Kjendiser

[Maverick]

Jeg tror egentlig at hun er sjarmerende brisen hele tiden.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg tror egentlig at hun er sjarmerende brisen hele tiden.

Akkurat det jeg skulle til å si.

[LittLemen]

Jeg reagerer vel litt ulikt, men i det store og det hele vil jeg nok heller bli mer reservert enn plagsom, vil jeg tro.

En jeg kjente litt i barndommen, han var stebroren til en venninne og vi hadde noen morsomme opplevelser sammen, har senere blitt en veldig kjent skuespiller. Har sett ham noen ganger på gata. Hadde han ikke vært kjendis ville jeg garantert gått bort til ham, men så føles det så teit å gå bort til en kjendis og si "Hei, husker du meg?", så jeg har bare sett en annen vei

Sist jeg var ute og reiste med jentene ble jeg sittende og snakke med en fyr på flyplassen. Han snakket om sønnen sin som var like gammel som min yngste, og vi snakket lenge om barna våre. Etterpå fant jeg ut at han jeg hadde snakket med var en profilert fotballspiller som jeg sikkert burde visst hvem var - det er ikke sikkert jeg hadde pratet like lett med ham hvis jeg hadde visst at han var kjendis

Ellers har jeg møtt noen kjendiser i et par sammenhenger der de opptrer som privatpersoner, og har ikke hatt problemer med å forholde meg forholdsvis rolig og normal

[Magica]

Jeg hadde synes det var litt rart hvis fastlegen min ikke hilste på meg (jeg har gått til han i mange år). Jeg tror elevene mine hadde synes det var ekstremt rart hvis jeg ikke hilste på de!

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Jeg hadde synes det var litt rart hvis fastlegen min ikke hilste på meg (jeg har gått til han i mange år). Jeg tror elevene mine hadde synes det var ekstremt rart hvis jeg ikke hilste på de!

De jeg jobber med også - for meg er vel greia at jeg ikke forteller HVOR jeg kjenner de fra, nødvendigvis.

[Skilpadda]

Jeg ville stort sett bare kommet i snakk med noen jeg ikke kjente hvis noen jeg kjente presenterte meg for dem, og hvis det var en kjent person, ville jeg antagelig gjøre litt som Polyanna, være litt ekstra blid og imøtekommende, liksom, som man er på et jobbintervju eller lignende. Nå ville jeg være blid og imøtekommende om en venn introduserte meg for noen som ikke var kjendis også, altså, så kanskje jeg egentlig ikke ville oppføre meg så veldig mye annerledes med en kjendis. (Den eneste gangen jeg kan se for meg at jeg skulle ta kontakt selv, måtte være hvis jeg traff på en favorittartist eller -skuespiller rett etter en forestilling, da ville jeg kanskje tatt mot til meg til å si "kjempeflott show" eller noe sånt, men så ville jeg rømt ganske raskt etterpå.)

[turi]

Jeg møtte og snakket med en kjempe-kjendis for en liten stund siden. Og samtidig som jeg ville spørre og snakke litt, så prøvde jeg å gjøre møte veldig kjapt for å ikke virke påtrengende. Men jøss så moro!!

[torsk]

Sånn litt på siden: Stephen Fry har skrevet en lang og lesverdig bloggpost om det å være kjent, og skriver en del om slike møte/gjenkjent-situasjoner: http://www.stephenfry.com/2007/09/27/let-fame/

[Polyanna]

Jeg har en gang rett og slett gått bort og introdusert meg for en kjent mann som jeg har hatt sansen for lenge. Det var på en fest, da, og han hadde holdt en utrolig kul tale som jeg kommenterte, så jeg startet en samtale, og vi danset og pratet og drakk sjampis resten av kvelden. Det var verdt det at det kanskje var litt dustete.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Jeg tror ikke jeg har starstruck-genet, jeg møtte nr. 1 på den Internasjonale Laminerte Listen min i sommer, men dette var da i jobbsammenheng, og gleden over å se ham up close gikk fort over. (Dog hadde det muligens vært litt annerledes om settingen hadde vært en annen.)

Ikke Han? Ikke si at du møtte Han??

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ikke Han? Ikke si at du møtte Han??

[Candy Darling]

Jeg er generelt lite starstruck. Kombinert med at jeg overhodet ikke ser reality eller Beat for beat, samt har en ansiktshukommelse som en veggelus, så er dette sjelden noe problem for meg. Men jeg har helt sikkert hilst på mange småkjendiser som jeg har trodd var kunder, og snuffet enda flere jeg kanskje burde visst hvem var.

Hvis jeg møter kjente mennesker i små sosiale lag, prøver jeg å være normalt interessert, jeg har veldig ofte før gått i den motsatte grøften som er å virke heeelt uinteressert. Det er ganske arrogant, og jeg er temmelig sikker på at det er mer slitsomt. Hvis det er i større lag, og vedkommende har entouragen sin med seg, holder jeg meg vanligvis helt unna. Køståing er ikke noe for meg.

[olena]

Hmm si det. Er generelt lite opptatt av at noen har kjendisstatus egentlig.

En i nabolaget som er et godt kjent navn, han snakker jeg med som de andre i nabolaget for såvidt.
En barndomskamerat er på tv.ruta hver uke, han er helt normal nå vi møtes, ikke no spesielt det. Oppdaterer hverandre på siste nytt.

Treffer et annet kjent tv.fjes i foreningssammenheng. Da har vi en felles sak vi brenner for, så det blir stort sett diskusjoner rundt "saken".

Tror jeg har tilgode å "gispe" over en kjendis, men har dog vært litt kjapp med å si hei til et par kjente politikere på gata i Oslo. Snakk om teit - jeg kjenner de jo ikek. men høflig er jeg jo

[Éowyn]

Hadde jeg møtt Johnny Depp hadde jeg nok rødmet og ikke visst hvilken fot jeg skulle stå på. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville oppført meg annerledes enn det jeg gjør mot andre fremmede i møt med en norsk kjendis.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Arkana, her.

Hadde jeg møtt Johnny Depp hadde jeg nok rødmet og ikke visst hvilken fot jeg skulle stå på. Jeg klarer ikke å se for meg at jeg ville oppført meg annerledes enn det jeg gjør mot andre fremmede i møt med en norsk kjendis.

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Poeng.

[kiddo]

Jeg har møtt ganske mange kjendiser gjennom jobben og det har gått fint. Noen av dem har jeg fortsatt litt kontakt med også utenom.

Da jeg var liten var jeg STOR fan av skøyteløperen Eric Heiden. Virkelig blodfan. Leste biografien hans utallige ganger og drømte om ham... Gjennom faren min møtte jeg ham som 5-åring, men turte ikke si noe som helst. Jeg ble avbildet sammen med ham, men jeg kikker sjenert bort fra ham. For noen år siden var jeg på jobb i USA og ble stående ved siden av ham i en heis. Men ikke pokker om jeg klarte å si et pip da heller, gitt...

[Java]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Johnny Depp er noe annet en vanlige kjendiser. Han hadde jeg prøvd å stappe ned i veska mi og ha med meg hjem til senere eller noe.

Er det noe rart de har livvakter?

[Salt]

Wenche Foss ja. Hun er noe for seg selv. Ned i søla med pelskåpa på for å dulle med valpene mine. Hyggelig dame!

Etter en danseoppvisning en gang stod det en dame backstage som skulle på scenen etter oss, som gav meg noen komplimenter på dansen og sa at "sånn dans er så stilig!". Jeg var litt stressa for kostymeskift, så jeg smilte litt sånn og sa takk før jeg hastet videre. Da jeg kom backstage igjen og tittet ut på scenen så jeg at det var Märtha..

Ellers blir jeg litt irritert over norske b-kjendiser som "tror de er noe", så da jeg jobbet i hotellresepsjon for en stund tilbake spurte jeg alltid etter navn da de skulle sjekke inn, selv om jeg visste utmerket godt hvem de var. Mange av dem ble både paffe og snurte.

[Divine]

Da vi flyttet inn i leiligheten vår, flyttet det samtidig inn en mann i leiligheten under. Noen hadde nevnt at han var dyrlege, så da jeg gikk ned for å hilse på og si hei, så nevnte jeg det i forbifarten at "jeg hører at du er dyrlege". Da så han litt rart på meg, og sa litt lattermildt, "he he, jo da, for så vidt, men jeg er nå mest kjent som administrende direktør i XX. Jeg ble helt flau, og tenkte "hjelp, BURDE jeg vite hvem han er?". Så jeg spurte alle jeg kjente de nærmeste dagene om DE visste hvem han var, men det var sånn 50/50 om folk kjente til han eller ikke. Da ble jeg litt lettet. Det var da enda godt at det ikke vare bare meg som ikke hadde peiling.

Vi så for øvrig denne naboen mer på tv enn vi så han i virkeligheten.