Sykt barn, og syk ektefelle/samboer; er du hjemme fra jobb da?

[IOA]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Klart jeg er hjemme.
Og jeg forventer at min mann er hjemme om jeg er syk og minimandis er syk.
Det kommer selvsagt an på hvordan syk, men omgangsyke, influensa osv. da blir jeg hjemme.

Sånn er det hos oss også.

Siden mannen jobber turnus, har det skjedd en gang at han måtte være hjemme med Snuppa en ettermiddag mens jeg var syk, selv om Snuppa selv var frisk. Jeg kunne ikke ta meg av henne.

[Ru]

Det har hendt ja, men vi prøver selvsagt å unngå det.
Det kommer an på hvor syk de er. Når min mann var som dårligst av prolapsen, klarte han knapt å ta vare på seg selv, så å da begynne med barnepass i tillegg - det skjønnerr vel de fleste at er en dårlig ide.

[LilleRosin]

Hadde mannen min vært så syk at han hadde hatt vanskelig for å ta seg av barna, hadde jeg vært hjemme ja.

[Tilden]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Klart jeg er hjemme.
Og jeg forventer at min mann er hjemme om jeg er syk og minimandis er syk.
Det kommer selvsagt an på hvordan syk, men omgangsyke, influensa osv. da blir jeg hjemme.

Enig med deg Mandarin. Hadde blitt hjemme.

[Nessie]

Har ei datter som så og si aldri er syk, og en mann som er likedan. Så her har det aldri vært en problemstilling.
Men om jeg hadde vært skikkelig syk, og Hannah hadde vært syk - så hadde nok Frank vært hjemme ja. Ikke bare pga meg, men pga Hannah.

[Tjorven]

Verken mann eller barn er syke, så her er det bare jeg som står for sykefraværet. Jeg klarer som regel å ta vare på meg selv.

Beklager ..... jeg måtte bare. Jeg vet at vi er uendelig heldige som har et barn som aldri er sykt.

[Obelix]

Jeg hadde satt veldig pris på at sambo var hjemme hvis jeg var syk itillegg til ungene.
Tror faktisk det har skjedd også.

[Sitron]

Hadde jeg hatt mann og barn med spysyke, så hadde jeg forlatt huset sporenstreks. :egoist:

[emm]

Ja, jeg sier det igjen. Vi er heldige som nesten aldri er syke her, sykefraværet er nesten bare jentene som står for og da er det som regel forkjølelse, og da bytter vi på å bli hjemme.
Kanskje jeg bør vente med å svare til vi står med begge beina midt oppi det engang. Det er liksom så lett å være høy i hatten når man ikke vet hva man snakker om

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Er jeg for syk til å gå på jobb, er jeg for syk til å ta meg av sykt barn.

Det er så mange som sier dette. Jeg må bare bryte sammen og tilstå at jeg nok har vært hjemme fra jobb selv om jeg hadde kunnet ta meg av et barn. Smøre skiver og sette på video og sånn.

[Blånn]

Det kommer helt ann på hvor syk mannen var og hvem av guttene som var syke. Storebror klarer seg ganske godt selv, men trenger noen hjemme hos seg. De to minste hadde det vært værre med. Dersom ikke mannen var i stand til å ta seg av dem (skifte bleie, gi drikke osv.) ville jeg vært hjemme fra jobb og forventer det samme av mannen. Dette har dog aldri skjedd, men hadde vi hatt syke barn den gangen han hadde kyssesyke hadde jeg vært hjemme!!

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Det er så mange som sier dette. Jeg må bare bryte sammen og tilstå at jeg nok har vært hjemme fra jobb selv om jeg hadde kunnet ta meg av et barn. Smøre skiver og sette på video og sånn.

Merk at jeg skriver sykt barn. Et friskt ikke-bleie-barn kan jeg greie, men ikke en unge som er syk.

[Sitron]

Min erfaring tilsier at syke barn er langt lettere å håndtere enn friske. Muligens jeg er heldig med mine unger og deres oppførsel under sykdom.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Det er så mange som sier dette. Jeg må bare bryte sammen og tilstå at jeg nok har vært hjemme fra jobb selv om jeg hadde kunnet ta meg av et barn. Smøre skiver og sette på video og sånn.

Det er forskjell på jobber da. Jeg sitter for eksmpel alene på et kontor og har mulighet for å bure meg inne helt alene og ikke treffe noen. For meg er det ikke noe problem å gå på jobb og hangle før jeg har blitt helt frisk igjen.

Jeg ser for meg at jeg hadde hatt mye lavere terskel for å holde meg hjemme hvis jeg for eksempel hadde jobbet i helsesektoren og hatt ansvar for pasienter som kunne bli smittet av meg, eller hvis jeg jobbet i skole eller barnehage der jobben både er vesentlig tyngre enn min og der veldig mange flere er garantert å bli smittet.

En god venninne jobber i barneskolen, og hun ble sykemeldt en uke fordi stemmen forsvant aldeles i en halsinfeksjon. Mye vits å være lærer for en tredjeklasse hvis man ikke kan si et ord til dem gjennom hele dagen, liksom. Jeg ville kunne utført min jobb helt uten stemme (i alle fall hvis jeg gjorde en avtale med sentralboret om å viderekoble alle telefoner), men det kunne ikke hun.

Det er forskjell på jobber. Sånn er det bare. Det betyr ikke at jeg har noen høyere arbeidsmoral enn min venninne. Det betyr bare at vi har ulike arbeidsoppgaver.

[Teofelia]

Også tenker jeg på de jeg kjenner som jobber i helsesektoren (og for så vidt en del av dem som er i skoleverket), med den lave bemanningen som noen av dem jobber under, og da vet jeg at enkelte går på jobb til de stuper, siden alternativet er å la allerede overarbeidede kollegaer ta over eller la pasientene eller elevene lide.

Dårlig eksempel, med andre ord. Men i en ideell verden …

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Det er forskjell på jobber da. Jeg sitter for eksmpel alene på et kontor og har mulighet for å bure meg inne helt alene og ikke treffe noen. For meg er det ikke noe problem å gå på jobb og hangle før jeg har blitt helt frisk igjen.

Jeg er bare helt uten moral og ryggrad. Jeg sitter også på et kontor, men synes jeg at formen er så dårlig at jeg ikke får gjort noe særlig, og har ubehag av å være der, blir jeg hjemme. Selv om jeg hadde vært i stand til å passe et (sykt) barn.

Jeg synes forøvrig også det er lettere å skulle ta meg av et sykt barn, enn ett som er frisk som en frisk og vil ha aktivitet. Nå snakker jeg ikke om sterkt pleietrengende da, mer sånn feberslapp.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Min erfaring tilsier at syke barn er langt lettere å håndtere enn friske. Muligens jeg er heldig med mine unger og deres oppførsel under sykdom.

De ganske få gangene jeg har vært hjemme med syk pode, har han sjelden trengt annet stell enn det Kirsebær nevner - sette på video og hente mat, liksom. Veldig lett å håndtere, ja. Har man et barn som er så sykt at det faktisk trenger kontinuerlig behandling og pleie, er det naturligvis noe annet.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Jeg synes forøvrig også det er lettere å skulle ta meg av et sykt barn, enn ett som er frisk som en frisk og vil ha aktivitet. Nå snakker jeg ikke om sterkt pleietrengende da, mer sånn feberslapp.

Ja, med forbehold, vil jeg si.

Et barn med 39 i feber, som bare ligger i sengen og sover, krever naturligvis ikke all verden, men når det samme barnet har vært hjemme i tre dager, og nesten er frisk, men skal ha en feberfridag hjemme for å komme seg etter sykdommen, det barnet er så full av lopper i blodet og kjeder seg så inderlig at det krever oppmerksomhet non stop. Og da er det ikke noe godt å være febersyk selv og bare ville sove. :erfaren:

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Også tenker jeg på de jeg kjenner som jobber i helsesektoren (og for så vidt en del av dem som er i skoleverket), med den lave bemanningen som noen av dem jobber under, og da vet jeg at enkelte går på jobb til de stuper, siden alternativet er å la allerede overarbeidede kollegaer ta over eller la pasientene eller elevene lide.

Jeg kjenner meg igjen her...jobber netter, og vet at det er vanskelig at noen kan steppe inn hvis jeg blir syk. Sist vi hadde omgangssyke i familien ble jeg syk på vei til jobb, men følte da at det var for sent å melde avbud, så jeg gjennomførte natta, selv om jeg kastet opp, og måtte beskytte meg godt så jeg ikke smittet pasientene. Kjenner at terskelen er høy for å sykmelde meg, men jeg vet helt klart når det er umulig å tøye strikken, og det er når barna er syke.

[Mandarin]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Min erfaring tilsier at syke barn er langt lettere å håndtere enn friske. Muligens jeg er heldig med mine unger og deres oppførsel under sykdom.

Ja det er mulig det forskjell på dette. Jeg har et sykt barn på litt over 2 år hjemme nå og det er utrolig krevende. Mannen var helt utslitt i dag da jeg kom hjem. Jeg regner med at det hadde vært påkrevd av meg å være hjemme i dag om han også hadde vært sjuk.

Men jeg forstår selvsagt at dette avhenger av alder på barn og type sykdom.