Å bli ferdig med barn

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

I know!

[Marge]

Opprinnelig lagt inn av Berglijot, her.

Vi har alltid hatt et nært forhold. Når man venter på et søsken i så mange år forguder man den lille og har man en storesøster som forguder en kan man ikke annet enn å ville dele alt med henne.

Ingenting er bedre enn det.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Rypejenta, her.

Ja, men no er de voksne. Hadde de/dere like god kontakt når dere var barn? Jeg sier hva jeg og mange jeg kjenner har erfaring med, ikke hva fasiten er for alle andre.

Det er litt tidlig å si, men det mer enn aner meg at hos oss komme nummer 1 og 3 til å være de med tettest forhold. De har rett og slett en veldig god kjemi.

[Line*]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

En fordel du og barn/barnebarn har Line* er at du er ung bestemor. DET syns jeg er en kjempefordel.

Det er virkelig et privilegie.

[apan]

Tja, jeg VIL ingenting lenger, jeg vil bare ha flere barn jeg. En gang ville jeg ha tre tette, men nå er jeg der at jeg håper vi klarer å få to barn, og rekker vi det får vi kanskje en tredje også. For meg er det ikke noe mål å bli ferdig med barn, men jeg tenker vel at jeg er ferdig med å få barn i en alder av 36-37. Kanskje. Vel, men jeg er snart 33, så jeg skal aldri si aldri.

Dersom jeg har mulighet skal jeg vel hjelpe barna mine litt økonomisk ved behov, men jeg håper da inderlig de flytter ut for å studere, og jeg kommer ikke til å finansiere øl og kebab og skolebøker og kaffe for dem, det får de betale selv, slik jeg gjorde, stortrivdes med og lærte mye av. Litt sponsing av en flybillett i ny og ne og mye stell og omsorg fra mor i feriene skal vi nok få til.

[Azi]

Jeg var helt ferdig med babylaging i en alder av 26 år. Det var virkelig tungt å svelge. Men svelge gjorde jeg da. Og det er trist å tenke at det ikke blir noe baby på oss til vi blir besteforeldre. Eller skilt og jeg får meg ny mann!

Men på en annen side. Så merker jeg at jeg synes det er deilig å bli ferdig med babytiden og har begynt å sette pris på at dem har begynner å bli store nå og at jeg kan ta vare på meg selv også. Eh forhåpligvis snart hvertfall..

[Line*]

Og en ting til: Jeg er på ingen måte ferdig med barn. De er og bir mine barn nå også. Jeg er ferdig med å lage dem, lære dem opp, ha det fulle og hele ansvaret for mat, klær, hygiene, fritiden deres, etc.

Jeg har MASSE glede av begge mine døtre, begge mine svigersønner og begge mine barnebarn.
Og forhåpentlig, joa det er det, er det gjensidig.

Men nå er det mest på mine premisser.
Det betyr ikke at jeg ikke er mamma lenger, og er her for dem 24/7.
Det er bare det at de ikke trenger meg 24/7...

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Dersom jeg har mulighet skal jeg vel hjelpe barna mine litt økonomisk ved behov, men jeg håper da inderlig de flytter ut for å studere, og jeg kommer ikke til å finansiere øl og kebab og skolebøker og kaffe for dem, det får de betale selv, slik jeg gjorde, stortrivdes med og lærte mye av. Litt sponsing av en flybillett i ny og ne og mye stell og omsorg fra mor i feriene skal vi nok få til.

Det var ikke akkurat det jeg mente jeg ville hjelpe med heller, men fy flate det er mye hjelp i å få husleia betalt og mat på bordet. Alt annet får de stå for selv. (sånn tenker jeg ihvertfall nå) Velger de å studere et annet sted så har jeg ikke samme mulighet til å hjelpe til, ihvertfall ikke med de to eldste siden jeg fortsatt kommer til å ha en del utgifter på de minste. Jeg vil selvfølgelig ikke presse de inn i noen av yrkene de kan få av å studere her. Jeg klarte meg også selv, men jeg tror ikke jeg hadde blitt noe dårligere til å håndtere økonomien min om jeg hadde fått hjelp.

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Tro meg, det er rart når de flytter. Men veldig, veldig deilig også.
Man får liksom "kvota si" etterhvert, og man venner seg sakte men veldig sikkert til at de er mindre og mindre hjemme.
Så kommer barnebarn, og man setter STOR pris på at de kommer, like fullt er det faktisk deilig når de reiser igjen også.

Jeg er ikke nærheten av å ha fått kvota mi enda med en snart 13 åring i hus.

[Erica]

En fordel du og barn/barnebarn har Line* er at du er ung bestemor. DET syns jeg er en kjempefordel.

[Balanse]

Da har jeg lest meg gjennom hele tråden og er fullt klar over at det er usaklig og emosjonelt når jeg tørker snørr og tårer mens jeg misunner hardt de som kan velge å få flere barn. Punktum.

Lærlingen på såvidt tre har den siste tiden daglige små nyhetssnutter til meg som begynner med "Mamma, når jeg blir voksen snart skal jeg ..."

[MorStine]

Opprinnelig lagt inn av Balansekunstneren, her.

Da har jeg lest meg gjennom hele tråden og er fullt klar over at det er usaklig og emosjonelt når jeg tørker snørr og tårer mens jeg misunner hardt de som kan velge å få flere barn. Punktum.

Lærlingen på såvidt tre har den siste tiden daglige små nyhetssnutter til meg som begynner med "Mamma, når jeg blir voksen snart skal jeg ..."

Så trist å lese at du ikke kan få flere barn(?)

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Balansekunstneren, her.

Da har jeg lest meg gjennom hele tråden og er fullt klar over at det er usaklig og emosjonelt når jeg tørker snørr og tårer mens jeg misunner hardt de som kan velge å få flere barn. Punktum.

Ja, du er helt rett. Ikke i at du er usaklig, men at man er heldig som kan få barn i det hele tatt.

[Balanse]

Takk for "kosen" og kommentarer, M&M

Jeg burde holdt meg unna denne tråden, jeg så tittelen og ante hva som kom til å skje. Så bare for ordens skyld, jeg synes det er helt forståelig og legitimt å diskutere og vurdere dette. Å lese gjennom var min variant av å pirke på sårskorpe, fordi jeg fremdeles jobber med å forsone meg med å bli ettbarnsmor. Eventuelt får jeg skaffe meg en ny mann med små barn

kal jeg bidra litt med egen erfaring så har jeg alle varianter i omgangskretsen, inkl

• de som begynte tidlig med tette barn og nå er "ferdig"
• de som er nesten "ferdige" (og bruker fritiden sin som sjåfører i skytteltrafikk mellom treninger, vennebesøk etc)
• de som er i 30-årene med tette små,
• de som er i 30-årene med "utette" barn
• de over 50 med barn i småskolen

Alle sammen synes de har det fint og ser mange fordeler med å ha det slik de har det, og noen få ulemper. De minuskommentarene jeg hører mest er de som ikke hadde trodd søskensjalusi skulle bli så stort problem mellom tette barn, og de som mimrer nostalgisk over alt de glemte å nyte i travel småbarnstid.

[MorStine]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

En fordel du og barn/barnebarn har Line* er at du er ung bestemor. DET syns jeg er en kjempefordel.

Håper jeg også får gleden av å bli ung bestemor, er jo sjans for det siden jeg fikk første da jeg var 20. Samtidig er han gutt, og de er jo gjerne litt eldre når de får barn...

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av 3barnsmor, her.

En fordel du og barn/barnebarn har Line* er at du er ung bestemor. DET syns jeg er en kjempefordel.

Det kan egentlig slå ut begge veier. Unge besteforeldre kan jo være nettopp i den fasen at de gleder seg over at ungene har flyttet ut, og at de endelig har råd og mulighet til å bruke fritiden sin på seg selv. Da tenker jeg ikke på at de ikke sitter barnevakt, det kan man ikke forvente, men at de ikke er hjemme i helger og ferier, og bruker mye av fritiden sin på hobbyer og egne venner.

[Tåtti]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

men at de ikke er hjemme i helger og ferier, og bruker mye av fritiden sin på hobbyer og egne venner.

Det gjelder faktisk en del gamle, pensjonistbesteforeldre også.

[Polyanna]

Jeg våger meg på å svare etter å ha lest bare førstesiden.

Vi har tre relativt tette, og det har både fordeler og ulemper. Når alle er såpass små så er det for eksempel ingen som har en ordentlig forståelse av å vente på tur. Det blir intenst og kaotisk og av og til rett og slett uhåndterbart når alle trenger deg umiddelbart samtidig. Samtidig så er det en fin dynamikk i en "flokk" med tre. De får litt flere å spille på seg i mellom.

Men jeg tror kanskje at om jeg skulle ha fire, og hadde godt med tid, så ville jeg valgt to kull a to barn. Særlig om du nyter småbarnsårene. Da har du også to store barnevakter til de to små. :lur:

[Maxine]

Jeg kommer aldri til å bli ferdig med barn, men ferdig med å få dem, blir jeg nok en gang.

Her er ønsket om fler større en sjansen til å få det til, så vi håper det skjer. Samme når. Det er mulig savnet etter fler blir mer merkbart når man ikke helt klarer lage dem på egenhånd, hvem vet? Jeg skulle gitt mye for fler barn, og misunner virkelig de som "bestiller" barn når de vil ha dem og blir gravide omtrent når mannen ser dem nakne. Det hadde vært noe det.

Samtidig har jeg verdens to skjønneste små troll, og jeg nyter dem alt jeg klarer.

Men jeg vet at familien ikke er komplett enda.

[Zip]

Me har ikkje veldig tett men sånn passe tett og ideelt for oss. Me hadde ikkje lyst å vente med sistemann når me hadde bestemt oss for at me ville ha tre. Skulle me hatt fire kunne me kanskje fått dei i to puljer liksom, altså venta nokre år mellom. Men me ville ha tre og ville at dei skulle vera ein liten flokk me kunne finne på like ting ilag med alle sammen. Eg blei 30 år to dagar før minstemor blei født og syns det er veldig passe alder for sistemann.

[ILY]

Vi har foreløpig bare en, men håpet er å kunne få en til når Lillemann er rundt 3. Ser positive og negative sider både rundt det å få barna tette eller mer spredt. Men for oss så er det greit med en aldersforskjell på 3 år. Mye med tanke på at det passer i forhold til studiene mine.

Men av en eller annen grunn så sier jeg aldri "når vi får vårt neste barn..". Jeg tar meg selv i å hele tiden si "om vi får et barn til... Er nok noe med at jeg ikke tar det som en selvfølge at vi kan få flere barn. Selv om jeg ble gravid mnd etter at jeg sluttet med p-plaster sist så er det ikke sikkert det går like bra denne gangen!