Reflektor: Jakten på den perfekte fødsel

[Koma]

Jeg skal se på programmet nå tenkte jeg.

Jeg hadde ingen planer for første fødsel, og godt var det, for det ble vel neppe slik jeg ville ha planlagt det. Med nummer to og tre var det jo planlagt keisersnitt, og det var ikke så mye planlegging jeg kunne gjøre da.

Men jeg fikk to barselsopphold på sykehuset som jeg gjerne ville vært foruten. Hadde ett planlagt og rosenrødt håp om normal barseltid med tvillingene. Jeg trodde jeg bare skulle ligge som en dronning i en seng med masse puter og få barna brakt til puppene for dobbeltamming og ellers bare trille rundt med to små nydelige barn i en seng.
Det var ikke akkurat sånn det ble

[Fibi]

Jeg så dokumentaren, og lo ganske rått av hun som skulle puste ungen ut, men som måtte ha lystgass etter en halvtime. Og så himlet jeg en del av gucci-dama.

Jeg planla første fødsel, men tok høyde for at det kunne bli endringer. Og det ble det. Men det var en flott opplevelse likevel. Jeg planla andre fødsel på samme måte, og fyllte ut et "ønskebrev-skjema" jeg fikk av JM. Denne gang gikk alt slik jeg ønsket, om en litt fortere enn forventet. Jeg fikk badekar, JM lot oss være mest mulig i fred, og jeg klarte jobben på egenhånd, med de jeg er mest glad i rundt meg. (Mamma, søs og mannen.)

[Føniks]

Jeg har født alle tre uten smertestillende og med pusting som eneste mantra/smertehjelp. Jeg pustet ut siste ungen med veiledning fra JM, og tok i mot henne selv. Men det kunne aldri skjedd med unge nr 1. Jeg hadde da hatt 2 fødsler på å forbrede meg på hvordan jeg og kroppen min håndterte smerte.

Når det er sagt, så var det ikke smertefritt å puste ut ungen heller. Men resultatet var at jeg slapp klipping som jeg hadde opplevd med de to foregående fødslene. I fødsel nr 2 hadde JM en ide om at jeg skulle presse ungen ut på en rie og klippet samtidig. Dette medførte noen sting og som alltid er det jo lit ubehagelig i ettertid.

Med nr 3 brukte jeg bevist lang tid på siste del fordi jeg pustet ut ungen. Da ble det ikke så mye som en rift en gang.

Det er ikke sikkert at det er noe som fungerer for alle, og det i mine øyne litt slemt av hypnosedamen å la en første gangsfødene tro at så lenge hun bruker masse penger på hypnosekurs så skal det bli smertefritt. Jeg kjenner ingen som har sagt at det er smertefritt å føde, men at smerten er individuell er det vel liten tvil om og at de fleste får mer kontroll over den etter hvert som man får flere barn.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Føniks, her.

Det er ikke sikkert at det er noe som fungerer for alle, og det i mine øyne litt slemt av hypnosedamen å la en første gangsfødene tro at så lenge hun bruker masse penger på hypnosekurs så skal det bli smertefritt. Jeg kjenner ingen som har sagt at det er smertefritt å føde, men at smerten er individuell er det vel liten tvil om og at de fleste får mer kontroll over den etter hvert som han får flere barn.

Veldig viktig å huske på, ja - godt sagt!

(Men - etterhvert som han får flere barn? )

[Føniks]

Opprinnelig lagt inn av Enhjørning, her.

Veldig viktig å huske på, ja - godt sagt!

(Men - etterhvert som han får flere barn? )

Og du måtte quote før jeg rakk og rette. Dessuten skal vel Thomas føde snart igjen, skal han ikke?

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Føniks, her.

Og du måtte quote før jeg rakk og rette. Dessuten skal vel Thomas føde snart igjen, skal han ikke?

Ja, det er vel sant.

[Gaia]

Nå har jeg ikke sett programmet, men jeg er enig i at det ikke er lurt å planlegge en fødsel og forvente at den skal gå som planlagt. I alle fall ikke som førstegangsfødende.

Jeg hadde en tøff fødsel med førstemann og hadde ikke planlagt noe på forhånd. Heldigvis, må man nesten si, da fødselsopplevelsen nok hadde vært enda verre hvis jeg hadde hatt forventninger til det ene eller det andre. Med andre mann ble jeg fulgt opp skikkelig før fødsel og hadde en rekke fødselsforberedende samtaler med jordmor. Vi snakket mye om igangsettelse og hun skisserte det hun mente var et forventet igangsettelsesløp for meg. Da jeg ble igangsatt var hun (hell over hell) på vakt og fødselen forløp helt som hun hadde beskrevet. Og ble en fantastisk opplevelse.

Førstemann hadde forresten vært klin umulig å puste ut, da jeg var så sliten at jeg knapt klarte å produsere pressveer. Med andre mann tok det 2,5 timer fra vannet ble tatt, riene satte inn til hun var ute. Da var det null problem å puste seg gjennom åpningsriene og å puste ungen ut. Det er mye enklere å samarbeide med kroppen når man er uthvilt og har masse overskudd. Det var dessuten en utrolig herlig opplevelse å kjenne at kroppen faktisk fungerte og gjorde det den skulle gjøre.

[kokosbolle]

Angående å puste barnet ut. Mitt barn fikk en hjerterytme på rundt 70 under riene, så da var det ikke snakk om noe annet enn å presse gitt. Jeg synes det var en befrielse rett og slett å kunne gjøre noe aktivt i stedenfor å hele tiden måtte puste meg gjennom riene.

[Kirsebær]

Jeg kjenenr at jeg er gal i hodet mitt. Jeg kan på ingen måte tenke meg flere barn, men når jeg leser slike tråder så vil jeg så gjerne føde igjen.

Jeg hadde planlagt lite eller ingenting i forhold til fødselen. Jeg hadde planlagt at jeg ville ha epidural, og jeg hadde instruert Exbo litt i forhold til hvordan jeg kom til å reagere og hva jeg trengte fra han da. (Jeg kjenner meg selv i situasjoner der jeg ikke har kontroll og i tillegg har vondt. Jeg blir ikke særlig hyggelig...)
Utenom det hadde jeg lite eller ingen formening om hva som egentlig skulle skje.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Jeg kjenenr at jeg er gal i hodet mitt. Jeg kan på ingen måte tenke meg flere barn, men når jeg leser slike tråder så vil jeg så gjerne føde igjen.

Jeg hadde planlagt lite eller ingenting i forhold til fødselen. Jeg hadde planlagt at jeg ville ha epidural, og jeg hadde instruert Exbo litt i forhold til hvordan jeg kom til å reagere og hva jeg trengte fra han da. (Jeg kjenner meg selv i situasjoner der jeg ikke har kontroll og i tillegg har vondt. Jeg blir ikke særlig hyggelig...)
Utenom det hadde jeg lite eller ingen formening om hva som egentlig skulle skje.

Hadde du ikke planlagt å åpne deg som en blomst altså?

[Nenne]

Da vi var på omvisning på føden mot slutten av første graviditet, sa jordmor til oss: "En fødsel er ingen eksamen. Det er fint å ha tenkt igjennom forskjellige alternativer, men det er ingen grunn til å bli skuffet hvis ikke alt går som dere har tenkt. Det eneste viktige er å få mor og barn igjennom fødselen friske og sunne." Det forholdt jeg meg til og det har gått helt fint med meg. Det høres rimelig dustete ut med hele permer med ønsker og råd, man er jo dømt til å bli skuffet.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Blir bare irritert over de som tror de kan planlegge, og blir stressa når ting ikke går som planlagt.

Jeg så ikke dette, men har av det dere har skrevet skjønt hva det gikk i. Jeg kan bare underskrive aC i at nei, ting blir ikke alltid som man har tenkt, og har, som aC, to hastesnitt bak meg, et dramatsisk og et mer normalt. Men likevel ikke som planlagt. Jeg kunne hatt permer med skilleark, digre bag'er med alskens og en guccibæresele med matchende sekk, det ville ikke hjulpet. Har man fått streptokokker, så har man fått streptokokker. Da hjelper ikke snasen design.

Hadde ikke første fødsel gått til helvete og skadet meg slik at jeg aldri kan føde igjen, så tror jeg sitron-metoden hadde funket for meg. Pust er god smertemestring for min del.

[Kirsebær]

Opprinnelig lagt inn av kokosbolle, her.

Hadde du ikke planlagt å åpne deg som en blomst altså?

Jo, akkurat den biten var selvsagt veldig planlagt. Og jeg ble utrolig glad da jordmoren var med på den tanken.

[Lykken]

Opprinnelig lagt inn av Nenne, her.

Da vi var på omvisning på føden mot slutten av første graviditet, sa jordmor til oss: "En fødsel er ingen eksamen. Det er fint å ha tenkt igjennom forskjellige alternativer, men det er ingen grunn til å bli skuffet hvis ikke alt går som dere har tenkt. Det eneste viktige er å få mor og barn igjennom fødselen friske og sunne." Det forholdt jeg meg til og det har gått helt fint med meg. Det høres rimelig dustete ut med hele permer med ønsker og råd, man er jo dømt til å bli skuffet.

Det var fint sagt av jordmoren. Jeg får inntrykk av at noen skal gjøre det mest mulig riktig, og føler seg mislykket hvis det ikke blir den perfekte føde under vann uten smertestillende-fødselen de har sett for seg. Er ikke hele poenget å få ut ungen egentlig, ikke om det blir gjort på den ene eller andre måten, med og uten Guccibag og hvalsang på medbrakt cd-spiller.

[Kirsebær]

Å puste er forresten en fin ting, sånn generelt sett.

[Harriet Vane]

Kirsebærblomst:

[Kirsebær]

Mim: Ja,det var akkurat slik jeg hadde planlagt å åpne meg. :flashback:

[leliane]

Selvfølgelig kan man ikke planlegge en fødsel. Men før siste fødsel skrev jeg ønskebrev til føden etter en litt traumatisk - nå ja - i alle fall dramatisk tvillingfødsel.

Dermed ble jeg veldig bevisst på hva jeg ønsket i en fødselssituasjon. Og jammen ble det ikke akkurat slik jeg hadde drømt om. Helt etter boka. Jeg var heldig, det oppsto ingen komplikasjoner, men jeg tror at en bevisstgjøring for de som trenger det eller er interessert ikke nødvendigvis er så dumt. For meg handlet det litt om å ta kontroll. Ikke være pasient.

Men jeg har ikke sett programmet det snakkes om, så det kan være det er snakk om noe helt annet...

[Koma]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Å føde hjemme med hunder rundt seg står for meg som et fødselsmareritt.

Æsj ja. Jeg tenkte på det, bikkjer som drikker av vannet i fødebassenget de skulle ha i stua

[Dali]

Opprinnelig lagt inn av Koma, her.

Æsj ja. Jeg tenkte på det, bikkjer som drikker av vannet i fødebassenget de skulle ha i stua

Da ble jeg faktisk kvalm! Og glad for at hun måtte på sykehuset så vi slapp å se scenarioet.

Var på omvisning på St.Olavs i går, og det viser seg at det er internett på fødestua. Da skal jeg ta fram denne tråden, se på kirebærblomsten og lese alle erfaringene deres. Og havner jeg på operasjonsbordet igjen er jeg trygg på at jeg får mann med meg og at jeg er i de beste hender.

Takk for at dere deler - føler dette har blitt en liten oppmuntringstråd jeg nå.