Hvem er mest "hjelpeløs" i søskenflokken din? (den voksne)

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eller så er du og mannen din hederlige unntak, Kanne.

Poenget mitt er at du kunne fått et annet svar om det var respektive storesøsken du spurte.

[Java]

Sitat:

Opprinnelig lagt inn av him, her.
JDet var en i denne tråden som sa at søsteren fikk mer hjelp fordi hun ba om mer hjelp. Personlig er jeg usikker på om det faktisk er urettferdig?

Det er urettferdig hvis det er slik at den ene føler at den har mer aksept for å be om hjelp enn den andre.

[Polyanna]

Ja, jeg tror nok at spørreundersøkelsen ikke kan regnes som vanntett bevis, akkurat.

[kie]

Uten at jeg vil si så mye ute i åpent forum, så er det en grunn for at jeg kaller noe for "lillesøstersyndromet". Det rareste er når det ikke bare er foreldrene og lillesøsteren/lillebroren som forventer ekstraservice til den personen, men når foreldre nærmest kommanderer "sveklingen"s søsken til å stå på hodet for å dekke dennes behov.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av kie, her.

"lillesøstersyndromet"

[Candy Darling]

Jeg er eldst, med to søstre. Vi er skikkelige drivandes pågåere, alle sammen. Alle har "skapt seg", det er ikke synd på noen og alle klarer seg selv. Vi har riktignok fått litt forskjellig type hjelp. De minste har fått mye mer økonomisk hjelp, rett og slett fordi de trengte det da de kom i en posisjon til å gi det. På det tidspunktet tjente jeg allerede mer enn foreldrene mine, så det skulle tatt seg ut om jeg skulle kjøre rettferdighetsprinsippet. Til gjengjeld har jeg hatt fullstendig monopol på barnevakt, siden vi har eneste barnebarn, og de kan bare drømme om å få samme service som vi har fått til våre. Da må mormor klone seg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

De minste har fått mye mer økonomisk hjelp, rett og slett fordi de trengte det da de kom i en posisjon til å gi det. På det tidspunktet tjente jeg allerede mer enn foreldrene mine, så det skulle tatt seg ut om jeg skulle kjøre rettferdighetsprinsippet. Til gjengjeld har jeg hatt fullstendig monopol på barnevakt, siden vi har eneste barnebarn, og de kan bare drømme om å få samme service som vi har fått til våre. Da må mormor klone seg.

Det er et viktig poeng. Jeg syns ikke det nødvendigvis skla være helt likt over hele linja. Alle har ulike behov til ulike tider. Jeg er mye eldre enn søsknene mine, og mine foreldres økonomi har vært ulik på ulike stadier i livet. Det gjør at de har hatt mulighet til å stille opp på ulikt vis for hver og en av oss, og det syns jeg er greit. På noen områder har jeg fått mye, på andre områder kommer søsknene mine til å få mer.

[Hjertensfryd]

På nokon områder er nok eg og broren min lika hjelpelause, men det begynner å gå seg til.

Men på andre områder har nok han fått nokre puter under armane. Det er 7 år mellom oss og ting hadde forandra seg når han kom til verden. Huset var ferdig og økonomien var nok litt annleis.

[Barbarella]

Jeg er eldst, med en mellomsøster og en lillebror.
Egentlig vil jeg si at både mellomsøsteren og lillebroren min er rimelig hjelpeløse, men broren min er nok verst. Mulig det blir litt urettferdig å si det i og med at han nettopp fylte 18 år, men han har aldri smurt en brødskive eller blandet et glass saft uten å få hjelp av mamma. Tror nok det vil gå mange år før det faller han inn å flytte for seg selv.
Å dra til legen uten følge av mamma ville nok ikke falt han inn heller, og det gjelder i grunnen søsteren min også. Hun er i tillegg voksen av alder, og burde klare seg uten å ha foreldrene ved sin side i alle situasjoner.
Jeg lider nok av "storesøster-syndromet" og klarer det meste selv, noe som ble en absolutt nødvendighet ettersom jeg fikk så lite hjelp i barndommen.
Mamma har meg fra et tidligere ekteskap, mens søskenene mine er hennes og mannens felles barn, så de hadde nok en fordel allerede der og ble dillet og dullet med helt fra starten av.

[Snippa]

Opprinnelig lagt inn av Barbarella, her.

Mulig det blir litt urettferdig å si det i og med at han nettopp fylte 18 år, men han har aldri smurt en brødskive eller blandet et glass saft uten å få hjelp av mamma.

Så ille er det ikke hos oss (søstra mi bor tross alt ikke hjemme), men mamma lager fortsatt egen "barnemat" til henne i selskaper (hun er som sagt 28).

[Maz]

Det spørs helt hvem du spør.

[Anuk]

Å jeg bare måtte stemme på mannens vegne... I mannens familie er lillebror et surrehue med puter under alle armene.

Lillebror trenger sikkert foreldrene sine han, selv i en alder av 36. Problemet er at når det gjelder sine andre barn, så har de ikke vært i nærheten av å vise omsorg eller omtanke. Og når mannen sier noe om hvordan han ble behandlet, kontra slik de behandler lillebror, så mener de at forskjellsbehandlingen er HELT riktig!

Jeg sliter med å ha et godt forhold til dem, når de kan behandle sine egne barn på den måten.

[Che]

Vi er tre søsken. Storebror er av typen som etter å ha soset bort store deler av ungdomstiden med lite heldig virksomhet tok artium på 1,5 år med bare 5ere og 6ere, som starter egen bedrift og gjør det veldig bra.
Mellomsøster har aldri fullført mer enn ungdomskole, ønsker å være hjemme uten jobb og fokuserer i hovedsak mest på hvor sliten hun er
Jeg er yngst, bortskjemt og attpåklatt. Jeg er den med høyest utdannelse og som kanskje har gjort mest forskjellig "spennende" (da som å reise, jobbe med forskjellige ting etc) i familien.

Forøvrig så må jeg påpeke at jeg ikke er bortskjemt i den forstand at jeg er blitt dullet med - for det synes jeg ikke.

[Appelsin]

Vil på langt nær kalle henne hjelpeløs,
men hun mangler litt kontroll på tid og penger og litt forskjellig, og trenger gjerne hjelp til å ordne opp (eller skaper irritasjon rundt seg).

[Joika]

Jeg er den personen i min familie. (Har aldri snyltet på foreldrene noe mer enn storebror da, skal sies).
Nå hadde det seg sånn at det var en årsak til mine sorte får-tendenser, og at jeg kommer sterkt som en rakett tilbake! Så sterkt at jeg nok ender med lenger utdannelse enn "det flinke barnet". Det føles veldig bra å kunne gi det hele mening i ettertid.

Jeg vil ikke si at jeg er hjelpeløs da, men jeg har gjort det meste i feil rekkefølge og tilfeldighetene har fått råde mer enn hos de fleste tror jeg. Jeg syntes ikke det å gjøre ting på en måte andre syntes er riktig bør være et mål jeg da.... Er ikke veldig fan av "saueflokkmentalitet", så med mindre disse menneskene virkelig er en byrde for andre, så mener jeg det er flott at noen ikke gjør alt etter boka jeg.

[Lenam]

Frøken Flink, det er meg.
Sosemikkel, det er mellombror. Han som alltid forventer at noen andre ordner opp for ham.

Bortskjemt drittunge, det er minstebror. Han fyller 18 om 5 dager, men smører knappt sine egne brødskiver. Han brisker seg med masse penger, selv om han aldri har hatt en ekstrajobb. Eller nå lyver jeg, han fikk en gang 10 000 kroner for å reise fra Shanghai til Paris med papirer for min stefars firma. Da reiste han first class, overnattet i en suite og reiste hjem igjen dagen etter.

Selv jobbet jeg ved siden av skolen fra jeg var 14 Da fikk jeg 100 spenn om dagen for å smøre baguetter fra 04-06 hver morgen.

[Polyanna]

Jeg syns egentlig at dere flinke småsøsken er skrekkeig hårsåre her. Det eringen som sier at alle småsøsken er hjelpeløse. Eller at de fleste er det. Ikke engang mange. Men det er interessant å se hvilke mekanismer det er som kan trigge denne ganske besynderlige tilstanden. Og da kan det kanskje virke som om det å være mammas minstevenn og den som bor igjen når foreldrene har tid, penger og kanskje litt dårlig samvitighet over unnlatelsessynder.

Og sikkert andre ting. Som personlighet.

Min mann og hans søsken har alle blitt sydd puter oppunder armene på. Men de to store har ristet dem av seg. Den yngste dyrker dem. Jeg tror mye av det rett og slett er personlighet.

[Adrienne]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns egentlig at dere flinke småsøsken er skrekkeig hårsåre her.

Det er vi ikke det såh!

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns egentlig at dere flinke småsøsken er skrekkeig hårsåre her.

Har man hørt det mange nok ganger...


Neida, jeg skjønner jo selvfølgelig at ingen påstår at alle som er småsøsken er hjelpeløse. Derimot synes jeg det er ganske irriterende hvor ofte "siden jeg er storesøster"-argumentet dukker opp. Det er liksom opplest og vedtatt at hvis en storesøster er fornuftig og ansvarsfull. Hvis storesøster vs. lillesøster byttes ut med mann vs. kvinne så tror jeg en del av utsagnene ville fremstått som ganske fordomsfulle.

[Mistral]

Opprinnelig lagt inn av Kanne, her.

Det er liksom opplest og vedtatt at hvis en storesøster er fornuftig og ansvarsfull.

Og en selvgod, dominerende besserwisser. Ikke sant?

(Ifølge tråden om plassering i søskenflokken er en god del storesøstre seg bevisst både heldige og mindre heldige sider ved den typiske storesøsterkarakteren.)