Den filmen som har berørt deg mest?

Pamina · 12-01-07, 14:25

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

"Berørt", betyr det filmer man likte veldig godt, eller filmer man ble veldig rørt eller sjokkert eller skremt av, eller filmer man husker veldig godt i ettertid?

Da jeg skulle dette spørsmålet var jeg veldig i tvil om hvordan jeg skulle stille det, men svarene som er kommet i tråden er veldig i tråd med det jeg ønsket å finne ut.

Jeg tenker meg berørt som noe som er gått inn på deg følelsesmessig enten fordi du ble glad, trist, overveldet, - at filmen har gjort noe med deg på et plan der du husker det godt i ettertid.

Det er min tolkning i alle fall.

Divine · 12-01-07, 15:55

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Lost in Translation berørte meg veldig, på mange måter, og er vel fremdeles favoritten min fra dette århundret, tror jeg.

Min også.

Sansa · 12-01-07, 10:48

Lilja forever

amylin · 12-01-07, 22:06

Tilværelsens uutholdelig letthet, Mississippi burning, Kramer mot Kramer, Pay it forward bl.a. Kommer ikke på flere nå.

Kiddo, jeg gråter også hver gang Tim Robbins og Morgan Freeman møtes på slutten i the Shawshank Redemption.

Magica · 12-01-07, 22:08

Skilpadda og Divine; hva var det med Lost in Translation som berørte dere sånn? Jeg har sett den altså.

**Skilpadda** · 12-01-07, 22:30

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Skilpadda og Divine; hva var det med Lost in Translation som berørte dere sånn? Jeg har sett den altså.

Jeg kopierer like godt inn omtalen fra bloggen min, jeg.

If language were liquid

(eller: Hvorfor har ikke norsk noe ordentlig ord for deadpan, understated eller a look that speaks volumes?)

På platen That Was The Year that Was legger Tom Lehrer ut om i hvilken stor grad manglende evne til mellommenneskelig kommunikasjon er tema i moderne skuespill og filmer, og hvordan rollefigurene bruker store deler av tiden på å klage over sin manglende evne til å kommunisere. Han avslutter med "I feel that if a person can't communicate, the very least he can do is to shut up!".

Sofia Coppolas Lost in Translation handler om to personer som har gjort akkurat det. Fremmedgjorte i forhold til sitt eget liv, til ektefelle, venner, øvrige familie og verden generelt, har de valgt å ikke anstrenge seg for å prøve å nå frem til noen, men i stedet trekke seg inn i seg selv og vise et nøytralt, tilsynelatende velvillig ytre skall til omverdenen. Scarlett Johanssons Charlotte er en ung kvinne som ikke vet hva hun skal gjøre med livet sitt, og er i ferd med å innse at hun og fotografektemannen, til tross for stadige forsikringer om gjensidig kjærlighet, hverken kjenner hverandre særlig godt, har noe særlig til felles eller er i stand til å snakke sammen om noe som helst. Bill Murray (i sitt livs kanskje beste rolle) som den noe fallerte filmstjernen Bob Harris viser oss en desillusjonert og ensom mann midt i det som man ofte, litt overbærende, kaller en "midtlivskrise", og som ikke blir mindre dramatisk eller vanskelig av at det har blitt gjennomlevet og beskrevet utallige ganger tidligere.

Strandet i et neonbelyst Tokyo, med jetlagindusert insomnia og omgitt av mennesker som de ikke på noe som helst plan er i stand til å forstå eller kommunisere med, blir det enda tydeligere for begge hvor isolert de føler seg og hvor utrolig lite andre mennesker forstår dem. Charlottes ektemann er oppslukt av jobben sin og har ikke tid eller interesse til det hun ønsker å snakke om, og Bobs passiv-aggressive kone ser ikke ut til å ønske seg annet fra ham enn uttalelser om gulvbelegg og hyller til hjemmekontoret. Når Bob og Charlotte endelig kommer i snakk, har de allerede flere ganger vekslet blikk i forbifarten som har inneholdt mer gjenkjennelse og forståelse enn de har fått fra noen andre rundt seg.

Det er vanskelig å beskrive denne briljante, rørende filmen med ord, fordi den i så liten grad bruker ord selv. Sjelden har jeg sett en film som er så subtil uten å være utilgjengelig, eller så allmenngyldig uten å være banal. Bill Murray er en mester når det gjelder å kombinere stenansikt à la Buster Keaton med fysisk humor (jeg holdt f.eks. på å ramle av stolen under scenen med trappemaskinen i treningsstudioet), men her får han spille på langt flere strenger og vise hvor dyktig han er til å formidle komplekse følelser bare med antydningen av et ansiktsuttrykk. Forholdet som utvikler seg mellom det noe odde paret bygges opp gjennom samtaler der alt det banale (som ville fylt filmen dersom dette hadde vært en s.k. "romantisk komedie") forblir usagt, og gjennom langsomme, nesten dvelende passasjer, bare med hjelp av øyenkontakt og kamerabevegelse. Det mest intense øyeblikket i hele filmen kommer under en scene der Murray synger i en karaokebar - en karaokebar! - og består ikke i annet enn et blikk så elektrisk av blottlagte følelser at kontakten mellom de to nesten gjør fysisk vondt å se.

Alle som har vært i utlandet kan kjenne igjen den befriende, barnslige begeistringen over å kunne si nøyaktig hva man vil, fordi ingen rundt forstår det man sier. Men dette er bare morsomt hvis man har en venn med seg som kan dele latteren. Er man alene i en slik situasjon, er det ikke noe poeng i å si eller gjøre noe som helst, og da vil man langsomt forvitre, forsvinne og etterlate seg et tomt skall. Lost in Translation viser oss to personer som er i ferd med å forsvinne for seg selv fordi ingen rundt dem forstår hva de sier, og som gjenoppdager seg selv (og gleden over livet) gjennom møtet med en beslektet sjel. Og det er stort, og rørende, og til tider hylende morsomt, å se det fabelaktige samspillet mellom Murray og Johansson formidle magien i det som skjer.

Hvis det finnes rettferdighet i verden, er dette det året da Bill Murray omsider blir anerkjent av Akademiet og får den Oscarstatuetten han har fortjent i årevis. Jeg mener, Sean Penn kan de jo gi den til hvilket år som helst.

Magica · 12-01-07, 23:55

Takk, Skilpadda!

Jeg fikk en bedre begrunnelse enn jeg noen gang hadde drømt om.

Myggstukket · 13-01-07, 00:14

Denne gjorde veldig inntrykk på en ung mygg:

Det samme gjorde denne:

og denne

Og mange flere av de som allerede er nevnt, som Mississippi Burning Trainspotting, og Lost in Transelation.

Silence · 13-01-07, 19:41

Opprinnelig lagt inn av Myggstukket, her.

Denne gjorde veldig inntrykk på en ung mygg:

Når jeg skulle svare i denne tråden tidligere, kom jeg ikke på om dette var en bok eller om den også var film... :begynner å bli gammel:

Så jeg må bare signere denne, nå når Myggstukket har vist at hukommelsen min begynner å svikte.

Myggstukket · 13-01-07, 22:58

Opprinnelig lagt inn av Jill, her.

Når jeg skulle svare i denne tråden tidligere, kom jeg ikke på om dette var en bok eller om den også var film... :begynner å bli gammel:

Så jeg må bare signere denne, nå når Myggstukket har vist at hukommelsen min begynner å svikte.

Leste boken først ...
Må bare nevne at David Bowie spiller i filmen, og han har også skrevet noe av filmmusikken.

Mams · 13-01-07, 23:14

Christiane F hadde jeg glemt navnet på når jeg skrev første liste.
En annen en hvor historien kanskje er bedre en selve filmen er Sleepwalkers.
Mener den heter det, er med blant annet Brad Pitt og handler om 4 gutter som kom på forbedringsanstalt.

LilleLeo · 13-01-07, 00:38

Ja, Boys don't cry må jeg føre på også!

tinkadott · 13-01-07, 00:49

Så nettopp en sterk dokumentar på web tv hos tv2 om barnehjemsbarn i Norge i dag. Sitter med tårer i øynene og klump i halsen. Ble minnet på hvor verdifulle barna våre er, og hvor viktig vår rolle som foreldre er i sammenhengen om å skape startgropen på våre barns liv! For en oppgave vi har tatt på oss!!!

GinaK · 13-01-07, 01:10

Da jeg åpnet denne tråden var det første som slo meg en film som jeg så da jeg var ganske så ung men som jeg ikke husket hva het.
Det var The Champ.

Så den for et par år siden også og den var like trist..
Skjønner at jeg må se Lilja4ever da.

Billa · 14-01-07, 23:26

My left foot - fantastiske Daniel Day-Lewis gir en utrolig skuespillerprestasjon som CP-rammet irsk forfatter

Cry Freedom - sparket i gang mitt antrasistiske engasjement i tenårene

The Last of the Mohicans - de underliggende kjærlighetshistoriene sitter rett i mellomgulvet

The Blairwitch Project - skummel, ekkel, faktisk den skumleste filmen jeg har sett

Monsters Ball- styggpen film

Mvh
Billa

Amelie · 15-01-07, 15:16

Må også tilføye: "Pet Semetary" Stephen King.
Leste boka, ble skremt, gråt og var helt med. Filmen engasjerte meg også, jeg har en aktiv fantasi og jeg syns historien var/er god!

Mange vil kanskje le av filmen nå, men dengangen var jeg 18-19 år og det var grusomt skummelt! Den gjorde sterkt inntrykk!

Pamina · 15-01-07, 16:02

Sitter og leser gjennom tråden og får stadig nye aha-opplevelser.

Kommer til å tenke på en film jeg så for sikkert 15-18 år siden som handlet om en omreisende skuespillertrupp i Italia. Tror den var italiensk, og fra middelalderen.

Den gjorde et vanvittig inntrykk da, men jeg klarer ikke huske hva den heter. (hvilket inntrykk ) Skulle gjerne ha sett den igjen egentlig. Noen som har en anelse om hvilken film jeg åprøver å komme fram til?

**Skilpadda** · 15-01-07, 16:08

Opprinnelig lagt inn av Pamina, her.

Kommer til å tenke på en film jeg så for sikkert 15-18 år siden som handlet om en omreisende skuespillertrupp i Italia. Tror den var italiensk, og fra middelalderen.

Den gjorde et vanvittig inntrykk da, men jeg klarer ikke huske hva den heter. (hvilket inntrykk ) Skulle gjerne ha sett den igjen egentlig. Noen som har en anelse om hvilken film jeg åprøver å komme fram til?

Ikke snøring. Men du kan se på denne listen og se om du finner den? (Det er filmer med "Italy" som nøkkelord, sortert på utgivelsesår.)

Juste · 15-01-07, 16:23

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Ikke snøring. Men du kan se på denne listen og se om du finner den? (Det er filmer med "Italy" som nøkkelord, sortert på utgivelsesår.)

Det er ikke tilfeldigvis Raggedy Rawney? Den handler om en omreisende skuespillertropp og kom ut for 19 år siden. Fantastisk film forøvrig.

:Juste

Ru · 16-03-07, 22:16

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

La vita e bella. Definitivt. Jeg får klump i halsen bare jeg tenker på den.

Jeg så den på kino, og visste ingenting om filmen før vi så den. Snakker om å få alt slengt midt i ansiktet.

Jeg tror en av de bedre filmene jeg har sett i det siste har vært The constant gardener, og V for vendetta - fordi temaet treffer så godt.

Ellers er det mange filmer som har berørt meg på andre måter, men det har gjerne vært mer i dokumentarsjangeren, f.eks. Al Gore sin miljødoku, den danske om New Zealand eksperimentet - men da fordi det treffer så veldig ettersom det er saker jeg er veldig engasjert i til daglig.

12-01-07, 14:25	#1
Pamina Kaldt hode, varmt hjerte! Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 9.201 Blogginnlegg: 70	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her. "Berørt", betyr det filmer man likte veldig godt, eller filmer man ble veldig rørt eller sjokkert eller skremt av, eller filmer man husker veldig godt i ettertid? Da jeg skulle dette spørsmålet var jeg veldig i tvil om hvordan jeg skulle stille det, men svarene som er kommet i tråden er veldig i tråd med det jeg ønsket å finne ut. Jeg tenker meg berørt som noe som er gått inn på deg følelsesmessig enten fordi du ble glad, trist, overveldet, - at filmen har gjort noe med deg på et plan der du husker det godt i ettertid. Det er min tolkning i alle fall.

12-01-07, 15:55	#2
Divine Textrovert Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 23.167 Blogginnlegg: 251	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her. Lost in Translation berørte meg veldig, på mange måter, og er vel fremdeles favoritten min fra dette århundret, tror jeg. Min også. __________________ En stor og en liten (94 og 02) Ikke la det aller beste bli det godes fiende

12-01-07, 10:48	#3
Sansa Bør lage seg en tittel selv Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 1.741	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Lilja forever __________________ Mamma til to gutter og to jenter

12-01-07, 22:06	#4
amylin One of These Days Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 8.127 Blogginnlegg: 247	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Tilværelsens uutholdelig letthet, Mississippi burning, Kramer mot Kramer, Pay it forward bl.a. Kommer ikke på flere nå. Kiddo, jeg gråter også hver gang Tim Robbins og Morgan Freeman møtes på slutten i the Shawshank Redemption.

12-01-07, 22:08	#5
Magica søt Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 12.917	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Skilpadda og Divine; hva var det med Lost in Translation som berørte dere sånn? Jeg har sett den altså. __________________ 2001 - 2003 - 2014

12-01-07, 22:30	#6
Skilpadda flisespikker Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 35.832 Blogginnlegg: 676	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Opprinnelig lagt inn av Magica, her. Skilpadda og Divine; hva var det med Lost in Translation som berørte dere sånn? Jeg har sett den altså. Jeg kopierer like godt inn omtalen fra bloggen min, jeg. If language were liquid (eller: Hvorfor har ikke norsk noe ordentlig ord for deadpan, understated* eller a look that speaks volumes?) På platen That Was The Year that Was* legger Tom Lehrer ut om i hvilken stor grad manglende evne til mellommenneskelig kommunikasjon er tema i moderne skuespill og filmer, og hvordan rollefigurene bruker store deler av tiden på å klage over sin manglende evne til å kommunisere. Han avslutter med "I feel that if a person can't communicate, the very least he can do is to shut up!". Sofia Coppolas Lost in Translation handler om to personer som har gjort akkurat det. Fremmedgjorte i forhold til sitt eget liv, til ektefelle, venner, øvrige familie og verden generelt, har de valgt å ikke anstrenge seg for å prøve å nå frem til noen, men i stedet trekke seg inn i seg selv og vise et nøytralt, tilsynelatende velvillig ytre skall til omverdenen. Scarlett Johanssons Charlotte er en ung kvinne som ikke vet hva hun skal gjøre med livet sitt, og er i ferd med å innse at hun og fotografektemannen, til tross for stadige forsikringer om gjensidig kjærlighet, hverken kjenner hverandre særlig godt, har noe særlig til felles eller er i stand til å snakke sammen om noe som helst. Bill Murray (i sitt livs kanskje beste rolle) som den noe fallerte filmstjernen Bob Harris viser oss en desillusjonert og ensom mann midt i det som man ofte, litt overbærende, kaller en "midtlivskrise", og som ikke blir mindre dramatisk eller vanskelig av at det har blitt gjennomlevet og beskrevet utallige ganger tidligere. Strandet i et neonbelyst Tokyo, med jetlagindusert insomnia og omgitt av mennesker som de ikke på noe som helst plan er i stand til å forstå eller kommunisere med, blir det enda tydeligere for begge hvor isolert de føler seg og hvor utrolig lite andre mennesker forstår dem. Charlottes ektemann er oppslukt av jobben sin og har ikke tid eller interesse til det hun ønsker å snakke om, og Bobs passiv-aggressive kone ser ikke ut til å ønske seg annet fra ham enn uttalelser om gulvbelegg og hyller til hjemmekontoret. Når Bob og Charlotte endelig kommer i snakk, har de allerede flere ganger vekslet blikk i forbifarten som har inneholdt mer gjenkjennelse og forståelse enn de har fått fra noen andre rundt seg. Det er vanskelig å beskrive denne briljante, rørende filmen med ord, fordi den i så liten grad bruker ord selv. Sjelden har jeg sett en film som er så subtil uten å være utilgjengelig, eller så allmenngyldig uten å være banal. Bill Murray er en mester når det gjelder å kombinere stenansikt à la Buster Keaton med fysisk humor (jeg holdt f.eks. på å ramle av stolen under scenen med trappemaskinen i treningsstudioet), men her får han spille på langt flere strenger og vise hvor dyktig han er til å formidle komplekse følelser bare med antydningen av et ansiktsuttrykk. Forholdet som utvikler seg mellom det noe odde paret bygges opp gjennom samtaler der alt det banale (som ville fylt filmen dersom dette hadde vært en s.k. "romantisk komedie") forblir usagt, og gjennom langsomme, nesten dvelende passasjer, bare med hjelp av øyenkontakt og kamerabevegelse. Det mest intense øyeblikket i hele filmen kommer under en scene der Murray synger i en karaokebar - en karaokebar! - og består ikke i annet enn et blikk så elektrisk av blottlagte følelser at kontakten mellom de to nesten gjør fysisk vondt å se. Alle som har vært i utlandet kan kjenne igjen den befriende, barnslige begeistringen over å kunne si nøyaktig hva man vil, fordi ingen rundt forstår det man sier. Men dette er bare morsomt hvis man har en venn med seg som kan dele latteren. Er man alene i en slik situasjon, er det ikke noe poeng i å si eller gjøre noe som helst, og da vil man langsomt forvitre, forsvinne og etterlate seg et tomt skall. Lost in Translation viser oss to personer som er i ferd med å forsvinne for seg selv fordi ingen rundt dem forstår hva de sier, og som gjenoppdager seg selv (og gleden over livet) gjennom møtet med en beslektet sjel. Og det er stort, og rørende, og til tider hylende morsomt, å se det fabelaktige samspillet mellom Murray og Johansson formidle magien i det som skjer. Hvis det finnes rettferdighet i verden, er dette det året da Bill Murray omsider blir anerkjent av Akademiet og får den Oscarstatuetten han har fortjent i årevis. Jeg mener, Sean Penn kan de jo gi den til hvilket år som helst. __________________ Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002) Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.

12-01-07, 23:55	#7
Magica søt Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 12.917	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Takk, Skilpadda! Jeg fikk en bedre begrunnelse enn jeg noen gang hadde drømt om. __________________ 2001 - 2003 - 2014

13-01-07, 00:14	#8
Myggstukket sjelden Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 1.303	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Denne gjorde veldig inntrykk på en ung mygg: Det samme gjorde denne: og denne Og mange flere av de som allerede er nevnt, som Mississippi Burning Trainspotting, og Lost in Transelation.

13-01-07, 19:41	#9
Silence ٩(●̮̮̃●̃)۶ ٩(●̮̮̃●̃)۶ Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 2.639	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Opprinnelig lagt inn av Myggstukket, her. Denne gjorde veldig inntrykk på en ung mygg: Når jeg skulle svare i denne tråden tidligere, kom jeg ikke på om dette var en bok eller om den også var film... :begynner å bli gammel: Så jeg må bare signere denne, nå når Myggstukket har vist at hukommelsen min begynner å svikte.

13-01-07, 22:58	#10
Myggstukket sjelden Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 1.303	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Opprinnelig lagt inn av Jill, her. Når jeg skulle svare i denne tråden tidligere, kom jeg ikke på om dette var en bok eller om den også var film... :begynner å bli gammel: Så jeg må bare signere denne, nå når Myggstukket har vist at hukommelsen min begynner å svikte. Leste boken først ... Må bare nevne at David Bowie spiller i filmen, og han har også skrevet noe av filmmusikken.

13-01-07, 23:14	#11
Mams er grønn og fin. Medlem siden: Oct 2006 Hvor: Akershus Innlegg: 13.045 Blogginnlegg: 8	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Christiane F hadde jeg glemt navnet på når jeg skrev første liste. En annen en hvor historien kanskje er bedre en selve filmen er Sleepwalkers. Mener den heter det, er med blant annet Brad Pitt og handler om 4 gutter som kom på forbedringsanstalt. __________________ Hvordan hybelkaniner formerer seg? De bestøver hverandre selvsagt.

13-01-07, 00:38	#12
LilleLeo A friend with benefits Medlem siden: Oct 2006 Hvor: Bergen Innlegg: 12.877 Blogginnlegg: 195	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Ja, Boys don't cry må jeg føre på også! __________________ Lille 04 ~ Engel f/d 07 ~ Lillebror mai 08

13-01-07, 00:49	#13
tinkadott prøver å være tål***ig Medlem siden: Oct 2006 Innlegg: 7.933 Blogginnlegg: 68	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Så nettopp en sterk dokumentar på web tv hos tv2 om barnehjemsbarn i Norge i dag. Sitter med tårer i øynene og klump i halsen. Ble minnet på hvor verdifulle barna våre er, og hvor viktig vår rolle som foreldre er i sammenhengen om å skape startgropen på våre barns liv! For en oppgave vi har tatt på oss!!! __________________ hilsen tinkadott gutt-98, jente -01, jente -04

13-01-07, 01:10	#14
GinaK Tja... Medlem siden: Dec 2006 Innlegg: 16.142	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Da jeg åpnet denne tråden var det første som slo meg en film som jeg så da jeg var ganske så ung men som jeg ikke husket hva het. Det var The Champ. Så den for et par år siden også og den var like trist.. Skjønner at jeg må se Lilja4ever da. __________________ Gina og gutta, 2001 og 2005 Jeg eldes ikke - jeg mørner.

14-01-07, 23:26	#15
Billa Usedvanlig begavet Medlem siden: Oct 2006 Hvor: Telemark Innlegg: 8.096	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? My left foot - fantastiske Daniel Day-Lewis gir en utrolig skuespillerprestasjon som CP-rammet irsk forfatter Cry Freedom - sparket i gang mitt antrasistiske engasjement i tenårene The Last of the Mohicans - de underliggende kjærlighetshistoriene sitter rett i mellomgulvet The Blairwitch Project - skummel, ekkel, faktisk den skumleste filmen jeg har sett Monsters Ball- styggpen film Mvh Billa __________________ Mvh Billa *If you bungle raising your children, I don't think whatever else you do well matters very much* Jacqueline Kennedy Onassis Sist redigert av Billa : 14-01-07 kl 23:32.

15-01-07, 15:16	#16
Amelie Med & uten trylleformel. Medlem siden: Sep 2006 Innlegg: 4.192 Blogginnlegg: 8	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Må også tilføye: "Pet Semetary" Stephen King. Leste boka, ble skremt, gråt og var helt med. Filmen engasjerte meg også, jeg har en aktiv fantasi og jeg syns historien var/er god! Mange vil kanskje le av filmen nå, men dengangen var jeg 18-19 år og det var grusomt skummelt! Den gjorde sterkt inntrykk! __________________ Pjokk 04 Vesla 07 "The true sign of intelligence is not knowledge, but imagination" A. Einstein

15-01-07, 16:02	#17
Pamina Kaldt hode, varmt hjerte! Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 9.201 Blogginnlegg: 70	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Sitter og leser gjennom tråden og får stadig nye aha-opplevelser. Kommer til å tenke på en film jeg så for sikkert 15-18 år siden som handlet om en omreisende skuespillertrupp i Italia. Tror den var italiensk, og fra middelalderen. Den gjorde et vanvittig inntrykk da, men jeg klarer ikke huske hva den heter. (hvilket inntrykk ) Skulle gjerne ha sett den igjen egentlig. Noen som har en anelse om hvilken film jeg åprøver å komme fram til?

15-01-07, 16:08	#18
Skilpadda flisespikker Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Oslo Innlegg: 35.832 Blogginnlegg: 676	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Opprinnelig lagt inn av Pamina, her. Kommer til å tenke på en film jeg så for sikkert 15-18 år siden som handlet om en omreisende skuespillertrupp i Italia. Tror den var italiensk, og fra middelalderen. Den gjorde et vanvittig inntrykk da, men jeg klarer ikke huske hva den heter. (hvilket inntrykk ) Skulle gjerne ha sett den igjen egentlig. Noen som har en anelse om hvilken film jeg åprøver å komme fram til? Ikke snøring. Men du kan se på denne listen og se om du finner den? (Det er filmer med "Italy" som nøkkelord, sortert på utgivelsesår.) __________________ Skilpadda (mars 1970) og Datteren (des. 2002) Men are from Earth. Women are from Earth. Deal with it.

15-01-07, 16:23	#19
Juste Populærkulturjunkie Medlem siden: Oct 2006 Hvor: I Cyberspace. Innlegg: 2.093 Blogginnlegg: 1	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her. Ikke snøring. Men du kan se på denne listen og se om du finner den? (Det er filmer med "Italy" som nøkkelord, sortert på utgivelsesår.) Det er ikke tilfeldigvis Raggedy Rawney? Den handler om en omreisende skuespillertropp og kom ut for 19 år siden. Fantastisk film forøvrig. :Juste

16-03-07, 22:16	#20
Ru Protonterapeut Medlem siden: Sep 2006 Hvor: Hundremeterskogen Innlegg: 31.363 Blogginnlegg: 935	Sv: Den filmen som har berørt deg mest? Opprinnelig lagt inn av safran, her. La vita e bella. Definitivt. Jeg får klump i halsen bare jeg tenker på den. Jeg så den på kino, og visste ingenting om filmen før vi så den. Snakker om å få alt slengt midt i ansiktet. Jeg tror en av de bedre filmene jeg har sett i det siste har vært The constant gardener, og V for vendetta - fordi temaet treffer så godt. Ellers er det mange filmer som har berørt meg på andre måter, men det har gjerne vært mer i dokumentarsjangeren, f.eks. Al Gore sin miljødoku, den danske om New Zealand eksperimentet - men da fordi det treffer så veldig ettersom det er saker jeg er veldig engasjert i til daglig. __________________ “Though she be but little, she is fierce!” - Shakespeare

Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?

Sv: Den filmen som har berørt deg mest?