Befolke hele verden alene?

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av Kirsebær, her.

Når det kommer til det å snakke om ting rundt det å bli gravfid, hvor mange barn man ønsker seg, om man tenker å få barn, og slike ting, så føler jeg at jeg går på tå og velger oirdene med omhu. Eventuelt lar vær å spørre/snakke om det jeg ønsker å snakke om.

Skjønner hva du mener. Jeg synes generelt sett (på nett) at gravide kan ha tærene altfor langt ute når det kommer til stor mage, liten mage, om man vet kjønnet, når man har termin og spørsmål som når babyen har tenkt å komme osv. Jeg synes man skal gi folk litt slækk og riste av seg det man gjerne går og kjenner og føler på, for de mener sikkert ikke noe vondt med det. Jeg synes likevel at utsagn som å befolke verden alene, at noen oppgitt håper at du er ferdig med barneproduksjonen, samt masing og nedsettende kommentarer om enebarn eller storfamilier, blir noe annet. Jeg synes det handler om normal folkeskikk, hvert fall.

Når det gjelder babyer på utsiden av magen kommenterer jeg i fleng, men utelukkende positive ting. Som hvor vakkert barnet er, hvor lik det er på den og den, så mye flott hår han eller hun har, så søte lyder han lager osv. Snakker vi om andre ting, og da f.eks. antall barn man ønsker o.l. kan jeg spørre om de planlegger flere, men da helt uten frekkhet og oppgitthet skulle de være ferdige/ønske å fortsette.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Når det gjelder babyer på utsiden av magen kommenterer jeg i fleng, men utelukkende positive ting. Som hvor vakkert barnet er, hvor lik det er på den og den, så mye flott hår han eller hun har, så søte lyder han lager osv. Snakker vi om andre ting, og da f.eks. antall barn man ønsker o.l. kan jeg spørre om de planlegger flere, men da helt uten frekkhet og oppgitthet skulle de være ferdige/ønske å fortsette.

Det uthevede kan også være krise. Jeg vet om et par tilfeller (minst) hvor dette også har vært sårt. En ble utrolig sår over at noen mente barnet hennes lignet sånn på mannen hennes - for mannen var ikke faren, og hun hadde flyttet fra han bare noen måneder tidligere. Det visste ikke den som kommenterte. En annen ble fornærmet over at "alle" sa at barnet var likt faren, og det var jo ganske urettferdig, det var tross alt HUN som hadde vært gravid i 9 måneder og født...

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det uthevede kan også være krise. Jeg vet om et par tilfeller (minst) hvor dette også har vært sårt. En ble utrolig sår over at noen mente barnet hennes lignet sånn på mannen hennes - for mannen var ikke faren, og hun hadde flyttet fra han bare noen måneder tidligere. Det visste ikke den som kommenterte. En annen ble fornærmet over at "alle" sa at barnet var likt faren, og det var jo ganske urettferdig, det var tross alt HUN som hadde vært gravid i 9 måneder og født...

Klart det kan være krise, men som regel er det ikke det, så det blir litt feil å fremstille sutreputrere som representative for alle gravide/nybakte. Jeg elsker å høre at magen min er stor og om jeg venter tvillinger, andre - not so much! Å påstå at det blir feil uansett hva man sier blir veldig unyansert med mindre man lever livet sitt gjennom forum. Det er mye sutring på nett, mye sjeldnere nevner man alt det positive. Så man har ytterpunktene, også alle oss som har vært ute en vinternatt før.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det uthevede kan også være krise. Jeg vet om et par tilfeller (minst) hvor dette også har vært sårt.

Eller hvis faren rett og slett er mindre pen.

[Harriet Vane]

Jeg er så lei av Dumme Folk som hele tiden skal si akkurat det de tenker eller kanskje bare komme med Fraser av typen "fint vær", "skal hun være enebarn?", "skal dere ikke ha en til snart?", "det må ikke bli for stor avstand", "barna må ikke komme for tett", "skal dere befolke verden alene?" osv. Folk later til å ha så inderlig behov for å Ha Noe Å Si, og mene noe om alskens saker og ting.

Heldige dere, Skremmern! Håper jeg også snart kan joine trebarnsmorklubben.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg er så lei av Dumme Folk som hele tiden skal si akkurat det de tenker eller kanskje bare komme med Fraser av typen "fint vær", "skal hun være enebarn?", "skal dere ikke ha en til snart?", "det må ikke bli for stor avstand", "barna må ikke komme for tett", "skal dere befolke verden alene?" osv. Folk later til å ha så inderlig behov for å Ha Noe Å Si, og mene noe om alskens saker og ting.

Heldige dere, Skremmern! Håper jeg også snart kan joine trebarnsmorklubben.

Jeg er forsåvidt enig. Samtidig vet jeg at jeg har stått på "feil" side noen ganger også, overfor en nybakt mor, eller enda verre - en gravid - og hele kroppsspråket hennes sier "si noe da!". Forventningsfullt blikk, åpenbart fokus på sin egen gravide mage eller sitt barn i vogna. Verker etter å vise fram. Og så forventningen om reaksjon. "Si noe!" Men noe. Kommenter. Og sier man da "fint vær i dag" eller "har du sett at jeg har kjøpt meg hund?", så blir det fort galt det også, for de ønsket oppmerksomhet rundt familieforøkelsen.

Jeg har med folk jeg kjenner godt (veldig godt) noen ganger kommentert "ja, når kommer nestemann, da?", gjerne noen timer etter fødsel. Da er det åpenbart for alle parter at dette er en spøk.

Men hva sier man, når man møter en nybakt firebarnsmor på gata, og hun vil ha en reaksjon? Etter at man har sagt "gratulerer" og "så koselig" - så står hun der fortsatt, og vil at man skal si noe. Spør man "hvordan går det med amminga", så har man tråkka i salaten. Spør man om nattesøvn, enda verre. Spør man om "er han snill", så kan det medføre 150 innlegg på ett eller annet internettforum.

Så hva skal man si? "Så pene sokker han har?"

Dette er faktisk noe jeg lurer på. Jeg føler meg noen ganger lett beklemt i situasjoner hvor jeg møter en nybakt mor eller høygravid. For jeg aner ikke hva jeg kan si, uten at de blir fornærmet av en eller annen grunn.

[Blondie]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Så hva skal man si? "Så pene sokker han har?"

Nei, nei! Tenk hvis hun har puttet på ham strømpebukse og føler seg som en dårlig mor fordi du mener det er sokkevær.

Det er helt åpenbart fryktelig lett å tråkke i salaten, men det er da lov å bruke normal folkeskikk likevel. Slitte fraser som "prøver dere på et fotballag?" eller "dere trenger ikke befolke verden alene" på den ene siden og "enebarn blir ufordragelige" og "dere må ikke ha for stor avstand mellom barna, det er ikke bra" er jo åpenbart fullstendig malplassert. Hvorfor skal noen mene noe om noe så personlig? Jeg for min del pleier å svare at jeg gjerne skulle hatt ti barn, da blir de opptatt med å himle med øynene istedet.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Jeg er forsåvidt enig. Samtidig vet jeg at jeg har stått på "feil" side noen ganger også, overfor en nybakt mor, eller enda verre - en gravid - og hele kroppsspråket hennes sier "si noe da!". Forventningsfullt blikk, åpenbart fokus på sin egen gravide mage eller sitt barn i vogna. Verker etter å vise fram. Og så forventningen om reaksjon. "Si noe!" Men noe. Kommenter. Og sier man da "fint vær i dag" eller "har du sett at jeg har kjøpt meg hund?", så blir det fort galt det også, for de ønsket oppmerksomhet rundt familieforøkelsen.

Jeg har med folk jeg kjenner godt (veldig godt) noen ganger kommentert "ja, når kommer nestemann, da?", gjerne noen timer etter fødsel. Da er det åpenbart for alle parter at dette er en spøk.

Men hva sier man, når man møter en nybakt firebarnsmor på gata, og hun vil ha en reaksjon? Etter at man har sagt "gratulerer" og "så koselig" - så står hun der fortsatt, og vil at man skal si noe. Spør man "hvordan går det med amminga", så har man tråkka i salaten. Spør man om nattesøvn, enda verre. Spør man om "er han snill", så kan det medføre 150 innlegg på ett eller annet internettforum.

Så hva skal man si? "Så pene sokker han har?"

Dette er faktisk noe jeg lurer på. Jeg føler meg noen ganger lett beklemt i situasjoner hvor jeg møter en nybakt mor eller høygravid. For jeg aner ikke hva jeg kan si, uten at de blir fornærmet av en eller annen grunn.

Når man møter noen som er gravid så er det alltid trygt å klappe dem på magen og spørre om det sparket ihvertfall.

:dukker og løper:

[bina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Når man møter noen som er gravid så er det alltid trygt å klappe dem på magen og spørre om det sparket ihvertfall.

:dukker og løper:

[Storm]

En barnehagepappa sa til meg på lørdag "ja, dere driver vel og planlegger nr 3". Jeg brukte en del sekunder på å skjønne at han ikke trodde at jeg var gravid allerede, og da var jeg i grunnen så lettet at jeg svarte villig vekk om at vi ikke skulle ha flere.

Man kan jo svare at "vi skulle gjern hatt flere, men nå som mannen er impotent så er det mye vanskeligere å få det til". Og se desperat ut. Kanskje med en tåre.


Eller "jeg ville gjerne ha flere, men nå som mannen venter seg med den andre dama si så vil han at jeg venter litt med vårt neste. Ett sted må han ha nattesøvnen i fred han også" og forståelsesfull latter.

Eller "Jeg synes det er så mange stygge unger. Jeg vil vente til vi er garantert å få en pen en."

[bina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Man kan jo svare at "vi skulle gjern hatt flere, men nå som mannen er impotent så er det mye vanskeligere å få det til". Og se desperat ut. Kanskje med en tåre.


Eller "jeg ville gjerne ha flere, men nå som mannen venter seg med den andre dama si så vil han at jeg venter litt med vårt neste. Ett sted må han ha nattesøvnen i fred han også" og forståelsesfull latter.

Eller "Jeg synes det er så mange stygge unger. Jeg vil vente til vi er garantert å få en pen en."

Vel... kommer an på hvem man sier det til. Jeg hadde en kollega en gang, som var av det rappkjeftede slaget. Inntil hun møtte sin overmann...

Det var noen andre som spurte denne, som hadde ett barn, om hun skulle ha en til snart. Hun ble ikke direkte irritert, men svarte kjapt tilbake at mannen ikke "fikk den opp", så derfor tok det tid. Hvorpå den mannlige kollegaen kjapt kommenterte: "Kom og bli med meg ut på bakrommet, du, så skal vi vel sette barn på deg!"

Kan vel si det sånn at hun ble målløs... Inntil hun brøt ut i latter sammen med alle de andre.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Vel... kommer an på hvem man sier det til. Jeg hadde en kollega en gang, som var av det rappkjeftede slaget. Inntil hun møtte sin overmann...

Det var noen andre som spurte denne, som hadde ett barn, om hun skulle ha en til snart. Hun ble ikke direkte irritert, men svarte kjapt tilbake at mannen ikke "fikk den opp", så derfor tok det tid. Hvorpå den mannlige kollegaen kjapt kommenterte: "Kom og bli med meg ut på bakrommet, du, så skal vi vel sette barn på deg!"

Kan vel si det sånn at hun ble målløs... Inntil hun brøt ut i latter sammen med alle de andre.

Jeg ELSKER det når jeg treffer folk som greier å svare!
Det skulle vært mange, mange flere av det slaget.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg ELSKER det når jeg treffer folk som greier å svare!
Det skulle vært mange, mange flere av det slaget.

Enig. Og som greier å ha litt humor i det også.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Enig. Og som greier å ha litt humor i det også.

Jepp.
Det kan være undeholdende med de som svarer med glefsing og uten stil også - men de som greier å være munnrappe med stil - åh!

Hvis man har flere enn to:
Jeg vet - jeg skulle gjerne sluppet å få denne her. Ikke er han pen heller. (Bør ikke praktiseres etter at det er minste fare for at barnet har fått språk).

[Polyanna]

Jeg syns ikke det er vanskelig på en flekk å kommentere på babyer. :babygæren:

- ÅÅÅÅÅÅHH!
- Å, så søt!
- Jeg syns da han er prikk lik faren!
- Så bitteliten!!! Hjelp, man glemmer hvor små de er?!
- Hvordan har DU det da, kommer du deg til hektene, eller? (her kan man jo se an bittelitt. Ikke spør om det ser ut til at svaret er krampegråt, og dere står i kantina på jobben)
- Fin vogn!
- Åh, masse hår!!
- Og så helt rosakledd, da!

Should I go on?


Internettinnleggene etter de samtalene går kanskje mer i "Hjelp - jeg traff en dame som jeg tror vil kidnappe babyen min!!"

[Blondie]

Jeg kjenner at jeg er nødt til å treffe noen med ny baby snart. Jeg bare MÅ prøve ut hva som skjer om jeg ikke sier et ord om ungen, men bare spør om hun har hørt at vi har fått oss ny katt.

[Polyanna]

Jeg har opplevd å møte en annen familie som hadde splitterny baby, akkurat like gammel som vår. VI gratulerte og kommenterte og akket og spurte, DE tittet ikke engang opp i vogna vår.