Pappan gikk!

[Isbjørn]

Idag var jeg og barna på Solsiden kjøpesenter i Trondheim. Etter å ha handlet litt på Ultra, ble vi stående ved kassaområdet etter å ha betalt. Der er vises det film for barna, samt at det er en bil der som barna kan sitte oppi og "kjøre". Vi stod der for å spise litt banan før vi trasket videre, og ved siden av er en pappa med to jenter på ca 3 og 5 år. De står ved siden av bilen.

Plutselig sier pappan: "Jeg stikker i bilen med varene". Dermed gikk han og jentene stod alene igjen. Jeg ble litt perpleks og tenkte: "Jaja, bilen er sikkert rett utenfor". Men, han var borte 5-7 minutter. Jeg klarte ikke å gå før han kom tilbake og jeg visste at jentene var trygge.

Da vi skulle gå, hørte jeg han si: "Da går jeg inn på butikken, så venter dere her", og så gikk han inn på Ultra og jentene stod igjen alene ved den lekebilen.

Jeg stod og vurderte om jeg skulle stå eller gå, men valgte å gå. Likevel tenkte jeg på disse jentene og pappan som lot dem stå alene mens han handlet.

Møtte dem senere på senteret og da bar pappan på en hel pose fra Ultra, så han måtte ha vært inne i butikken ei stund, skulle man tro.

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men måtte bare skrive det av meg. Jeg ville ikke ha etterlatt mine barn alene på et kjøpesenter mens jeg sprang hit og dit, selv om det var bare for noen minutter.

Hva tenker dere?

[Divine]

Jeg hadde ikke reagert. Eldstemann kunne jeg godt ha gått fra på denne måten da han var tre.

[Lykken]

En hel pose fra Ultra kan da være kjapt gjort å plukke med seg. Jeg tenker egentlig at han sikkert hadde kontroll. Men det finnes jo mange rare folk der ute.

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Lykken, her.

En hel pose fra Ultra kan da være kjapt gjort å plukke med seg. Jeg tenker egentlig at han sikkert hadde kontroll. Men det finnes jo mange rare folk der ute.

Joda, om man er kjent på butikken, så finner man fort det man skal ha. Hvis ikke, blir det noen turer hit og dit. Han kan også ha kjøpt flere ting av samme slag, for alt jeg vet. Poenget var egentlig at han forlot barna enda en gang.

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg hadde ikke reagert. Eldstemann kunne jeg godt ha gått fra på denne måten da han var tre.

Det kan jeg også med min 3-åring. Men jeg gjør det ikke likevel. Finnes mange tullinger der ute.

[Kanina]

Jeg hadde aldri kunnet gå fra min snart 3-åring i alle fall. Hun insisterte på å stå og vente på parkeringsplassen mens jeg skulle gå tilbake til barnehagen og hente noe for en tid siden, og ble skikkelig sur da jeg sa hun måtte være med meg

Hvorvidt en 5-åring kan holde styr på en 3-åring... nei, det hadde jeg ikke tatt sjansen på. Kanskje de var veldig veldresserte? Jeg skjønner bekymringen din.

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Hvorvidt en 5-åring kan holde styr på en 3-åring... nei, det hadde jeg ikke tatt sjansen på. Kanskje de var veldig veldresserte? Jeg skjønner bekymringen din.

Barna oppførte seg eksemplarisk og gjorde ikke antydning til å stikke av, så dette visste sikkert faren også, vil jeg tro. Men, likevel, jeg synes de er små.

[Siw]

Ja hadde han hatt min sønn der da han var tre år hadde han ikke gått fra han,jeg kunne ikke snu meg rundt før rakken var langt unna han var helt umulig, stakk av så fort han han hadde sjansen.
Han var ikke redd for å miste meg ut av synet og det var et MARERITT å ta han med på et kjøpesenter ,han holdt på sånn til han mellom 8/9 år.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Finnes mange tullinger der ute.

Jeg er mye mer redd for hva barna selv kan finne på enn for potensielle tullinger.

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Divine, her.

Jeg er mye mer redd for hva barna selv kan finne på enn for potensielle tullinger.

Enig. Hørtes ut som om ditt barn ikke fant på noe tull

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Enig. Hørtes ut som om ditt barn ikke fant på noe tull

Eldstemann ville ha sittet pent og ventet. Yngstemann er fem, og han får ikke være alene et eneste sekund. Fåglarna vet hva han kunne ha funnet på.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Isbjørnen, her.

Det kan jeg også med min 3-åring. Men jeg gjør det ikke likevel. Finnes mange tullinger der ute.

Ja, poenget er vel neppe kun hvorvidt man kan stole på sitt eget barn eller ikke.
Man kan selvfølgelig ikke stole på et helt kjøpesenter fullt av folk man ikke vet noe som helst om.

[Filifjonka]

Jeg hadde ikke gått fra min fornuftige seksåring på et kjøpesenter.

[Mikkeline]

Jeg tenker som deg.

Jeg hadde ikke sluppet så små barn ut av syne på et handlesenter. Det skal ikke store distraksjonen til før de forsvinner fra den "avtalte" plassen. Den risikoen ville ikke jeg tatt.

[apan]

Min 3-åring kan ikke vente NOE sted av den typen. En 5-åring kan vel kanskje det, og kanskje passe en 3-åring, men jeg ville ikke gjort det siden man aldri vet hvem som kommer forbi.

[Martis]

Jeg reagerer også når jeg ser slikt, for jeg kan ikke skjønne at barna er modne nok til å ikke følge en eller annen impuls og dra av gårde. I tillegg til at det faktisk finnes noen gærne ekle mennesker der ute.

Jeg hadde aldri gått fra min 5-åring. Aldri!

[Carrera]

Litt vel små til dette de to der ja...

Jeg kan gå fra mine to på6 og 10 år nå, men da kun om de er sammen, er gode venner på det aktuelle tidspunktet, og at storesøster har mobilen med.

[Kanina]

Litt på siden, men, jeg føler for å dele denne hjerteskjærende historien fra min grimme oppvekst: Vi skulle på Barnas Holmenkolldag da jeg var ca 7, og lillesøsteren min var 5. Men da vi kom på t-banen kom moren min på at hun hadde glemt min søster Skiforenings-kort, som ville gi rabatt. Så hun etterlot oss på Majorstua stasjon og tok t-banen hjem igjen for å hente det. Det varte og det rakk, og da hun endelig kom tilbake dro vi avgårde med holmenkollbanen. Jeg glemmer ennå ikke synet av barna som kom glade og fornøyde med holmenkoll-sekker og startnumre, på vei tilbake til t-banen etter endt holmenkolldag. Da vi kom frem var det bare skiskyting.
Men vi var store nok til å klare å vente der, og hadde enda en storesøs med oss, så..

[Isbjørn]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Litt på siden, men, jeg føler for å dele denne hjerteskjærende historien fra min grimme oppvekst: Vi skulle på Barnas Holmenkolldag da jeg var ca 7, og lillesøsteren min var 5. Men da vi kom på t-banen kom moren min på at hun hadde glemt min søster Skiforenings-kort, som ville gi rabatt. Så hun etterlot oss på Majorstua stasjon og tok t-banen hjem igjen for å hente det. Det varte og det rakk, og da hun endelig kom tilbake dro vi avgårde med holmenkollbanen. Jeg glemmer ennå ikke synet av barna som kom glade og fornøyde med holmenkoll-sekker og startnumre, på vei tilbake til t-banen etter endt holmenkolldag. Da vi kom frem var det bare skiskyting.
Men vi var store nok til å klare å vente der, og hadde enda en storesøs med oss, så..

Huff, det må ha vært trasig!