Er dere redd for å støte på hoggorm når dere går i skogen?

[LittLemen]

Jeg er ikke redd for hoggorm. Har blitt bitt to ganger i min barndom - første gangen dro vi på legevakten. Legen hadde ikke særlig barnetekke, kan man si, og da han skulle gi meg en sprøyte i baken bare smalt han sprøyta inn, jeg hylte og løp, sprøyta knakk og blodet rant! Så i det tilfelle var legen mye skumlere enn ormen!

Andre gangen tror jeg mamma bare ringte legevakten og holdt telefonkontakt med dem. Reagerte ikke noe den gangen, så mulig det var et tørt bitt?

Veps, derimot, reagerer jeg kraftig allergisk på, så de liker jeg ikke noe særlig...

[Dååris]

Nei, vi hadde en boende under ett tre ved hyta trolig gøy å sitte å se på den, følge med den, nå er jeg uendelig fasinert av slangedyr, og disse er ingen unntak!
De er naturlig skeptiske, og biter ikke med mindre de er truet, eller passer barn. Det å se ned når man går i skogen er for meg veldig naturlig uansett, det finnes masse i skogen jeg ikke vil tråkke på, flotte blomster, vonde kvister, myr, blabla- Ser jeg en hoggorm blir jeg lykkelig, da har jeg fått meg en opplevelse!

[Propella]

Jeg liker ikke huggorm eller andre artsfrender. Jeg er ikke redd for å bli bitt. Jeg regner med at den stakkaren har gjemt seg når vi kommer. Er veldig glad vi lager masse liv rundt oss. Jeg har sett huggorm. Senest for et par uker siden på sykkeltur med ungene. Den lå og solet seg på veien. Er rimelig stolt av at jeg holdt meg helt rolig og kunne stå på trygg avstand og prate om huggorm med ungene uten å blir hysterisk.

[Fadese]

Jeg vil nødig møte en, men jeg unngår ikke skogen av den grunn, nei.
Føler jeg meg utrygg i forhold til hoggorm, tramper jeg litt ekstra hardt av og til, og satser på at jeg skremmer den unna.

Det var i alle fall det jeg fikk beskjed om å gjøre da jeg var liten og det var mye hoggorm på veien fra hytta og ned til vannet der vi badet.

[Fluke]

Ikke veldig.