting om man har dårlig råd, enn om man IKKE har dårlig råd. DET var mitt poeng. I utgangspunktet var ikke poenget mitt å peke finger og si at Inaghs svigerinne er tyv.

Men når nå det er sagt. Mener du, My, å si at man ikke er tyv om man ikke vet at det man tar er andres ting? For i tilfelle er vi rett og slett uenige om hva som definerer en tyv.

Jeg har full forståelse for at Inagh lar dette fare. Slik hun beskriver situasjonen, så ville nok jeg gjort det samme.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg responderte på Rines antydning om at det er mer greit å selge andres ting om man har dårlig råd, enn om man IKKE har dårlig råd. DET var mitt poeng. I utgangspunktet var ikke poenget mitt å peke finger og si at Inaghs svigerinne er tyv.

Men når nå det er sagt. Mener du, My, å si at man ikke er tyv om man ikke vet at det man tar er andres ting? For i tilfelle er vi rett og slett uenige om hva som definerer en tyv.

Jeg har full forståelse for at Inagh lar dette fare. Slik hun beskriver situasjonen, så ville nok jeg gjort det samme.

Rine sa ikke at det var mer greit. Hun sa tvert om at det var sært og frekt, men at hun i dette tilfellet trolig hadde gjort som HI og latt det fare. Eller omtrent det samme som du sier selv, i setningen jeg har uthevet.

Din respons på dette synes jeg var temmelig usaklig.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hm. Så det er OK å være tyv om man har dårlig råd? Greit å vite. :noterer:

Prøver du å bli den nye Sitron?
Du har iallfall en tendens til å komme med rimelige usaklige svar på en del innlegg. Kanskje et forsøk på å skape debatt, men jeg klarer ikke helt å se at det du skriver her har noe som helst relevans til det jeg skrev. Jeg skrev at jeg synes folk reagerer vel sterkt på saken HI presenterer ("jeg hadde blitt rasende!" osv.), og skrev videre at jeg nok ville tenkt som HI og ikke tatt så veldig på vei. I alle fall hvis det kan være tvil om hvorvidt svigerinnen har oppfattet at nevøen var ferdige med togene, og når man vet at økonomien er dårlig. Jeg synes, som sagt, at det var noe sært å bare selge togene uten videre, men jeg ville altså ikke blitt "rasende" og "klikket i vinkel" , og i alle fall ikke kalt svigerinnen min for en tyv.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hm. Så det er OK å være tyv om man har dårlig råd? Greit å vite. :noterer:

Jeg må bare spørre:
Skjønte du faktisk ikke hva rine skrev eller prøver du å lage en krangel?

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Prøver du å bli den nye Sitron?

Sjarmerende, rine.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Du har iallfall en tendens til å komme med rimelige usaklige svar på en del innlegg.

Herlig personkarakteristikk. Det bedrer helt sikkert debattmiljøet.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Kanskje et forsøk på å skape debatt, men jeg klarer ikke helt å se at det du skriver her har noe som helst relevans til det jeg skrev. Jeg skrev at jeg synes folk reagerer vel sterkt på saken HI presenterer ("jeg hadde blitt rasende!" osv.), og skrev videre at jeg nok ville tenkt som HI og ikke tatt så veldig på vei. I alle fall hvis det kan være tvil om hvorvidt svigerinnen har oppfattet at nevøen var ferdige med togene, og når man vet at økonomien er dårlig. Jeg synes, som sagt, at det var noe sært å bare selge togene uten videre, men jeg ville altså ikke blitt "rasende" og "klikket i vinkel" , og i alle fall ikke kalt svigerinnen min for en tyv.

Du skrev faktisk det jeg siterte, nemlig at hvis svigerinnen hadde dårlig råd og hvis man ikke brukte togbanen likevel, så ville du latt det fare. Jeg syns det er noen merkelige forutsetninger. Jeg syns det å selge ting man ikke eier er like ille om man har god råd, som om man har dårlig råd. Det du skrev antydet at du ikke mente det samme, derfor mitt lille sleivspark.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg må bare spørre:
Skjønte du faktisk ikke hva rine skrev eller prøver du å lage en krangel?

Jeg skjønte ikke hvorfor selgers økonomi skulle være en avgjørende faktor for hvorvidt man lar en sak ligge eller ei.

Jeg er forresten ganske paff over at så mange reagerer så voldsomt over at jeg kaller denne svigerinnen for en tyv. En tyv er en person som tar noe som tilhører andre. Denne togbanen har svigerinnen tatt og lagt ut for salg som om det var hennes. Er hun ikke tyv fordi hun kanskje muligens tok feil og trodde at togbanen var hennes? Jeg kan ikke se at definisjonen av "tyv" ikke også rommer den muligheten.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg skjønte ikke hvorfor selgers økonomi skulle være en avgjørende faktor for hvorvidt man lar en sak ligge eller ei.

Jeg er forresten ganske paff over at så mange reagerer så voldsomt over at jeg kaller denne svigerinnen for en tyv. En tyv er en person som tar noe som tilhører andre. Denne togbanen har svigerinnen tatt og lagt ut for salg som om det var hennes. Er hun ikke tyv fordi hun kanskje muligens tok feil og trodde at togbanen var hennes? Jeg kan ikke se at definisjonen av "tyv" ikke også rommer den muligheten.

Det handler vel om raushet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg

Jeg skjønte ikke hvorfor selgers økonomi skulle være en avgjørende faktor for hvorvidt man lar en sak ligge eller ei.

Selgers økonomi har ingen betydning for det objektive skyldspørsmålet. Og det er ikke mindre galt å ta seg til rette hvis man har dårlig råd. Men at selgers økonomi kan påvirke hvordan man som privatperson ønsker å forholde seg til hendelsen, og kan påvirke hvilke grep man gjør, syns jeg ikke er så merkelig.

Sitat:

Jeg er forresten ganske paff over at så mange reagerer så voldsomt over at jeg kaller denne svigerinnen for en tyv. En tyv er en person som tar noe som tilhører andre. Denne togbanen har svigerinnen tatt og lagt ut for salg som om det var hennes. Er hun ikke tyv fordi hun kanskje muligens tok feil og trodde at togbanen var hennes? Jeg kan ikke se at definisjonen av "tyv" ikke også rommer den muligheten.

Det har med hvordan man tradisjonelt forholder seg til begrepet. Folk flest tenker nok at det å være en tyv er forbundet med overlegg. Ikke noe man blir på grunn av en misforståelse eller forglemmelse. Også er det, som flere har påpekt, et så negativt ladet ord at mange vil reagere på ukritisk bruk av det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Jeg er forresten ganske paff over at så mange reagerer så voldsomt over at jeg kaller denne svigerinnen for en tyv. En tyv er en person som tar noe som tilhører andre. Denne togbanen har svigerinnen tatt og lagt ut for salg som om det var hennes. Er hun ikke tyv fordi hun kanskje muligens tok feil og trodde at togbanen var hennes? Jeg kan ikke se at definisjonen av "tyv" ikke også rommer den muligheten.

Really, du er paff? Jeg mener at allmennoppfatningen av tyv innebærer et visst overlegg. Det er heller ikke en definisjon som er nøytral, de aller fleste vil bli støtt over å bli kalt tyv, enten det er berettiget eller ei. Du vet ingenting om svigerinnen, forholdet mellom henne og Inagh og grunnene til det er greiest å la dette fare. Hadde du likt det om jeg f.eks. kalte barnet ditt "tyv" basert på et innlegg du skrev som ikke egentlig ga noen opplysninger om situasjonen og hva som egentlig hadde skjedd? Annet enn det jeg valgte å lese mellom linjene som muligens ikke sto der i det hele tatt? Eller hadde det føltes helt peachy?

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tar ikke med vertinnegave hver gang jeg er i besøk, altså. Sånne besøk som går på omgang, type syklubb, synes jeg ikke krever vertinnegave. Hvis noen inviterer meg litt som utenom "det vanlige" tar jeg som regel med en flaske vin eller iallfall en blomsterkvast. Jeg har noen venninner som alltid har med en liten ting når de kommer til meg, og noen som aldri har, men jeg blir like glad for besøk uansett, og inviterer både de tomhendte og de som tar med gave igjen. :sosial:


Og så blir jeg litt overrasket over at noen kan "koke i sinne" og bli "rasende" over det HI beskriver. Sært og frekt, absolutt, men hvis svigerinnen har dårlig råd og man strengt tatt ikke bruker togene selv, så hadde jeg tenkt som HI og latt det fare.

Jeg er helt enig ang. vertinnegave, obviously. Hvis vi er bedt til middag, så tar jeg med vin til vertene. Men hvis det f.eks. inviteres til mammakveld og alle tar med seg noe mat til fellesbordet og det man selv vil drikke, så faller det meg ikke inn å ta med noe til den som holder huset. Det er jo kjempehyggelig å gjøre det, men det faller meg altså ikke inn. Før jeg ser at nesten alle andre har med noe.

Uhøflig OG tungnem, lxm.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Og så blir jeg litt overrasket over at noen kan "koke i sinne" og bli "rasende" over det HI beskriver. Sært og frekt, absolutt, men hvis svigerinnen har dårlig råd og man strengt tatt ikke bruker togene selv, så hadde jeg tenkt som HI og latt det fare.

Veldig enig. Men det kommer an på forhistorie. Jeg kan bli uproporsjonalt sint over noe sånt dersom det hadde vært gjentagne ganger på å ta seg uforholdsmessig til rette og man har gitt tilbakemelding på det uten at det har stoppet.
Men hadde svigerinnen min gjort det samme hadde det vært helt tullete å bli sinna over det, fordi vi har en veldig fredelig familie hvor grenseovertråkk skjer sjeldent og de få gangene det skjer blir det kommentert og beklaget med en gang.
Men det hadde blitt kommentert på en streit måte, det er ikke noe særlig å lagre gruff heller.