Har du venner med ikke-vestlig bakgrunn?

[IOA]

Jeg har mange venner med ikke-norsk bakgrunn ja. For det første bor jeg sammen med og har barn med en. Både i min, hans og vår felles vennekrets er det mange med tilknytning til andre land og kulturer på en eller annen måte. Vi bor i en bydel i Oslo med mange med utenlandsk bakgrunn. Og i min avdeling på jobben er det ca 40% som har utenlandsk bakgrunn.

[Nenne]

Jeg endret overskriften for deg.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Jeg endret overskriften for deg.

Takk!

Her er for øvrig en link til liste over uttrykk vi skal bruke med varsomhet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid...html?id=479767

Hilsen Monsoon, som lærte noe nytt sent en skjærtorsdag.

[Ru]

Nei, jeg tror faktisk ikke det.
Det vil si, jeg kjenner jo en haug med vietnamesere som jeg er vokst opp med og slikt, men de er jo født og oppvokst her, så det teller liksom ikke.

Jeg jobber sammen med en iraner og en latinamerikaner da, teller det?

Det er ingen grunn til at det ikke er flere, annet enn at det bare ikke er det.

[Helle]

Vi har noen veldig gode venner fra Hellas. Har også ei venninne fra Bosnia, men hun bor ikke her lenger så vi har ikke så mye kontakt nå.

[Filifjonka]

Min mor kjenner ekstremt mange fra utrolig mange forskjellige land, og mange av dem har jeg også blitt kjent med oppigjennom. Og sønnene mine har venner og venninner fra bl.a. Iran, Filippinene og Kosovo.

[Filifjonka]

Jeg har vært hjemme hos folk fra mange land, hvis jeg tenker etter så husker jeg ihvertfall Iran, Irak, Somalia, Tyrkia, Syria, Vietnam, Thailand, Chile, Bosnia, Russland... Sikkert enda flere.

[Candy Darling]

Jeg har norskfødte med ikke-vestlig bakgrunn i nær familie, teller det? Til og med en (sekularistisk) muslim! Også har jeg venner fra Mellom-Amerika og Karibien. Jeg har en del friends-in-law også, men de regner jeg egentlig ikke med.

Jeg skjønner litt av tankegangen til HI, tror jeg. Jeg hadde nemlig en litt tilsvarende for 10 år siden; jeg kjente ingen åpent homofile. Det synes jeg var litt merkelig og noe bekymringsverdig - ikke fordi jeg skulle ha noen å smykke meg med, men fordi jeg statistisk sett burde kjenne noen. Hva var grunnen til at jeg ikke gjorde det? Gikk jeg i et ekstremt begrenset (begrensende) miljø, eller ønsket de av en eller annen grunn ikke å være åpen om det (til meg)?

Nå har dette endret seg temmelig mye (og jeg har forsåvidt også skiftet miljø), men jeg synes den samme øvelsen kan være grei å gjennomføre for seg selv på alle minoritetsgrupper. Er det noe med meg som gjør at jeg ikke har venner fra denne gruppen? Har jeg bevisste eller ubevisste holdninger som støter noen bort?

Man skal selvsagt ikke samle på venner for å være PK, det tror jeg ikke man klarer heller. Men en fundering over egne holdninger og fordommer en gang i blant er aldri å forakte.

[Strå]

Nå har ikke jeg mange venner i utgangspunktet, men jeg har en venninne fra Sri Lanka, en fra Pakistan og en fra Irak og min Svigerbror er muslimsk USAer. Alle barna har venner med både den ene og andre og tredje og fjerde kulturelle bakgrunnen, dog er de fleste av barnas kompiser født i Norge. Hvor ikke-vestlig er bakgrunnen deres da?

I barndommen hadde jeg en venninne fra Kashmir, hun var veldig nøye på å ikke være fra India og ikke fra Pakistan heller.

[Señora]

Nei det har jeg ikke, dessverre.

De foreldrene som har ikke vestlig bakgrunn er heller ikke særlig sosiale. Her vi bor finnes det heller ikke mange med ikke-vestlig bakgrunn, så da begrenser det seg veldig.

Jeg liker godt å lære om andre kulturer, og elsker å smake all slags mat, så jeg skulle ønske jeg hadde venninner fra alle verdens land.

[Azi]

Ja, jøss skulle bare mangle.

[Tøtto]

Jeg har en god venninne fra Kosovo. Hun er førstegenarasjons innvandrer. Jeg vokste opp med mange vietnamesiske barn men jeg har bare sporadisk kontakt med dem nå.
Vi har også en del venner fra Chile.

[Miromurr]

Æsj, nå er overskrifta endret. Da ble det ikke like morsomt å fortelle at jeg i mine studiedager i hovedstaden følte meg rimelig fremmedkulturell på fest i Bærum.

[Obelix]

Har vel ingen jeg kan kalle venner, men mange bekjente.
Men ungene har mange venner med ikke vestlig bakgrunn.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Miromurr, her.

Æsj, nå er overskrifta endret. Da ble det ikke like morsomt å fortelle at jeg i mine studiedager i hovedstaden følte meg rimelig fremmedkulturell på fest i Bærum.

Samme her. Hadde tenkt å legge ut om min for meg svært fremmedkulturelle svigermor på Sørlandet sammenliknet med min latinamerikanske venninne som det er tusen ganger lettere å identifisere seg med.

Jeg har mange venner med ikke-vestlig bakgrunn. De fleste bor ikke i Norge. Her i Norge kjenner jeg ganske mange, og kan kalle en del av dem venner, men har for tiden ingen i min nærmeste omgangskrets (som er blitt atskillig mindre enn den pleide å være før jeg fikk små barn).

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Man skal selvsagt ikke samle på venner for å være PK, det tror jeg ikke man klarer heller. Men en fundering over egne holdninger og fordommer en gang i blant er aldri å forakte.

Enig.

[Enhjørning]

Javisst.
To av min og mannens nære venner er fra Bosnia.
De har dessverre flyttet herfra begge to nå, så kontakten blir mer sporadisk, men man har hatt mye moro før i verden.

[Mandarin]

Chile? Er det vestlig? Vel har gode venner fra Chile.

[Fadese]

Jeg har ikke det. En bekjent var samboer med en kvinne fra Bosnia for en stund siden, og da hadde jeg litt kontakt med henne. Men vi har ikke hatt kontakt annet enn småprat på gata etter at de flyttet fra hverandre.

Lillemor har en venninne som har tilknytning til Pakistan.

[Myrsnipa]

Nei, faktisk ikke. Nå er det ingen på jobb da, og ingen i nabolaget eller i barnehagen. Kan liksom ikke bare sjekke de opp på Rema 1000 heller.

[Esme]

Jeg har venner og bekjente fra flere ikke-vestlige land: Sri Lanka, Iran, Irak, Kroatia, Ghana, Tyrkia.

Men jeg tror ikke at det betyr nødvendigvis at jeg er fylt med mer forståelse for andre kulturer eller har mindre fordommer enn de som ikke har venner fra ikke-vestlige land.

Tvert i mot, det er enkelte folkegrupper som jeg har hatt mye med å gjøre og som jeg har store problemer med å kunne like noe særlig. På samme måte som at jeg i utgangspunktet er svært positive til de som kommer fra Sri Lanka f.eks, uansett om de er tamiler eller singalesere, de har generelt utrolig kul humor og er arbeidsomme og hyggelige. En positiv fordom er jo en fordom det også¨.