Ville du byttet barna tilbake?

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tenker litt annerledes enn de fleste i tråden, merker jeg. I ditt tilfelle, så ville Camilla vært hos noen andre, og du hadde en annens barn.

Min første tanke var også omtrent dette. Noen andre har MITT barn, jeg vil ha det tilbake! Men jeg ser helt klart at dette ikke er bare bare. Jeg glemte i farten å ta med i beregningen at jeg jo til nå hadde trodd at det var mitt eget barn jeg hadde, og da blir det straks mye vanskeligere.

Et håpløst valg.

Jeg tror heller ikke at biologi er avgjørende, og jeg tror heller ikke at det nødvendigvis hadde vært et traume for barnet i en alder av ett år (se på adoptivbarn), men tanken på at mitt barn er der ute et sted og at jeg ikke får være mamma for mitt eget barn, den tanken virker også grusom på meg.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Monsoon, her.

Dersom noen kom og fortalte meg guttungen ikke var mitt biologiske barn allikevel, da han var ett år, så hadde jeg tviholdt på ham. Ikke snakk om at jeg kunne gitt fra meg barnet mitt, selv om jeg fikk mitt biologiske barn i bytte. Det er jo han jeg elsker. No way. Min mann er enig. Det er ikke biologien som bestemmer følelsen. Og tenk hvordan det er for barnet! Nei, sorry, vi er visst ikke foreldrene dine allikevel.

Jeg tror barnet tar det veldig lett, de store traumene får en ettåring nok ikke av noe sånt. Jeg tror det kan bli mye vanskeligere og tøffere å forklare situasjonen til barnet når barnet er 16. Mange adopterte tenåringer kommer jo i en fase der de er veldig nysgjerrig på de biologiske foreldre, og ikke rent få ønsker å finne/oppsøke den biologiske familien. Så biologien har noe å si, for ganske mange. Og å da måtte forklare hvorfor man da valgte å ikke ta imot sitt biologiske barn, når man visste om feilen som har skjedd og har mulighet (i motsetning til de som gir barna til adopsjon) til å leve et godt liv med barnet, det tror jeg blir tøft.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg tror det kan bli mye vanskeligere og tøffere å forklare situasjonen til barnet når barnet er 16.

Det vil jo bare bli tøffere om man ikke har vært ærlig fra begynnelsen.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Det vil jo bare bli tøffere om man ikke har vært ærlig fra begynnelsen.

Jeg vet ikke. Jeg tror biologien ER viktig, selv om mange kimser av det og sier det ikke spiller noen rolle. Jeg tror i en sak som denne spiller det en rolle. Og jeg ville vel heller gjort det lettere for barna og vanskelig for meg selv, ved å bytte tidlig. Barna har hatt det fint de første månedene i deres liv, har snille og kjærlige foreldre, og tar vel ikke skade av et bytte.

[Anonyma]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg vet ikke. Jeg tror biologien ER viktig, selv om mange kimser av det og sier det ikke spiller noen rolle.

Helt enig med Olympia her. Biologien ville ihvertfall for meg vært viktig, selv om jeg ikke hadde hatt barnet mitt hos meg fra begynnelsen, tror jeg at jeg automatisk hadde hatt følelser for mitt biologiske avkom som jeg har båret på og født.

[LilleLeo]

Uff, jeg aner virkelig ikke altså. Jeg tviler på at jeg hadde klart å bytte.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg vet ikke. Jeg tror biologien ER viktig, selv om mange kimser av det og sier det ikke spiller noen rolle. Jeg tror i en sak som denne spiller det en rolle. Og jeg ville vel heller gjort det lettere for barna og vanskelig for meg selv, ved å bytte tidlig. Barna har hatt det fint de første månedene i deres liv, har snille og kjærlige foreldre, og tar vel ikke skade av et bytte.

Gitt at barnet har snille og kjærlige foreldre, ja. Hva om du må overlate det barnet du har hatt i nesten ett år, til noen som ikke virker snille?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Dragen, her.

Gitt at barnet har snille og kjærlige foreldre, ja. Hva om du må overlate det barnet du har hatt i nesten ett år, til noen som ikke virker snille?

Ville du da likt å visst at ditt biologiske barn er hos disse foreldrene? Dessuten er de fleste foreldre omsorgsfulle og snille. Det er i hvert fall et overveiende flertall av dem. Og sist men ikke minst har ikke mitt personlige inntrykk av disse foreldrene egentlig noe med saken å gjøre. Det er ganske mange mennesker som jeg ikke er på bølgelengde med som er gode foreldre til sitt barn. Det blir opp til noen andre å bedømme.

[Mams]

Jeg vet faktisk ikke hva jeg ville gjort.
På den ene siden ville jeg byttet, på den andre siden ikke.
Det optimale ville for meg å kunne beholde begge barna, men det sier seg sev at det er så godt som umulig.

At jeg på den ene siden ville byttet kommer av biologien, ikke for min del, men for barnet sin del. Det kommer en dag hvor sannheten skal frem, og hvordan da klare å forlare et barn at man valgte eller ikke valgt det.
Verste vil jo være å forklare hvorfor man valgte bort sitt biologiske barn til barnet.

Grunnen for å ikke bytte vil jo være av egoistiske hensyn, jeg hadde hatt veldig problemer med å gi fra meg barnet jeg hadde elsket i 10 mnd.

[Frost]

Foreldrene vil ikke bytte!

http://www.nettavisen.no/verden/article1385891.ece

[Libra]

Dette viser vel forhåpentligvis at det er fire fornuftige voksne man har å gjøre med her.

Sitat:

Vi har ingen anelse om hvordan vi skal løse dette, det er en forferdelig situasjon. Men vi er enige om en ting – barna våre vil få fire foreldre, sier Jan Cermkova.

Hva ville jeg ha gjort selv? Det aner jeg rett og slett ikke. Min første reaksjon er at jeg ville ha byttet. Men, sikker er jeg ikke. Jeg tror jeg hadde følt at jeg hadde gitt fra meg barnet mitt uansett hva jeg hadde valgt.

[Sitron]

Ja, de ser ut til å tenke bra, for nå. Kvinnene ser hvertfall ut til å gjøre det.

[Tangina]

Huff, for en situasjon. Jeg mener at sosiale bånd er viktigere enn biologiske bånd, men i en situasjon som dette er det jo ikke bare det jeg mener som spiller inn. Det er mye som tyder på at biologiske bånd er svært viktige for folk flest (å se et par episodet av Tore på Sporet gir i hvert fall det inntrykket, og at "pater est"-regelen er rokket ved i barneloven(?) peker også i den retningen), og barnet og omgivelsene vil jo preges like mye av det som av hva jeg tenker. Og så ville det jo være underlig å vite at barnet jeg bar i magen er hos noen andre.

Jeg tror at jeg i grunnen tror jeg ville forsøkt å bytte tilbake fordi det på sikt antagelig ville være det beste for barnet (gitt at de er så små som i denne saken) - selv om det forekommer meg komplett umulig når jeg tenker på min egen 7 månedersgutt. Men i så fall med en lang overgangs/prøveperiode. Og på bakgrunn av at den andre familien ikke er helt på trynet. Det aller beste ville jo selvfølgelig vært å starte et bofellesskap.

[Amelie]

"- Vil få fire foreldre
Parene har også diskutert å oppdra barna sammen i en stor, lykkelig familie."

Jeg håper dette blir løsningen og at det vil fungere!

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Olympia, her.

Jeg vet ikke. Jeg tror biologien ER viktig, selv om mange kimser av det og sier det ikke spiller noen rolle. Jeg tror i en sak som denne spiller det en rolle. Og jeg ville vel heller gjort det lettere for barna og vanskelig for meg selv, ved å bytte tidlig. Barna har hatt det fint de første månedene i deres liv, har snille og kjærlige foreldre, og tar vel ikke skade av et bytte.

Helt enig med Olympia.

[Siri]

Dette ble helt håpløst å forholde seg til kjenner jeg. Går og legger meg jeg tror jeg. Og velger å IKKE tenke på at lillesøster overhodet ikke ligner verken meg eller manneslasken.
Helst ville jeg vel hatt begge barna tenker jeg.

[Mor til 4]

Da jeg tenker tilbake på den tiden der ungene her var nesten et år så hadde jeg ikke klart å bytte bort noen av dem. til det var båndene til dem altfor sterke. så for min del tror jeg nok de sosiale båndene har vært sterkere enn de biologiske.
Men på den andre siden så hadde det ikke vært lett å vite at en hadde et biologisk barn som bodde en annet sted eller. så uansett hva en velger så tror jeg ikke det er lett, tror en uansett vil føle en sorg.

Er 100 % sikker på at de 4 barna vi har her i huset er mine og min mann sine, så jeg er glad for at jeg aldri vil komme i en sånn situasjon.

[Go\jenta]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

"- Vil få fire foreldre
Parene har også diskutert å oppdra barna sammen i en stor, lykkelig familie."

Jeg håper dette blir løsningen og at det vil fungere!

Signerer denne!

[turi]

Jeg ville helst hatt begge barna, men regner med at det ikke hadde gått. Da hadde jeg villet ha mitt biologiske barn. Da er jeg sikret i fremtiden at ingen kan komme og hente barnet om noe skulle skje.

Om de velger å oppdra barna isammen, så er det mange ting i fremtiden som kan gjøre at det skjærer seg. Det ene paret kan gå fra hverandre, en part kan dø så en gifter seg igjen og kanskje flytter. Det ene barnet kan dø.

Om f.eks det ene barnet dør, hva skjer da om de ikke har sitt biologiske barn? Da kan det jo hende at de som mistet "de andre sitt barn" tenker at de vil ha sitt biologiske barn tilbake.

Vet ikke helt hvordan rettsystemet er i Tsjekkia, men jeg tror ikke jeg hadde følt meg trygg for ikke å miste barnet mitt om jeg ikke hadde hatt mitt biologiske.

[Mamarazzi]

Oj - jeg vet ikke... Forferdelig kinkig sak!

Tror kanskje likevel at jeg ville ha byttet, for hva er egentlig 10-12 måneder opp mot resten av ens liv? Hva med barna - når de blir så store at de forstår? Vil de lure på hvorfor mor og far ikke byttet dem tilbake...? Likevel, så er det jo klart at barna og foreldrene på så "få" måneder har knyttet seg sterkt til hverandre, slik at overgangen måtte bli myk - og de involverte burde ha tett kontakt videre i fremtiden.

Uff, nei - jeg synes det er utrolig vanskelig å svare 100% når jeg ikke er i den samme situasjonen selv - og heldigvis for det *gud forby*.