Spinoff av begravelsestråden. Vil du donere bort kroppen din?

[Sitron]

Jeg er avskiltet som blodgiver uten at jeg er syk, mest sannsynlig. Jeg hadde blitt paff om de hadde sagt nei til organene mine kun fordi jeg spiste kjøtt i England i 95.

[Miss Norway]

:mimrer: Vi fikk litt kjeft da vi satte en hårspenne i luggen på "vårt" preparat. Men etter litt diskusjon var det greitt; det var rett og slett bare fordi det var praktisk - ikke lek og moro. Sjefen syntes til slutt det var lurt.

[Tove]

Ja!

[Søster]

Opprinnelig lagt inn av Nebbia, her.

Jeg stiller meg litt undrende til de som gjerne donerer organer til de som måtte trenge det, men ikke til forskning. Hvordan skal neste generasjon leger opparbeide seg kompetanse hvis de ikke også får øve seg på menneskeorganer?

Og nå har jeg faktisk ombestemt meg, og skal bli forskningsobjekt når jeg stryker med.

Det er forresten kun preparater jeg har erfart at det tøyses med.

[Tjorven]

Mannen og jeg har diskutert dette. Vi er helt enige i at organer skal doneres bort hvis det er mulighet til det. Har egentlig ikke tenkt på det med ungene, men dukker spørsmålet opp så sier jeg helt sikkert ja.

Håper bare inderlig at det spørsmålet aldri kommer. :skrekk:

[Sitron]

Jeg tror så absolutt det forekommer tøys og tull, det er iallfall jeg blitt fortalt. Også at en kastet opp på liket. Greit nok, de trenger å øve seg, men det blir ikke på meg og mine. Da får de heller finne noen som syns det er greit at det harseleres med døde kropper.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Organdonasjon, ja!
Donasjon til forskning, nei.
Sistnevnte er jeg i tvil om fordi jeg vet at det ville falle min mann tungt om jeg hadde hatt sterke ønsker om dette. For egen del er det ikke så viktig fordi jeg ville være død. For ham ville det vært ille og derfor sier jeg nei.

Signerer denne, selv om jeg ser at det ikke er så rasjonelt. Dessuten ønsker jeg at mine etterlatte skal ha en grav å gå til, en noenlunde komplett en.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

(Det er ikke så ofte det er aktuelt med transplantasjon, er det? Sånn i forhold til hvor mange som dør hvert år?)

Det er jo bare de som dør slik at de holdes kunstig i live som kan donere. Dette syns jeg det er opplyst for lite om. Jeg tror mange pårørende får sjokk når de blir spurt om legene kan ta ut "levende" organer, et bankende hjerte, ut av en kropp som er varm og som på en måte er "i live". Det er mye lettere å forholde seg til donasjon fra en kald, død kropp, tror jeg. Så man bør forberede seg selv og familien på at det er i en sånn situasjon at donasjon blir aktuelt.

Opprinnelig lagt inn av LaBanga, her.

Selv kjenner jeg faktisk en som har en sykdom som utelukker ham fra å donere blod, men som samtidig er den eneste levende i Norge som har donert bort sitt eget hjerte.
Det høres jo ganske villt ut, men faktum var at han selv trengte ny nyre og bukspyttkjertel, og i stedet for å skifte ut to organer så satt de inn et helt nytt sett med organer, inkludert et nytt hjerte. Og dermed var hans friske hjerte ledig, og det ble donert til en som trengte det!

Hva de GJØR!

[-ea-]

Opprinnelig lagt inn av Benmurphy, her.

Absolutt. Og hvis jeg fikk velge, og det ikke var noen som måtte ha et av min organer for å overleve, ville jeg helst at kroppen min skulle bli gitt til en gal vitenskapsmann.

Ben "yes, seriously" Murphy

En ting jeg lurer på... Hvis man gir kroppen sin til forskning:
1) Hvordan gjør man det, rent formelt? Testamente? Kontakte universitetet og si at de må gjøre krav på meg når jeg dør?
2) Hvordan gjør man det med begravelse, når det ikke er noen å begrave, liksom? Selvsagt har man seremoni - men hva så? Skjer det at noen holder det hemmelig at liket er gitt bort - og man da later som ingenting og begraver en tom kiste?
Okei, det var to ting når jeg teller etter.

[Mandarin]

Jupp.

[Svanen]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Nå sendte jeg en e-post til Stiftelsen Organdonasjon og fikk svar superkjapt:

De skriver at i utgangspunktet er det kun at man har har eller har hatt kreft samt HIV/Aids som utelukker en person fra å bli organdonor og at det er bekreftet fra Rikshospitalet. Så skriver de: "Men. Det er alltid et men. Et hvert organ som blir brukt vil bli nøye vurdert før man gir det til et annet menneske. Dette er grunnen til at såpass mange mulige donorer faller fra av medisinske årsaker (ca 25 %)." Videre skriver de at de ikke er fagfolk (dvs. at de ikke kunne uttale seg om "mitt" tilfelle) og at det viktigste for dem er en positiv holdning til organdonasjon.

Med andre ord så er det antakelig ikke noe enkelt svar på hvorvidt man kan bli organdonor hvis man er avskiltet som blodgiver, men man må kanskje regne med at en del av de som er avskiltet som blodgiver av medisinske grunner også vil bli utlukket som organdonor av medisinske grunner?

så flott svar du fikk!

Opprinnelig lagt inn av LaBanga, her.

Jeg tror ikke det er en automatisk sammenheng mellom det å ikke kunne gi blod og å kunne donere organer. Selv kjenner jeg faktisk en som har en sykdom som utelukker ham fra å donere blod, men som samtidig er den eneste levende i Norge som har donert bort sitt eget hjerte.
Det høres jo ganske villt ut, men faktum var at han selv trengte ny nyre og bukspyttkjertel, og i stedet for å skifte ut to organer så satt de inn et helt nytt sett med organer, inkludert et nytt hjerte. Og dermed var hans friske hjerte ledig, og det ble donert til en som trengte det!

det var litt rart ja (altså jeg tror på deg!). Så hans eget hjerte passet noen andre bedre enn det hjerte han fikk hadde passet noen andre? (skjønte noen egentlig den setningen...)

Er nok riktig det at organdonasjon og blodgiving ikke alltid er samme sak, siden det er mange grunner til at en kan/ikke kan gi blod er det og grunner til at en kan/ikke kan donere organer.

Kan i samme slengen nevne at de som har registret seg i benmargsgiverregisteret kan gi benmarg selv om de ikke lenger er registrert blodgivere. Altså en må være "frisk" selvsagt. Har hatt "gamle" blodgivere som har blitt kalt inn til videre blodprøver for å bli sjekket hvor godt de "matcher" en som trenger benmarg. Nå vet ikke jeg hva som helt konkret skjer videre da, siden vi ikke har noe mer med det å gjøre enn å ta prøver, men en slags helsesjekk har de sikkert hvis de skulle matche. (rett meg gjerne om noen har mer peiling der)

Jeg har forresten ikke noe i mot å donere det ene eller det andre av meg selv eller barna. Vet at mannen min er litt mer tvilende om hva han vil, men det er vel i grunnen jeg som til slutt bestemmer hvis han dør (han er ikke helt imot, bare litt skeptisk)

[Miss Norway]

Opprinnelig lagt inn av Mandarin, her.

Jupp.

Og alt tas vare på, og så blir det kremasjon og urnenedsettelse på gravstedet etterpå for dem som ønsker det.

[Candy Darling]

Det mer enn ante meg at medisinerstudenters corpusfjasing var en seiglivet urban myte.

Så, jepp, jepp, whatever, og gi jeg kunne gi noen livet i tilfelle. :stormannsgal:

[LaBanga]

Opprinnelig lagt inn av PrinsesseChiefen, her.

det var litt rart ja (altså jeg tror på deg!). Så hans eget hjerte passet noen andre bedre enn det hjerte han fikk hadde passet noen andre? (skjønte noen egentlig den setningen...)

Det var fordi det ble en mye mindre komplissert operasjon å operere inn ett sett med organer når han først trengte flere. Og siden hans friske hjerte da ble til "overs", så ble det donert til en som trengte det.

[Polyanna]

Jeg har rett og slett ikke kommet over den der, LaBanga. Så corny! Utrolig hva de får til, for å komme med en klisje.

[tiddelibom]

Ja.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Nei, jeg ville ikke donert bort kroppen min. Derimot ville jeg donert bort brukelige organer. Men kroppen min skal i jorda.

Men kroppen kommer jo i jorda når det er ferdigdissekert? De lar ikke sitronen ligge på sprit, regner jeg med?

Opprinnelig lagt inn av Inagh, her.

I hvertfall om det er slik at dersom man donerer kroppen til forskning ikke får et gravsted å gå til for de sørgende. Jeg kjenner i hvertfall selv at jeg har behov for å kunne gå til en grav og pusle litt om dem jeg savner. Jeg håper på et sært vis at noen vil savne meg tilsvarende når jeg er borte.

Som sagt, så tror jeg da virkelig man får en grav å gå til også når kroppen er donert til forsking? Ikke sant? Missa? Esme?

[Røverdatter]

Jeg vil både donere organene mine og gi bort kroppen til forskning.

Jeg har ikke så sterke følelser for å ligge nedgravet på en kirkegård heller. Jeg håper jeg blir kremert og at mine etterlatte finner andre måter å minnes meg enn på en trist kirkegård.

[Milfrid]

Ja, jeg har sagt til min kjære at jeg vil donere bort kropsdeler om noen trenger dem. Når jeg er død er jeg død, og om kroppen min kan redde liv, så er ingenting bedre .

[Interference]

Jeg vil, men får ikke lov.
Alt den kreften ødelegger altså! :roll:

[MsM]

Ja.