Barnevernet

[Nora H]

Barnevernet trenger kanskje litt opprydding?

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6244208

[Mei]

Barnevernet kan ikke gå ut og fortelle når de har rett, og de kan ikke gå ut og fortelle når de tar feil. I alle tilfeller vil de bryte taushetsplikten, og utsette barnet for unødvendig eksponering. Det er på grunn av dette barnevernet er satt under så strenge kontrollrutiner. Og som noen påpeker, foreldre må ikke godta avgjørelsene til barnevernet, de kan gå rettens vei og etterprøve dem.

[Maya80]

Det er mange offentlige personer som gjør livet surt for mange med og komme med velmenende råd på bakgrunn av sin stilling, ett godt eksempel er her http://www.nkmr.org/alvheims_tio_bud.htm står i norsk nedover siden.

Jeg tror ofte man gir ris til egen bak og ha sånne holdninger når først saken kommer inn for barnevernet.
Jeg har selv opplevd og ha ett godt sammarbeid med barnevernet når jeg selv ba om dette når jeg fikk mitt elste barn. Dem er villig til og strekke seg veldig langt og er ikke først og fremst for og ta barna fra fungerende foreldre ihvertfall ikke min egen erfaring. Kjenner andre også som for god støtte og hjelp men desverre så går ikke dem så ofte i media, skulle ønske man kansje gjorde det så dem som trengte det ikke kviet seg for det værst tenkelige utfallet.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Uttalelser som at barna er lojale mot forldrene osv. synes jeg vitner om at deres følelser blir overhørt og at barn ikke vet sitt eget beste. Det er respektløst overfor barna.

Hva med foreldre som forteller barna skrekkhistorier om barnevernet, setter dem i lojalitetskonflikter og forteller dem f. eks. at de kommer til å dø hvis de flytter fra foreldrene? Selvfølgelig vil et barn som er utsatt for noe slikt ikke i utgangspunktet ønske å flytte fra foreldrene sine. Det betyr ikke at det ikke er for barnets beste.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Når det gjaldt denne saken var det ikke snakk om mishandling, men at barna hadde lære og skrivevansker på skolen.

Nå har ikke jeg sett klippet, men hvordan vet du det? Kan du være helt sikker på at det bare er en liten del av sannheten? har du lest hva slags historier som fortelles på mange av disse anti-barnevernsidene? Om at foreldre med rusproblemer kan ta seg av barna like godt som noen andre, eller at barn ikke trenger mer enn mat, klær og bli sendt på skolen i riktig tid?

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Samtidig har jeg hørt om barn som mener barnevernet har ødelagt livene deres.

Er de fremdeles barn, eller er de voksne? Jeg har nemlig hørt flest historier hvor de nå voksne barna sier at barnevernet burde hentet dem tidligere.

Opprinnelig lagt inn av Nora H, her.

Men kunne det å få hjelp i ditt eget hjem vært aktuelt for deg og dine foreldre?

Min mor lider av paraniod psykose. Jeg kan ikke se for meg hvilke tiltak det skulle vært som hadde gjort det mulig for meg å kunne bo sammen med henne nei.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Min mor lider av paraniod psykose. Jeg kan ikke se for meg hvilke tiltak det skulle vært som hadde gjort det mulig for meg å kunne bo sammen med henne nei.

Oh, shit. Jeg hadde en sånn i slekta. Det er grusomt stygt å si det, men det er sant: Det var ikke ETT menneske som sørget da hun døde. Det er en forferdelig diagnose!

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Dette brevet de sender ut. Etter hva jeg har forstått er brevet i seg selv ganske anklagende, noe som får foreldrene inn i en defensiv rolle. BV viser seg lite imøtekommende med de det gjelder, og vi vet alle hvor viktig førsteinntrykket er. Hvorfor tar de ikke en hyggelig telefon i stedet og informerer foreldrene om bekymringsmeldingen og at de da er pliktig til å se på saken? De kan si at de gjerne vil komme på besøk en dag det passer bare for å snakke om litt forskjellig. Jeg synes det brevet er en uting.

Hvilket Brev snakker du om? Er det et standardbrev som sendes ut fra alle barnevernskontor? Barnevernet går, såvidt meg bekjent, alltid på hjemmebesøk. Opptil flere ganger. Om de slipper inn. Det er møter på møter på møter med alle involverte. Noe informasjon gis nok også per brev, men her mener jeg at det finnes grenser for hvor mye "rosa border og parfymelukt" vil gjøre et alvorlig budskap mindre opprørende å få.

Det å blande seg inn i en familie er svært sjelden enkelt. Det er få familier som selv oppsøker barnevernet for råd og hjelp. Jeg vil tro det er tilsvarende ekstremt sjelden at både barn, foreldre, barnevern og andre involverte instanser har samme oppfatning av hva som har skjedd og hva saken gjelder.

De går ikke alltid på hjemmebesøk. Da jeg meldte inn bekymring for ungene under samvær ville de ikke komme på besøk til meg i det hele tatt. Også jeg som hadde latt unga bade og gode greier. :bortkastet varmtvann:

[Mei]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

De går ikke alltid på hjemmebesøk. Da jeg meldte inn bekymring for ungene under samvær ville de ikke komme på besøk til meg i det hele tatt. Også jeg som hadde latt unga bade og gode greier. :bortkastet varmtvann:

Ville ikke? Du sendte dem vel regning?

Fra spøk til alvor, jeg vet ikke hva saken dreide seg om, om de hadde nok info eller hvorfor de ikke anså det som nødvendig.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Oh, shit. Jeg hadde en sånn i slekta. Det er grusomt stygt å si det, men det er sant: Det var ikke ETT menneske som sørget da hun døde. Det er en forferdelig diagnose!

Jepp - det er en diagnose som jeg tror kan oversettes enklest til "slem".

Det er jo ikke noe godt inni et menneske med den diagnosen der tror jeg, men det er gudbedre meg ikke bra utenfor heller. Hun ble syk da jeg var rundt syv og etter det var jeg stort sett overlatt til henne alene, for hun jaget alt av slekt og venner.

Men det gikk jo bra med meg til slutt da. Nå er jeg jo tilogmed med i M2.

[gajamor]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

De går ikke alltid på hjemmebesøk. Da jeg meldte inn bekymring for ungene under samvær ville de ikke komme på besøk til meg i det hele tatt. Også jeg som hadde latt unga bade og gode greier. :bortkastet varmtvann:

Da vi skulle bli godkjent som besøkshjem sjekket de ikke engang om det var hybelkaniner under senga. Skuffende!

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Hvilket Brev snakker du om? Er det et standardbrev som sendes ut fra alle barnevernskontor? Barnevernet går, såvidt meg bekjent, alltid på hjemmebesøk. Opptil flere ganger. Om de slipper inn. Det er møter på møter på møter med alle involverte. Noe informasjon gis nok også per brev, men her mener jeg at det finnes grenser for hvor mye "rosa border og parfymelukt" vil gjøre et alvorlig budskap mindre opprørende å få.

Det å blande seg inn i en familie er svært sjelden enkelt. Det er få familier som selv oppsøker barnevernet for råd og hjelp. Jeg vil tro det er tilsvarende ekstremt sjelden at både barn, foreldre, barnevern og andre involverte instanser har samme oppfatning av hva som har skjedd og hva saken gjelder.

Ja, det er standradbrevet om mottatt bekymring jeg snakker om. Jeg synes det er en uting og tror fast på mer samarbeidsvillige foreldre ved å bytte ut brevet i en telefonsamtale.

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Da vi skulle bli godkjent som besøkshjem sjekket de ikke engang om det var hybelkaniner under senga. Skuffende!

Ikke rart det blir mye tull når de er så slepphendte!

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, det er standradbrevet om mottatt bekymring jeg snakker om. Jeg synes det er en uting og tror fast på mer samarbeidsvillige foreldre ved å bytte ut brevet i en telefonsamtale.

"Det offentlige" kan generelt bli flinkere til å formulere seg mer forsiktig skriftlig. Jeg tror det er jurister som utformer disse brevene. Det samme gjelder brevet man mottar når man har vært sykemeldt en viss tid - det er helt korrekt og ok, men om man er sårbar og føler seg mistenkeliggjort av andre på forhånd, så gjør det vondt verre.

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Men det gikk jo bra med meg til slutt da. Nå er jeg jo tilogmed med i M2.

Hva?? Hvordan har du klart å komme deg dit allerede smilefjes? Hm... jeg aner smisking med forumledelsen.

:må fjase:

[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av gajamor, her.

Da vi skulle bli godkjent som besøkshjem sjekket de ikke engang om det var hybelkaniner under senga. Skuffende!

At det går an! Vi er fosterhjem og de sjekket ikke sånt her heller... Skuffende ja.

[Dragen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, det er standradbrevet om mottatt bekymring jeg snakker om. Jeg synes det er en uting og tror fast på mer samarbeidsvillige foreldre ved å bytte ut brevet i en telefonsamtale.

Det er enklere å dokumentere at man har sendt et brev.

Opprinnelig lagt inn av MegaMie, her.

Hva?? Hvordan har du klart å komme deg dit allerede smilefjes? Hm... jeg aner smisking med forumledelsen.

:må fjase:

Pøh - jeg har lest alle sextipsene til sitron og brukt dem for det de var verdt såklart. :fjasing er en bra ting:

[MegaMie]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Pøh - jeg har lest alle sextipsene til sitron og brukt dem for det de var verdt såklart. :fjasing er en bra ting:

[astrid_d]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har en oppvekst jeg ikke unner min verste fiende. Jeg hadde hatt det bedre i fosterhjem etter all sannsynlighet. Jeg ville kjempet i mot som et vilt dyr om noen forsøkte å hente meg da jeg var liten. Fordi det du kjenner er det som oppleves som trygt og jeg visste ikke om noen andre måter barn kunne ha det på, så jeg trodde jeg hadde det bra med min mor med sin artige lille diagnose. (Hun har paranoid psykose og burde ikke ha ansvar for å mate en spurv engang).

Uff, nå fikk jeg vondt i hjertet. Det som er så ille er at du nok er langt fra alene.