Er det innafor?

[Blondie]

Han må definitivt si nei.

Jeg tror bare du roter til historien med å blande inn økonomien til svigers. De vil at dere skal utføre noe, dere orker ikke/du vil ikke/mannen tør ikke si nei = konflikt. Det har egentlig lite med hva de kan betale for å gjøre.

Hvis de blir snurte av sannheten så eier de problemet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Han må definitivt si nei.

Jeg tror bare du roter til historien med å blande inn økonomien til svigers. De vil at dere skal utføre noe, dere orker ikke/du vil ikke/mannen tør ikke si nei = konflikt. Det har egentlig lite med hva de kan betale for å gjøre.

Hvis de blir snurte av sannheten så eier de problemet.

Enig, klart og godt oppsummert. Sett fingeren på det virkelige problemet, så får du bedre svar, og hjelp til å se hvor ansvaret egentlig må plasseres. Hvis du ikke ønsker direkte råd (for du er jo klar over det selv også, at det egentlig er mannens ansvar å si nei her), men bare sympati, så deler jeg ut i rause porsjoner, jeg har full forståelse for at du synes det er ugreit, og ville blitt temmelig oppgitt selv.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Han må definitivt si nei.

Jeg tror bare du roter til historien med å blande inn økonomien til svigers. De vil at dere skal utføre noe, dere orker ikke/du vil ikke/mannen tør ikke si nei = konflikt. Det har egentlig lite med hva de kan betale for å gjøre.

Hvis de blir snurte av sannheten så eier de problemet.

Dette høres så enkelt ut på nett.
I den virkelige verden er det ikke så lett altså.
Et slikt nei kan fort koste ganske mye.

Jeg er enig i at de eier problemet altså. Men det hjelper ikke når de ikke anerkjenner eierskapet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Dette høres så enkelt ut på nett.
I den virkelige verden er det ikke så lett altså.
Et slikt nei kan fort koste ganske mye.

Jeg er enig i at de eier problemet altså. Men det hjelper ikke når de ikke anerkjenner eierskapet.

Det er vel derfor det kan være greit å få svar på nett av og til også. Da får man skrelt vekk alt det følelsesladde rundt, og får klarhet i hvordan det ser ut utenfra, fra noen som ikke er følelsesmessig involvert i personene det gjelder. Det kan faktisk være ganske klargjørende av og til.

Også er det et ganske vidt spekter av potensielle reaksjoner her da, som vi ikke vet noe om. Fra at svigerforeldrene aksepterer avslaget med et smil i den ene enden, via varierende grad av sniping og furting, til at det blir starten på en sår konflikt som ender med at de bryter all kontakt i andre enden. Er det gitt at det kommer til å bli en stor konflikt ut av dette? Hvor ille kan det gå, fra 1-10 på den skalaen jeg skisserer, hvor sterke reaksjoner tåler mannen? Hvis alt som er bittelitt tøffere enn det første alternativet er uholdbart for mannen til Cumulus, så har han et stort problem med manglende ben i nesa. Hvis faren er at de lander nærmere den motsatte enden så er det mer forståelig at han vegrer seg for å si nei, selv om man da kan spørre seg om det er verdt det å opprettholde kontakten for enhver pris, med i så tilfelle ekstremt egoistiske og manipulerende foreldre.

Vi på forum kan synes mye om det er innafor eller utafor av foreldrene å spørre, men det er uansett mannen som må ta tak her, selv om det ikke er enkelt. Det er ingen andre som kan gjøre det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Jeg er enig i at de eier problemet altså. Men det hjelper ikke når de ikke anerkjenner eierskapet.

I dette tilfellet er et Cumulus og mannen som eier problemet, problemet med å ikke si i fra. Jeg skjønner godt at hun er lei seg og sur for dette, det hadde jeg blitt også, og jeg skjønner også at det er vanskelig å si i fra. Det er ting jeg av og til gjør for familien min, fordi jeg ikke har lyst til å si i fra. Men så lenge jeg ikke gjør dem oppmerksomme på det og setter grenser så må jeg ta konsekvensen av det. Folk er både dumme, ubetenksomme, egoistiske og lite villige til å endre seg, men det får man hvertfall ikke gjort noe med om man ikke sier i fra.

[Elise]

Det er jo Cumulus som har problem med dette her. Da er det hun som må fikse det. Enten ved å si fra til mannen så kraftig at han klarer å si fra selv, eller å si fra direkte til svigers.

Gjør det noe om folk er snurt litt, da? Det går jo over. Å være fullstendig knekjørt pga oppussing har tatt knekken på flere forhold, men hvis du tenker at dere kommer dere gjennom og ut på andre siden uten problem, så er det jo greit. Hvis ikke, så MÅ du faktisk gjøre noe med det. Hva er verst, at svigermor blir snurt eller at dere to er fullstendig på felgen?

[Blondie]

Jeg har ikke kontakt med flere av medlemmene i min familie, så jeg vet godt at det ikke er så lett. Det betyr ikke at jeg finner meg i å bli brukt som dørmatte heller.

Det går selvsagt an å ikke si noe, men det er jo en konflikt som da sannsynligvis bare vil eskalere.

[Tjorven]

Det er kjipt når folk blir sure på en, selvfølgelig er det det. Men jeg synes ikke at det er helt snodig at svigers spør om hjelp, men det er gitt at de takler å få "nei". Ettersom man ikke har forsøkt å si "nei", så vet man vel kanskje ikke helt hvordan det ender?

[Mams]

Hva med å ta igjen med svigermor?
Send henne en melding eller snakk med henne og si at du er sååå bekymret for mannen din. Si at den egentlige grunnen til at dere har spart for å male er at du ville beskytte han, og at du er redd han vil bli syk enda lengre om han ikke blir flinkere til å ta vare på seg selv og ta det rolig som legen sier. Men av hensyn til han så har dere sagt at det er fordi dere er så lei av å male.
Hvor mye som er helt sant tenker jeg er litt uvesentlig i dette tilfellet, men mere en hvit løgn for å guilt-trippe tilbake.

[Elise]

Hva med å avbestille maler dere selv har bestilt, og be svigerfar og svigermor male?

[him]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Hva med å avbestille maler dere selv har bestilt, og be svigerfar og svigermor male?

Spenstig, Elise!

[Niobe]

Igjen: Det er i grunn ikke så vesentlig hva slags liv svigers lever når de spør: Hvis det å si ja innebærer konsekvenser for dere som ikke er akseptable for dere, så er det dere som må ta ansvar for eget liv og ve og vel og si «nei»! Det gjelder uansett hvem som spør, hvorfor de spør, osv. Jeg sier ikke at det er lett, tvert om: All egen erfaring tilsier at dette er veldig vanskelig og kompliserer enkelte relasjoner. Jeg synes likevel ikke det finnes gode alternativ.

[Neket]

Som de andre sier, det er innafor å spørre (om enn litt umusikalsk), men mannen din må kunne si nei, og de må godta det uten noe om og men. Skjønner at det er kjipt.

[Candy Darling]

Jeg skjønner det faktisk godt. Med den situasjonen du beskriver, der dere jo helt åpenbart ikke har kapasitet til å prioritere egen maling, så synes jeg faktisk det er ufint å be dere om å male hos dem i stedet. Det er selvsagt en kostnad ved å si nei til å hjelpe familie, og denne hadde jeg ment min kunne spart seg for.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg skjønner det faktisk godt. Med den situasjonen du beskriver, der dere jo helt åpenbart ikke har kapasitet til å prioritere egen maling, så synes jeg faktisk det er ufint å be dere om å male hos dem i stedet. Det er selvsagt en kostnad ved å si nei til å hjelpe familie, og denne hadde jeg ment min kunne spart seg for.

Ja, jo, men...

Tenker alle slik? jeg tenker de færreste gjør, faktisk. Og derfor kommer det spørsmål stadig vekk, som faktisk bare er et spørsmål, men som for mottaker blir tatt ille opp.

Jeg vet jeg også kan spørre folk om ting, som helt sikkert blir tatt ille opp. Men for det første så er jeg ikke synsk. Jeg kan lett se for meg at våre foreldre og deres generasjon, synes vi sløser med penger når vi setter fagfolk til "alt", og betaler i dyre dommer for det. De skjønner ikke at det blir gjort fordi man er utslitt, ikke har tid etc. Og da, når de trenger hjelp, fordi de ikke vil bruke penger på dette, så faller det seg naturlig å spørre, og det ligger ikke noe vondt, eller press, bak det spørsmålet. Det er et senario jeg fint ser for meg at både jeg, og mange rundt meg kunne gjort. Uten at det ble tatt ille opp.

Og det er jo faktisk bare å si nei, det passer ikke nå, eller nei, vi har ikke tid, eller overskudd. Vi må slutte å overtolke, og heller ta mennesker som det de er, og så ta ansvar for eget liv og svare ærlig.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Ja, jo, men...

Tenker alle slik? jeg tenker de færreste gjør, faktisk. Og derfor kommer det spørsmål stadig vekk, som faktisk bare er et spørsmål, men som for mottaker blir tatt ille opp.

Jeg vet jeg også kan spørre folk om ting, som helt sikkert blir tatt ille opp. Men for det første så er jeg ikke synsk. Jeg kan lett se for meg at våre foreldre og deres generasjon, synes vi sløser med penger når vi setter fagfolk til "alt", og betaler i dyre dommer for det. De skjønner ikke at det blir gjort fordi man er utslitt, ikke har tid etc. Og da, når de trenger hjelp, fordi de ikke vil bruke penger på dette, så faller det seg naturlig å spørre, og det ligger ikke noe vondt, eller press, bak det spørsmålet. Det er et senario jeg fint ser for meg at både jeg, og mange rundt meg kunne gjort. Uten at det ble tatt ille opp.

Og det er jo faktisk bare å si nei, det passer ikke nå, eller nei, vi har ikke tid, eller overskudd. Vi må slutte å overtolke, og heller ta mennesker som det de er, og så ta ansvar for eget liv og svare ærlig.

Men hvis du skal flytte og har dårlig råd, men er ganske utslitt, så prioriterer du likevel å betale for flyttehjelp - synes du det er ok at nær familie som kjenner godt til situasjonen likevel ber deg om å flytte hos dem i stedet? Gitt at de ikke er i en mye vanskeligere økonomisk situasjon og ikke har noe valg?

Ja, jeg er enig, man må kunne si nei, men jeg synes det er litt rart at så mange ikke skjønner at det er å legge presset på andre. Jeg har virkelig verdens beste familie, men det koster meg ganske mye å si nei.

[Nenne]

Jeg synes det er kjemperart at de spør når de kjenner situasjonen deres. Ikke innafor idet hele tatt. Det kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne å spurt ungene om hjelp jeg ikke trengte, når de selv var slitne og presset på tid. (Man trenger ikke gratishjelp bare fordi man er for kjip til å betale, man har lyst på det.)

Dette er for øvrig en reaksjon på HI og ikke etter mer info i syste innlegg over her,

[Pøblis]

Men: Løs dette på en real, skikkelig og ærlig måte. Hvis det er slik at mannen din ikke vil hjelpe; si at dere/han ikke har ork eller overskudd til å prioritere dette.
Hvis mannen din vil hjelpe, mens du synes det er feil prioritering; ta det med ham. Ikke snurt overfor de som har spurt, men ta det med han som har svart eller vært uklar.

Jeg kan forøvrig legge til at jeg ikke hverken mener eller vet så mye om hva hverken foreldrene mine eller svigermor har råd til. Eller legger meg opp i hva de velger å
prioritere.

[Niobe]

Selvsagt skjønner man presset! Men når umusikalske spørsmål, press, guilt-tripping, osv, forekommer, så er det jo desto viktigere å lære å si nei. Jeg har aldri ment å fremstille det som lett og ukomplisert: Det er jo nettopp fordi det er vanskelig og komplisert at det er viktig. HI spør om spørsmålet er innafor. Om enn umusikalsk, så vil jeg fremdeles si at det er det. Men det er ikke innafor å svare ja, om det ærlige og riktige for en selv er å svare nei. Selv når kostnaden er potensielt høy.

[Bokormen]

Jeg er lite glad i å spørre om hjelp selv, og tenker at om de vet at dere leier malehjelp, så er det jo tydelig at dere ikke har tid eller ork til å male.


I mitt hode blir det annerledes å spørre om noen som har matvarer levert hver uke om å bli med på butikken, for eksempel. Det er mer innafor.