"Frittgående barn"

[Katta]

Joda, han hadde sagt til kompisen at foreldrene sikkert ble redde, men det var så kjempeviktig å finne igjen ei skjei de hadde mistet. Jadda. Det verste er at jeg blir mye reddere når det er han her som greier det meste selv og som er til å stole på som plutselig bortevekker enn når det er vimsekopp på sju år som ikke kommer hjem fra skolen i tide.

[Joika]

Jeg bor i et boligstrøk ti minutter med buss fra Oslo sentrum. Her går barna "løse" på gata fra de er 4-5 år. De leker i småveiene og hagene her, og det hele oser idyll. Poden derimot ønsker ikke være mer alene, så jeg vet ikke helt hvor kontrollerende jeg er egentlig, for problemstillingen eksisterer ikke på tross av at han snart er 8 år.

Jeg forsøker pushe han litt ved å få han til å ta følge med andre barn, være alene hjemme mens han har kompis her osv. Jeg tror ikke jeg har projisert min frykt på han, for han har aldri vært spesielt tøff. Så spent på hvor vi er om et års tid, når dette forhåpentligvis har løsnet litt.

[Hyacinth]

Jeg har stort sett ikke problemer med å slippe barna mine. Men jeg har et barn (det eldste) som ikke tør noe av det som nevnes i artikkelen. Hun må presses innenfor grenser hun kan mestre. Vi øver og vi øver. Museskritt. Men det koster henne enormt med krefter og det er knapt framgang.

Hva gjør dere som har barn som ikke VIL være alene hjemme og som ikke TØR gå til venninna alene? Og som nærmer seg ti år?

[tiddelibom]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Hva gjør dere som har barn som ikke VIL være alene hjemme og som ikke TØR gå til venninna alene? Og som nærmer seg ti år?

Min er 8 1/2, og har museskritt på det meste. Vi kommuniserer med venners foreldre og øver mildt press. Kan ikke se noen annen måte å gjøre det på.

[Katta]

En tiåring som ikke tør gå til venninna alene eller være litt alene hjemme har jo etterhvert et ikke så rent lite problem. De blir jo mer og mer selvgående, avtaler seg imellom, møtes ute, styrer det sosiale livet mer selv. Og SFO tar jo brått slutt når de er omtrent ti. Hvis det ikke fungerer med museskritt tror jeg faktisk jeg hadde søkt hjelp.

[tiddelibom]

Kommer vel litt an på hvor små museskritt, og hvor tålmodig man skal være da, Katta? For ser man en utvikling, så bør man forsette, synes jeg.
VI har en veldig forsiktig jente, men jeg hadde stor glede og nytte av å lese min egen, gamle tråd, for da så jeg en utvikling.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av tiddelibom, her.

Kommer vel litt an på hvor små museskritt, og hvor tålmodig man skal være da, Katta? For ser man en utvikling, så bør man forsette, synes jeg.
VI har en veldig forsiktig jente, men jeg hadde stor glede og nytte av å lese min egen, gamle tråd, for da så jeg en utvikling.

Jeg er enig med deg i det, hvis det er progresjon, fortsetter man. Og så er det litt forskjell på noen på 8 og 10 år synes jeg, det er jo i det tidsrommet de blir mer og mer selvstendige.

[Tjorven]

Jeg tenker at ungene bør få styre det ganske mye selv. Jeg ville ikke pushet ungene til selvstendighet før de blir ganske store. (10-12 år, tenker jeg nå, uten å ha erfaring med slikt.)

Hos oss er det alltid Snuppa som spør om mer selvstendighet.

[Tjorven]

Brutus: Hvor i all verden bor du? Jeg bo i Oslo indre øst og kjenner meg overhodet ikke igjen i det du skriver. Hos oss er det helt klart foreldrenes personlighet/trygghetsbehov som har noe å si for hvor "frittgående" ungene er, og ikke etnisitet.

[Olympia]

Brutus klarer til og med å vri denne tråden over til å handle om innvandrere, det er helt fantastisk.

[Lisa]

MEN, det er fremskritt, denne gangen handler det om etnisitet og ikke muslimer only

[Blåbær]

Jeg er veldig enig i teorien, men sliter i praksis.
Her hjemme og på lekeplassen er de ganske frie, men jeg stoler ikke på min 6-åring når det gjelder å krysse traffikerte veier. Jeg har sett gang på gang at han ikke husker å sjekke før han løper, eller vurdere avstander riktig, og jeg tørr ikke satse på observante bilførere. nNår jeg ikke tørr å la han krysse bilveier aleine begrenser det seg veldig hvor frittgående han kan være.

[gajamor]

Jeg liker å vite hvor de er, slik at de ikke plutselig sitter i stua til andre folk og ber om å få kjeks (bill.merk. meget hjemmevant 3-åring*). Men jeg er ikke redd for dem når de løper rundt i nabolaget her.


Jeg så at naboen hadde sendt sin 6-åring (siste år i barnehagen) alene på butikken for å kjøpe is. Lurer på om jeg ikke kan sende litjtausa i samme ærend snart. Må bare lære henne litt mer om penger først.