Likte du å gå gravid?

[Joika]

Nei.

[DM]

Svaret er både ja og nei, derfor stemte jeg dustepoll. (Ikke fordi det var en dustepoll, men fordi jeg ikke kunne krysse av på noe av det andre.)

Ja, fordi jeg likte å ha en baby der, som jeg koste meg med, som jeg hadde kontakt med, som jeg ruget på, og pratet med, og drømte om, og tenkte på osv. Det er noe eget å bære en liten baby i magen, glede seg til personen kommer ut, til å se personligheten som en allerede i magen aner konturene av. Jeg synes det er flott med gravidemager, - om jeg hadde kunnet, så hadde jeg kunnet kost med dem så mye jeg kunne.

Nei, fordi det var helt forferdelig å spy seg gjennom mange måneder, ikke tåle lukter, ikke kunne bevege meg rundt pga smerter, og alle smertene! Hadde jeg ikke hatt smerter og ikke hyperemesis, så kunne jeg hatt lyst på flere. Men nå? NO WAY!

[rine]

Bortsett fra 1.-4. mnd, der jeg spydde i ett sett, og siste mnd, der jeg bare var svær, oppblåst og sur, var det ganske OK. Jeg likte det altså omtrent halvparten av tiden.

[Nora H]

NEI!

Blødninger, hodepine, lavt blodtrykk, svangerskapskløe, bekkenløsning, hovne ben og støttestrømper. Det verste av alt var frykten for at noe skulle gå galt, jeg klarte ikke la være å lese alle skrekkhistoriene på internett. Jeg var kronisk nervøs og anspent i ni måneder. Grusomt!

Men resultatet var vel verdt det!

Det eneste som jeg av og til kan savne er det å kjenne de små føttene og de små hendene romstere inni der.

[Odelia]

Jeg syns det var helt fantastisk! Vi hadde strevd en god del (prøverør) før det endelig skjedde så jeg var ganske nervøs de første ukene. Og vanvittig kvalm frem til uke 27 (dehydrert), trøtt, fikk noen blodpropper, måtte sette daglige sprøyter fra før jeg ble gravid til flere uker etter fødsel, hadde ganske store plager med bekkenløsning (dog i ryggen), mye kynnere, mye sliten, halsbrann hele døgnet hele svangerskapet, svangerskapskolestase (farlig svangerskapskløe) og sengeleie fra uke 27 pga truende fødsel og et par sykehusopphold som følge av sistnevnte + blodproppene. Av disse tingene var det desidert verst med kløen, men jeg trivdes veldig med å gå gravid lell. Hadde også en fantastisk fødsel så jeg kan ikke klage. Lysten på enda et barn var tilstede to uker etter fødselen.

[Mjau]

Jeg liker ikke å være gravid.
Alle (nesten i alle fall) forteller meg at jeg kommer til å glemme hvordan det er og ønske meg flere barn om noen år. Hvordan kan de vite det? De har ikke vært igjennom det vi har vært igjennom. Og jeg kjenner jeg blir provosert over at folk allerede nå begynner å mase om nestemann når jeg enda ikke har klart å få til en en gang.
Jeg føler også at jeg kun er interessant pga magen, og at det forventes at man skal være så fordømt lykkelig hele tiden. Og ha glød. Og så skal jeg selvfølgelig ikke være farget av det som skjedde sist, men være lykkelig og tro på at det garantert går bra denne gangen. Det er det faktisk ingen som kan vite, og det gjør meg redd. og så er jeg selvfølgelig kjemperar som ikke har begynt å hamstre inn til nurket enda. For jeg er jo over tolv uker og da går det alltid bra.

Syns ikke det er noe stas jeg, gleder meg til det er over og jeg heller kan nyte en sprell levende liten baby, forhåpentligvis.

[Macky]

Ja og nei. Jeg synes det er koselig i andre trimester, men i første har jeg vært veldig engestelig begge gangene, og i det siste trimesteret føler jeg meg bare stor og tung og gleder meg til å bli ferdig.

[Skremmern]

Veldig vanskelig spørsmål. Første gangen var virkelig helt magisk. Jeg dullet mye med magen, smurte den inn i alle mulige antistrekkmerkekremer, tok lange dusjer hvor jeg innimellom sang litt. Ingen plager bortsett fra halsbrann mot slutten (men hva er nå det). Andre gangen var jeg kvalm og hadde bekkenløsning, i tillegg til et barn på utsiden som krevde sitt. Ble ikke så mye magi da, nei, men bare tanken på babyen inni der, de små sparkene og spenningen (hvem er du, da? Ligner du på den andre?) var nok til at jeg ikke kan svare nei på spørsmålet nå heller. Så ja, jeg liker å gå gravid. :konkluderer: Denne gangen har plagene vært fraværende, men psyken har vært svingende og kroppen er tung. Jeg har lagt på meg MYE og føler meg litt fremmed i kroppen min. Jeg gleder meg bare til å bli ferdig så jeg kan hilse på den lille, men kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å savne alt likevel.

[Isolde]

Egentlig ikke. Likte at det var en baby der, likte å glede meg. Men alle plagene gjorde at det ikke var særlig trivelig. Bekkenløsningen gikk aldri over heller.

[Tito]

Vet ikke helt hva jeg skal svare, så det ble njaei. Det var jo selvsagt herlig å ha et liv som vokste i magen, forventningene, gledene med små spark og sånt. Men kroppen min duger ikke til å være gravid. Sist graviditet var den mest ekstreme med kvalme hele svangerskapet og oppkast halve, kraftig bekkenløsning, svangerskapsdiabetes, og svangerskapskløe med forhøyete leververdier som måtte medisineres. Men jeg hadde ikke valgt annerledes hadde jeg kunne valgt på ny. Det er en så god belønning man får at det er verdt strevet. Derfor velger jeg heller å fokusere på de positive sidene ved å være gravid, samtidig som jeg ikke vil bli være det en gang til noen gang.

[Apple]

Ja, jeg likte det. Sr man bort i fra at det endte med pre-eclampsi og KS i uke 32, så hadde jeg et problemfritt svangerskap. Følte meg faktisk i bedre form enn til vanlig siden migrenen var helt fraværende. Ingen plager overhode ellers, ikke var det tungt heller frem til uke 32.

Men mannen fikk litt halsbrann da.

[Nin]

Jeg elsket å være gravid, det flotteste jeg har opplevd. Jeg fikk en helt spesiell ro i kroppen, jeg koste meg skikkelig. Kunne gått gravid hele tiden.
Hadde jeg den gang visst at det ble den eneste gangen jeg skulle få være gravid skulle jeg nytt det enda mer.

[Enhjørning]

Opprinnelig lagt inn av Apple, her.

Ja, jeg likte det. Sr man bort i fra at det endte med pre-eclampsi og KS i uke 32, så hadde jeg et problemfritt svangerskap. Følte meg faktisk i bedre form enn til vanlig siden migrenen var helt fraværende. Ingen plager overhode ellers, ikke var det tungt heller frem til uke 32.

Men mannen fikk litt halsbrann da.

Stakkar.
Min la litt på seg i starten av begge svangerskapene.

[jane]

Jeg hadde i grunn to veldig lette og greie svangerskap, men jeg likte IKKE å være gravid. Absolutt ikke.

[Isprinsessen]

NEI! Fikk en forferdelig svangerskaps depresjon som nesten tok livet av meg. Ønsket bare at enten jeg eller fosteret skulle dø under hele graviditeten bortsett fra de første 8 ukene.
Heldigvis hadde jeg en magisk fødsel, når babyen kom ut var det bare gode følelser.

[Flubby]

Tja, graviditeten hadde jo sine magiske øyeblikk, men jeg foretrekker absolutt å ha ungen på utsida kroppen.

[Marit K]

Jeg har noe blandede følelser rundt dette å gå gravid. På den ene siden så storkoste jeg meg med den voksende magen, det å kjenne liv, og hele følelsen av det å bære på nytt liv. Den mindre trivelige delen av det var at jeg ikke kunne røre meg noe særlig uten å ha store smerter fra ryggen og ned i bena (isjas), kvalme, og redsel for prematurfødsel.

Jeg er faktisk temmelig glad for at jeg aldri skal være gravid igjen. Det plager meg ikke det minste å vite at jeg ikke skal ha flere barn.

[Irma]

De to svangeskapene jeg har vært igjennom har vært de to verste periodene i mitt liv. Fylt av kvalme, angst og et smertehelvete uten like. Så et klart og rungende nei fra meg. Det ble fine unger ut av det da, det er bra. Men aldri mer.

[carmenzita]

Ja,jeg likte å gå gravid,men så hadde jeg ingen plager i svangerskapet.
Hadde heller ingen overivringe mageklappere rundt meg heller,og det er jeg takknemmeligfor.

[apan]

Jeg stemte "Greit nok det ja". Jeg likte veldig mye med å være gravid, faktisk alt annet enn at jeg ble så sliten av å være det og å jobbe fullt samtidig.