Jeg vil ha din ærlige mening om kaptein Sabeltann! Og gjerne en diskusjon...

[Toffskij]

Er det respektløst å si til arvingen at man ikke liker Celine? Om hun spør?

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Er det respektløst å si til arvingen at man ikke liker Celine? Om hun spør?

Nei?
Har jeg sagt det?

[Mandarin]

:gufs:
Satan (som nevøen vår sa i noen år) er ikke særlig velkommen i vårt hus.
Har en bok, som forøvrig er ekstremt dårlig. Hun har også fått en blad en gang som var enda dårligere.

[Toffskij]

Jeg var ikke helt sikker på hva du sa, Zoë, så jeg måtte bare sjekke.

Her i huset er vi alltid veldig klare på at det er fullt mulig og til og med ønskelig å like forskjellige ting, men det blir ikke noen juging, altså.

(«– You'd probably lie cheerfully about anything, except …
– Oh, anything. Except saying that someone’s beastly book is good when it isn’t.»
Dorothy Sayers fritt etter minnet.)

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Tinetoff, her.

Her i huset er vi alltid veldig klare på at det er fullt mulig og til og med ønskelig å like forskjellige ting, men det blir ikke noen juging, altså.

Helt på linje med deg der. Man skal for guds skyld ikke utslette egen personlighet! Poenget var snarere at man skal heller ikke radere bort barnets frihet til egne preferanser.

[Perhonen]

Jeg må innrømme at så lenge mine barn bor her setter jeg stor pris på at de ikke liker samme musikk som meg, av den enkle grunn at de har en tendens til å spille samme melodi en uke i strekk. Like så greit at vi liker forskjellige ting.
Kaptein Sabeltann er for barn, og fungerer godt for mange barn. De fleste vokser i fra ham. Forøvrig syns jeg det er veldig lite tilbud til barn både når det gjelder musikk, kino og teater. Som student skulle jeg vurdere en barneteaterforestilling. Det ble ikke lett. Eneste forestillingen som var å oppdrive var et eller annet med hvem har bæsjet på hodet mitt. Lille Muldvarp om jeg ikke husker feil, og selvsagt var alle billettene solgt, til barn.

[Tertit]

Her i huset har ikke Kaptein Sabeltann fenga. Vi har aldri hatt Sabeltanneffekter i hus. Det har av og til blitt sendt Sabeltann på TV, men de har ikke orka å sett mer enn noen få minutter. Som fireåring fikk hifigutten cd med Sabeltann, den ble gitt bort til faren før han i det hele tatt hørte på han. Sabeltann er kjedelig

[Toffskij]

Jeg tror at om foreldrene har et lidenskapelig forhold til og sterke meninger om et eller annet, så er det helt fåfengt å luske diplomatisk rundt grøten. Ungene vil plukke det opp åkke som. Er det å radere ut ungenes frihet til egne valg? Tja. De fleste normale unger vil gjøre opprør mot det som tenåringer uansett.

:musikerdatter:

[Skremmern]

Jeg er riktignok ikke i målgruppen, men Sabeltann skadelig? Det har aldri falt meg inn.

Jeg synes "Jul i Svingen" er skadelig for barn, så man vurderer sånt noe forskjellig, ja.

[leliane]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg synes "Jul i Svingen" er skadelig for barn, så man vurderer sånt noe forskjellig, ja.

Det fenget da heller ikke mine barn. Men jeg synes det var ganske morsomt.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av leliane, her.

Det fenget da heller ikke mine barn. Men jeg synes det var ganske morsomt.

For meg handler det ikke om hva som fenger meg. Jeg blir helt sprø av tegnefilmer, liker det virkelig ikke, men så er jeg ikke i målgruppen heller. Jeg sier aldri direkte til barnet hva jeg synes om det som snurrer over skjermen med mindre hun spør. Jeg kutter ut det jeg anser som skadelig ved et enkelt kanalbytte. Vi ser f.eks. ikke Cartoon Network (dag og kveld) da jeg opplever tegneseriene som svært voldelige og med mye unødvendig språk. Jeg må ikke kontrollere hver eneste tegnefilm for å finne ut om det er noe for henne, altså, man opparbeider seg en rimelig grei kjennskap til Disney og Playhouse etterhvert, så tegnefilmer derfra er rimelig "safe". Hannah Montana og High School Musical er nok beregnet på eldre barn, og ettersom min mangler den helt store kritiske sansen, venter vi med sånt. (Forhåpentligvis kommer den tiden aldri, vi får vente og se om jeg har overført noe vettugt til ungen.)

Jul i Svingen var helt forferdelig. Vi måtte skifte kanal til slutt. Jeg har aldri opplevd makan til dårlig språk, krangling, lyging og drittslenging. Den skildrer helt sikkert den virkelige verden bedre enn f.eks. Små Einsteins og Donald Duck, men det gjør da nyhetene også, det betyr ikke at tiden er inne for sånt ennå.

[Blå]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg er riktignok ikke i målgruppen, men Sabeltann skadelig? Det har aldri falt meg inn.

Jeg synes "Jul i Svingen" er skadelig for barn, så man vurderer sånt noe forskjellig, ja.

OK. Du klarte å få meg til å spørre. Hvorfor er Jul i Svingen skadelig?

[Filifjonka]

Jul i Svingen er ikke skadelig for mine barn, tvert i mot syns jeg det er mye å lære der. Selv om noen kjefter og er sure av og til, og alt ikke bare er idyll.
Jeg tror ikke de har tatt skade av Sabeltann heller, men jeg kan nok ha fått lettere skader tror jeg.

[Maverick]

Hm. Før noen tror jeg sitter og hjernevasker ungene mine, her. (Mer enn jeg selvfølgelig allerede har innrømmet at jeg gjør.) Jeg river ikke plater ut av hendene deres fordi jeg synes det er søppel. Slett ikke. Zoë, de får lov til å ha sin egen smak. Derimot gidder jeg ikke gå med på at "så lenge det treffer målgruppen" er et kvalitetsstempel i seg selv. Barn er en veldig lett målgruppe å treffe, og de fortjener å få oppleve kvalitet også.
Min eldste (han er fem OG ET HALVT!) har helt på egen hånd oppdaget Karpe Diem. Det er åpenbart ikke via meg, og også rimelig åpenbart ikke via barnehagen eller barne-TV. Det er fordi han hører på radio sammen med meg og har sin egen smak. Jeg har vel til og med lovt ham en Karpe Diem-plate, og har en skjult agenda om å få lurt ham inn på en lydsjekk en gang.

(Og nei, jeg tror ikke at de får varige sår på sjelen av Kabelsatan. Men jeg tror ikke at de går glipp av noe om jeg ikke oppmuntrer interessen heller.)

Av egenerfaring kan jeg forsåvidt nevne at det er en ting jeg er så ufattelig glad for at min far indoktrinerte meg med i ung alder, og det var (selvfølgelig) kjærligheten til Jimi. Jeg hadde min periode som fjortis hvor unevnelige band var det som var greia, men Jimi har alltid hengt ved.

[Polyanna]

Vi har hatt det i hus, men jeg får mer og mer avsmak. Jeg er av sjøfolkslekt, har fortsatt en av mine "ute", og sjørøveri, brutalt og forferdelig, foregår i dag. Mot folk som har forlatt familien hjemme for å jobbe og tjene ærlige penger.

Så jeg har fått fullstendig avsmak og har sneket det meste ut. De har heldigvis mistet mye av interessen også.

(Altså: JEg tror ikke de BLIR sjørøvere av det. Men det blir litt ekkelt å gjøre lek ut av noe så fælt og aktuelt)

[Blåbær]

Jeg syns det viktigste er å skape musikkglede hos barn.
Kvalitet kommer senere. For meg er det viktig at 4-åringen min blir vant til å høre på mye forskjellig musikk. Han er veldig glad i klassisk, rock, Egner og Trond Viggo, men hører også på Kaptein Sabeltann. Han liker musikk veldig godt, og er flink til å lytte. Han får glede av musikk! Det syns jeg er veldig bra, selv om ikke jeg digger alt han velger å høre på. Han blir servert det meste av alle sjangre, og gjør seg selv opp en mening om hva som fenger. Jeg legger ingen stoppere for han ved å si hva jeg syns er bra eller dårlig.

[Polyanna]

Musikkvaliteten har jeg sant å i ikke sjenket en tanke.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Musikkvaliteten har jeg sant å i ikke sjenket en tanke.

Jeg leste Sagaen om isfolket da jeg var fjortis. Jeg leste skildringer fra konsentrasjonsleire da jeg var åtte. Jeg leste Bjørneboe da jeg var atten og Kafka da jeg var tyve. Jeg tror ikke jeg ble spesielt dum av hverken Livets døtre eller isfolket.

På samme måte hørte jeg på Øystein Sunde da jeg var liten, en kort periode med Michael Jackson klarte ikke å redde meg unna da pønken heldigvis fant veien til ørene mine.

Men fordi jeg aldri har hatt noen følelse av at deler av tilgjengelig kultur har vært stengt for meg er jeg i dag en som er åpen for å høre et stykke klassisk musikk og se om jeg liker det - på samme måte som jeg også hører gjennom en skive med Red Harvest og ser om jeg liker det.

Jeg kan gjerne lese Liza Marklund, men jeg kan godt lese Tusen strålende soler også.

Jeg tror det aller viktigste vi som foreldre skal gjøre i forhold til ungene våre og musikk/bøker/film/tv osv er å tilby dem mangfold og oppfordre dem til å sjekke flere ting og se hva de liker. Erfaringen med mine er at de på den måten etterhvert har utviklet en rimelig brukbar kritisk sans. Ketchup song var ikke noe jeg trengte å plages med for å si det sånn.

[Nessie]

Jeg tror både leselyst og musikkglede kommer gjennom å få lese/høre på det som fenger barna der og da. De vil jo utvikle sitt interesseområde de også, men for å skulle kunne lese ei bok, eller høre på musikk, så må det jo være noe de faktisk liker og som engasjerer. Selvfølgelig er det nå jeg som feks kjøper bøker her i huset, men jeg ser jo fort hva som fenger og ikke. Etter hvert vil jeg tro Hannah kommer til å komme med egne ønsker.

Jeg synes forresten ikke det er galt å lese Sagen om Isfolket heller.. Jeg har lest serien 2 ganger. Jeg sluker bøker. Og selv om man er ensporet en periode, både som barn og ungdom, har det noe med at leselysten blir stimulert iallefall.