Skulle du ønske du var religiøs?

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Religion har jo bare med om man tror på en gud.

Nei, det har det ikke. Flere retninger innenfor new-age har ikke noen Gud, og det har ikke buddhismen heller.

[Veronal]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Nei, det har det ikke. Flere retninger innenfor new-age har ikke noen Gud, og det har ikke buddhismen heller.

Si det til bokmålsordboken.

[Elise]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Si det til bokmålsordboken.

Jeg kan rekke tunge til bokmålsordboken tenk, når jeg vet bedre.

[Ulvefar]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Religionsdefinisjon er et kjempedigert tema. Det er også vanskelig å finne klare definisjoner fordi det er vanskelig å definere hva Gud/guder er for noe. Hvis Gud kan defineres som hva som helst "transcendent" så kan dette gripe over mye som man vanligvis ikke tenker på som guder. Guddommelig/Åndelig er andre begreper som er temmelig flytende, men som jeg mener begge har å gjøre med religion siden det baserer seg på tro på noe overnaturlig/transcendent.

Dersom man definerer Gud som "personlig Gud" og kun plasserer det semittiske gudsbildet inn i definisjonen blir man temmelig eksklusiv igjen og utelukker andre religioners gudsbilder.

Ikke lett.. men temmelig morsomt som fag.

Godt (og interessant) sagt.

Det er vel bare å innse at ordet brukes forskjellig av forskjellige folk, noe som synes i tråden over. Så til info, når jeg bruker ordet religiøs mener jeg alle som tror på en eller flere guder. Gjerne noen som ikke gjør det også, men det er en glidende overgang til der jeg synes "livssyn" er et bedre begrep.

Det å oppleve å ha akkurat de samme meningene som et større kirkesamfunn er i mine øyne ikke noe krav for å være religiøs. Se bare på norges biskoper, hvis det er noen som skal falle midt i en definisjon av "religiøs" så må det vel være dem. Men gå dem nærmere etter sømmene, og jammen er det ikke store forskjeller innenfor selv denne ytterst homogene gruppen av velskolerte troende i hva de mener om grunnleggende spørsmål. Hvis de kommuniserer jevnlig med sin gud får de åpenbart ikke konsekvente svar. Med andre ord, du kan være del av et større trossamfunn og likevel definere guden din etter eget hode like mye som om du har en en-persons-religion.

Når det gjelder religiøs som "skjellsord" så kan vel det være riktig i noen sammenhenger, men ofte virker det på meg som om de som føler det slik gjør det fordi de i praksis blir bedt om å utdype eller forsvare sin tro. Det å sette ord på det oppleves av mange som ubehagelig: svarer man ikke får man heller ikke forsvart seg, men ting ser ofte ikke like holdbare ut svart på hvitt som det gjør inne i ens eget hode, og da er det en menneskelig reaksjon å føle seg angrepet fordi man føler seg tvunget opp i et hjørne.

Men hvis dere opplever "religiøsitet" som et stigma (no pun intended forresten) kan dere jo prøve ateisme. Bortsett fra muligens på FP er man helt åpenbart en minoritet. I Norge går det stort sett greit, men vi er da visstnok også en av de aller minst religiøse nasjonene i verden (vi har også relativt lav kriminalitetsrate, god sosial fordeling osv, så argumentet om at man trenger religion for å være nogenlunde greie mot hverandre er tilsynelatende ikke vanntett). Men selv her er det å være åpen ateist noe som gjør at en blir sett rart på i mange sosiale miljøer. De fleste steder er en litt ullen "jeg tror på mer mellom himmel og jord og min versjon av den kristne Gud " gangbar mynt, mens ateisten ikke er med i det gode selskap.

[Imma]

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Når det gjelder religiøs som "skjellsord" så kan vel det være riktig i noen sammenhenger, men ofte virker det på meg som om de som føler det slik gjør det fordi de i praksis blir bedt om å utdype eller forsvare sin tro. Det å sette ord på det oppleves av mange som ubehagelig: svarer man ikke får man heller ikke forsvart seg, men ting ser ofte ikke like holdbare ut svart på hvitt som det gjør inne i ens eget hode, og da er det en menneskelig reaksjon å føle seg angrepet fordi man føler seg tvunget opp i et hjørne.

Jeg har ikke noen bestemt oppfatning av at religiøs er et skjellsord. Likevel føler jeg for å svare litt på dette.
Det kommer an på i hvilke sammenhenger man blir bedt om å forsvare eller uttdype sin tro. For meg er min tro en veldig personlig greie og jeg føler sjelden for å uttype den for noen. Det handler om meg, mine erfaringer, mine opplevelser, min overbevisning. Jeg trenger ikke å rettferdiggjøre min tro overfor noen. Det er sjelden jeg gidder å forsvare den. Hva jeg tror og hvorfor er kun min buisness.
Om noen som anser troende for halvidioter og tolker dette som at jeg ikke tåler å se min tro i svart hvitt så får de tro det. Om de var oppriktig interessert i å vite hva min tro handlet om ville de valgt en annen fremgangsmåte.

[Pepper Lemon]

Nei, jeg har aldri ønsket å være religiøs. Jeg synes jo egentlig det er rart å skulle ønske at man trodde annerledes enn man gjør. Som ateist ville jeg jo da ønske å bli bedratt. Og hvem vil vel det?

Opprinnelig lagt inn av Ulvefar, her.

Men selv her er det å være åpen ateist noe som gjør at en blir sett rart på i mange sosiale miljøer. De fleste steder er en litt ullen "jeg tror på mer mellom himmel og jord og min versjon av den kristne Gud " gangbar mynt, mens ateisten ikke er med i det gode selskap.

Word. Det er på grensen til sosialt uakseptabelt å si at man ikke tror på noe, ikke engang gjenferd eller healing. Folk antar at man tror på supernatural stuff, men antar samtidig at man ikke praktiserer noen religion. Er min oppfatning. I de sosiale sammenhenger jeg har tråkket uti det med begge føtter har mitt inntrykk vært at å være ateist er like rart som en som er praktiserende kristen. (Altså ber aftenbønn, går i kirken på søndager etc.)

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Elise, her.

Nei, det har det ikke. Flere retninger innenfor new-age har ikke noen Gud, og det har ikke buddhismen heller.

DET er jo sant. Så hva er en buddhist? Ikke religiøs?

[Dixie Diner]

Aha. Da er jeg vel en agnostiker, kanskje. Jeg stiller meg åpen for at det finnes en/flere guder.

[dolliemor]

Nei, det har jeg aldri ønsket.

[Veronal]

Kan noen fortelle meg om religiøs er et skjellsord i enkelte kretser?

[Dixie Diner]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Kan noen fortelle meg om religiøs er et skjellsord i enkelte kretser?

Jeg har aldri hørt ordet religiøs bli brukt som et skjellsord i seg selv, men det er helt klart at man blir sett ned på i enkelte kretser, om man er religiøs. Det virker jo ofte sånn her inne også, at man er nesten litt tilbakestående om man tror på noe overnaturlig.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Veronal, her.

Kan noen fortelle meg om religiøs er et skjellsord i enkelte kretser?

Nå vet jeg ikke hva du sikter til med enkelte kretser, men svaret mitt er ubetinget ja. Det er også derfor jeg svært motvillig vil la meg putte i den båsen. "Å være religiøs" er ikke noe jeg assosierer med noe positivt, men med undertrykkelse og tvang.

[Dronningen]

Jeg er negativ til fundamentalisme i mange sammenhenger, spesielt om det praktiseres med fordommer, fordømmelse, vold, eller det å lukke øynene for verden. Men de fleste kristne jeg kjenner derimot, representerer mye godt, glede, omsorg, omtanke og ro. De oppleves tryggere enn jeg kan si om meg selv stundom. Spesielt om de klarer å slå sammen naturvitenskap som forklaring på utviklingen som har vært, og tro som noe overliggende over der igjen. Jeg så Krfs Inger Lise Hansen i Nytt på nytt, og hun sa noe sånt som at når man ser på hvor fantastisk noe er laget f.eks. et barn, er ikke det bevis på at det må være noe mer enn bare fysikk som ligger bak. (husker ikke ordrett hva det var snakk om). Og nei jeg er jo egentlig av dem som ikke tror det er noe mer bak, men samtidig så rørte den kommentaren litt ved meg. For det er jo ganske fantastisk hvordan alt har utviklet seg. Åkke som.

[Pingis]

Definisjonen på religion: religio'n m1 (fra lat.) gudsdyrkelse, guds- el. gudetro; hellig overbevisning den jødiske, den kristne r- / undervise i r-

Guds- eller gudetro må man jo kunne si at du har hvis du tror på en gud, Floksa?

Jeg skulle ikke ønske jeg var religiøs. Har aldri merket behov for å tro på en gud.

[Veronal]

Religion må ikke nødvendigvis være noe som er organisert i trossamfunn og medlemslister. Religion handler bare om å tro på en (eller flere) gud(er).

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men nå er det nå engang slik at samfunnet vi bor i er over middels opptatt av halleluja, så da kaller jeg det bullshit når det passer meg.

Hvis du tenker på det norske samfunnet her, så er det faktisk et av de mest sekuariserte samfunn i verden; "under middels opptatt av halleluja", ville nok vært en bedre beskrivelse.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Hvis du tenker på det norske samfunnet her, så er det faktisk et av de mest sekuariserte samfunn i verden; "under middels opptatt av halleluja", ville nok vært en bedre beskrivelse.

Ja, det er vel derfor vi stadig får påpakning fra høyere hold om hvordan ungene messes for i skolen.

[Floksa]

Åkei, la oss se om jeg nå har fått dette rett.
Dersom man tror på gud, så er man religiøs og har en religion.

Dersom man tror på seg selv, kjærlighet, spøkelser, ånder, engler eller ingenting så er man?
Så det er altså en definert forskjell mellom gud og alt det andre man kan tro på?

[Brutus_]

Opprinnelig lagt inn av Ine, her.

At du hadde noe "høyere" å tro på?

Tja, dersom det innebærer at man slipper alle forventningene om at man skal ha et analytisk og forståelsesfullt "klient"-forhold til alle gærningene som sprer sin forkvaklede svada ut over verden. Det er meg i så måte et under at Norge sender hundrevis av millioner i bistand til madras-skolene i Pakistan, fordi man HÅPER de vil få et mindre ekstremt innhold. Det er vel få bistandsmidler som avler mer armod i verden enn disse. Så vil sikkert noen av dere longtimerne her i raude strømper komme drassende med alle de gamle venstreradikale misjonær-klisjéene, om dere ønsker. En feil rettferdiggjør ikke flere...

[Veronal]

OK, jeg kjente ikke til den assosiasjonen - men jeg ante meg at det måtte være noe negativt.

Ingen negativ sammenkobling i min verden. En religiøs person er for meg intet mer enn en nøytral betegnelse på en person som tror på en gud (eller flere).