Har du latt håret bli grått?

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men Maverick, betyr det at du syns bilde nr 2 i den serien som Pelen la ut er fint? Hadde du gått rundt sånn heilt uten problem?
Og ville det då virkelig vore mindre pent å farge heile håret i ein periode til det var naturlig grått all over?
Det er der eg sliter litt. Eg syns også det er fint med grått hår og også delvis grått hår dersom det er spredd jevnt utover. Men fem-seks cm heilt grått hår innerst og brunt eller svart lengre ut i hårstråa er ikkje fint, altså! Då tenker eg at valget står mellom å klippe seg heilt kort eller farging. Eg kunne ikkje gått rundt sånn som på det bildet. Då hadde eg blitt skremt av å sjå meg sjølv i speilet.

Jeg synes hun ser rimelig mye kulere ut enn dette, i hvert fall:



(Selv om jeg elsker Julianne Moore med hele mitt hjerte, egentlig.)

Og så er jeg ikke så ekstremt opptatt av hva som er fint og ikke fint, og mener at vakkert kommer i svært mange variasjoner. Det er når alle blir like det er kjedelig.

Synes for øvrig ikke det er ok å si at man "hadde blitt skremt av å se seg selv i speilet" hvis man hadde sett ut som en fullstendig normal kvinne på et bilde.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Eller la være å farge det i utgangspunktet, bilde nr. 2 viser jo ikke en naturlig tilstand.

Jo, men når "skaden" først har skjedd - man har farget, men ønsker å slutte med det, og kvier seg for overgangsperioden.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Hva synes vi om menn som barberer av alt håret når de får måne, da? Det er jo også en se-yngre-ut-strategi (ofte effektiv også).

Njæ, jeg er litt uenig. Hentesveis, derimot.

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Men fem-seks cm heilt grått hår innerst og brunt eller svart lengre ut i hårstråa er ikkje fint, altså! Då tenker eg at valget står mellom å klippe seg heilt kort eller farging. Eg kunne ikkje gått rundt sånn som på det bildet. Då hadde eg blitt skremt av å sjå meg sjølv i speilet.

Men det handler jo egentlig ikke om grått hår, det handler om å gå fra å farge det i en sterk kontrastfarge til å la være. Det hadde jo ikke sett noe bedre ut om damen hadde sort hår nederst, og rødt eller blondt hår øverst.

Opprinnelig lagt inn av banana, her.

Kanskje dette med å "ha lyst" til å farge håret er like lite en tillært og frivillig ting som det at man fjerner hår på kroppen kun fordi man "har lyst".

Selvfølgelig er det kulturelt basert.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg mener dog at de som prøver å se yngre ut enn de er stort sett hadde kommet mye bedre ut av det om de heller hadde fremhevet det de faktisk var fornøyd med hos seg selv, i stedet for å dekke over alt de ikke var fornøyd med.

Det er jeg enig i. Men så har du sånne som meg da, som farger håret og bruker masse sminke og push-up-bh og hele pakka ikke for å se YNGRE ut, men i et desperat håp om å ikke bli tatt for å være mye ELDRE enn det man er. Jeg er 45 og ser GJERNE 45 ut, men jeg er fullstendig klar over at jeg nok blir tatt for å være eldre, og det føles veldig feil på så mange måter. (Jf. "Nei, jeg skal ikke ha honnørbillett", "Ja, jeg har faktisk barn i barneskolealder", osv.)

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Nåh. Det er mange som har mindre heldige overgangsfaser. Jeg har vært heldig med min naturlige hårfarge, og er bortskjemt med å ha temmelig mørkt, glansfullt hår med naturlig rødskjær, men det er tegn som tyder på at veien mot naturlig grått for meg kommer til å gå via en fase av blast leverposteifarget hår med uregelmessige gråspetter. Det blir sikkert fint til slutt, men jeg synes ikke det er helt Botox å spe på med litt glansvask, akkurat.

Det uthevede beskriver veldig godt hvorfor jeg de siste par årene har gått fra å farge håret mest for moro skyld til å synes det er en absolutt nødvendighet. / Hadde jeg hatt jevnt sølvgrått hår hadde jeg muligens revurdert, i hvert fall om noen år (er 40 nå), men ikke snakk om at jeg går rundt med den fargen der, altså.

Ikke bare har jeg på relativt kort tid fått masse grått hår, resten av håret er gått fra mellomblondt til tja..., en slags mørk kommunefarge, som gjør at det grå vises veldig godt. Absolutt ingen heldig kombinasjon, så her farges det.

[Pasta]

Jeg er veldig grå, og syns jeg må farge oftere og oftere. Et forferdelig pes.
Men jeg er 40 år og slett ikke mentalt klar for å bli grå i håret.

[Candy Darling]

Ja, selvsagt er det kulturelt basert, akkurat som det er penere* med unaturlig sort kliss på vippene i stedet for naturlig lyse, rene.



*som i at 80-90 % av voksne kvinner og ungdom foretrekker det.

[Skilpadda]

Jeg synes det er synd at fokuset så ofte settes på hvor ung/gammel man ser ut. Jeg er enig med f.eks. Toffskij i at det er, tja, rimelig og uproblematisk å prøve å se bra ut, og så er det jo gjerne sånn at mange av de pene trekkene man ser hos seg selv er ting som ofte endres/svekkes med økende alder (håret blir tørrere og sprøere, huden mindre glatt, kroppen mindre fast), sånn at det å prøve å se fin ut ofte faller sammen med at man ser litt yngre ut enn man ville gjort uten innsats. Men jeg tror ikke nødvendigvis poenget er at man vil se yngre ut likevel, bare at man vil se penere ut. Så er det en sånn litt trist tanke som gjennomsyrer samfunnet om at folk - særlig damer - må være unge for å være vakre, og dermed setter man mentalt likhetstegn mellom å "prøve å se bra ut" og "prøve å se ung ut".

Når man har bikket førti, bruker folk gjerne "jøss, er du såpass gammel, du ser da mye yngre ut" som synonym for "du ser bra ut". Og det er jo egentlig en tanke jeg er uenig i. Hvis folk ikke synes jeg ser ut som om jeg er midt i førtiårene, så er det fordi de har et forvrengt mentalt bilde av hvordan "damer midt i førtiårene" ser ut. For damer midt i førtiårene, de ser ut som meg og mine jevnaldrende, og sammenligner man med faktiske, ekte damer, så er det faktisk ikke sant at jeg ser yngre ut enn jeg er.

Det var muligens et sidespor. Men jeg er altså litt enig med Maverick i at det er synd, og ofte ikke helt flatterende, dersom noen desperat prøver å se yngre ut enn de er. Jeg er derimot ikke helt enig i at alle forsøk på å farge vekk grå hår (eller jevne ut forskjellen mellom det brune og det grå) trenger å være forsøk på å se yngre ut enn man er. Det kan fint bare være at man ønsker seg en jevnere og/eller mer flatterende farge på håret enn man har fra naturens side, og det synes jeg er like greit å gjøre nå som jeg syntes da jeg var 25.

[Karamell]

Jeg er nettopp blitt førti og farger håret mitt, jeg har noen grå strå, men ikke mange enda. Jeg farger ikke fordi jeg har noen små grå, men fordi jeg har gjort det de siste 20 årene. nAkkurat nå har jeg en mørkere farge innerst og lysere uover og det tror jeg ikke jeg skal fortsette med. Jeg har egentlig en fin hårfarge, så jeg vurderer å gå naturelle en stund og se hva som skjer.Jeg tipper jeg kommer til å stripe litt etterhvert om det blir mer grått snarlig.

[Syrinx]

Jeg er ikke 40 enda, men har blitt skikkelig kjipt kommunegrå. Har alltid vært gylden lysblond, så den mørke, nitriste gråfargen er jeg ikke klar for enda. Farger og kan ha endel ettervekst uten at det synes veldig heldigvis.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg synes det er synd at fokuset så ofte settes på hvor ung/gammel man ser ut. Jeg er enig med f.eks. Toffskij i at det er, tja, rimelig og uproblematisk å prøve å se bra ut, og så er det jo gjerne sånn at mange av de pene trekkene man ser hos seg selv er ting som ofte endres/svekkes med økende alder (håret blir tørrere og sprøere, huden mindre glatt, kroppen mindre fast), sånn at det å prøve å se fin ut ofte faller sammen med at man ser litt yngre ut enn man ville gjort uten innsats. Men jeg tror ikke nødvendigvis poenget er at man vil se yngre ut likevel, bare at man vil se penere ut. Så er det en sånn litt trist tanke som gjennomsyrer samfunnet om at folk - særlig damer - må være unge for å være vakre, og dermed setter man mentalt likhetstegn mellom å "prøve å se bra ut" og "prøve å se ung ut".

Når man har bikket førti, bruker folk gjerne "jøss, er du såpass gammel, du ser da mye yngre ut" som synonym for "du ser bra ut". Og det er jo egentlig en tanke jeg er uenig i. Hvis folk ikke synes jeg ser ut som om jeg er midt i førtiårene, så er det fordi de har et forvrengt mentalt bilde av hvordan "damer midt i førtiårene" ser ut. For damer midt i førtiårene, de ser ut som meg og mine jevnaldrende, og sammenligner man med faktiske, ekte damer, så er det faktisk ikke sant at jeg ser yngre ut enn jeg er.

Det var muligens et sidespor. Men jeg er altså litt enig med Maverick i at det er synd, og ofte ikke helt flatterende, dersom noen desperat prøver å se yngre ut enn de er. Jeg er derimot ikke helt enig i at alle forsøk på å farge vekk grå hår (eller jevne ut forskjellen mellom det brune og det grå) trenger å være forsøk på å se yngre ut enn man er. Det kan fint bare være at man ønsker seg en jevnere og/eller mer flatterende farge på håret enn man har fra naturens side, og det synes jeg er like greit å gjøre nå som jeg syntes da jeg var 25.

Takk. Det var det jeg mente.

(Har prøvd å presisere igjen og igjen at jeg snakker om hårfarging for å se yngre ut.)

[Candy Darling]

Jeg bare skjønner ikke hvordan du kan vite om folk farger håret for å se yngre ut eller for å se finere ut.

Det er jo derfor jeg kverulerer; jeg synes det er litt urettferdig å mene at alle førtiser som farger er despo ungdomsjagere fordi de fortsetter å farge håret. Jeg skulle også ønske at grått ble så kult at jeg gjerne ville ha det, og dermed sparte de tusenlappene - men jeg hadde helt sikkert ikke vært fin med det, uansett.

[Avatar]

For meg ville det nesten vært rarere å tenke "nei, nå er du førr! Du kan ikke farge håret lenger, tilfelle det blir oppfattet som forsøk på å se yngre ut". Jeg har farget håret fra jeg var 16 år. Leverposteifarget hår kler meg verken nå eller den gangen.

[Tangerine]

Jeg farger ikke håret fordi jeg vil se yngre ute, men fordi jeg blir litt penere. Jeg ser forholdsvis ung ut uansett.

[Bluen]

Jeg har forresten farget håret én gang i mitt liv, som ledd i en gave(!) fra ektemannen. Det å sitte der i frisørstolen og vente er noe av det kjedeligste jeg har vært med på. Jeg er forfengelig på mye, men akkurat håret gir jeg en god dag i - derfor tror jeg ikke jeg noen gang kommer til å farge det jevnlig.

[Avatar]

Det er jo neste spørsmålet. Er det ok å farge håret for å ville se penere ut?

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Det er jo derfor jeg kverulerer; jeg synes det er litt urettferdig å mene at alle førtiser som farger er despo ungdomsjagere fordi de fortsetter å farge håret.

Ja, det er noe med det. Nå erru førti, nå erre slutt på pønting!

[tjolahopp]

Jeg lurer litt på om jeg noen gang har sett noen med leverposteifarget hår.
Hvilken leverpostei?

Jeg synes det er flott når jeg ser folk med grått hår som ikke farger det, men jeg synes vel ikke det er noe veldig galt i å farge det. Foreløpig vil jeg ikke begynne å farge mitt. Det høres dyrt og kjedelig ut, men det er jo lett å si så lenge det ikke vises så godt. Kanskje jeg en dag føler for å farge det.

Jeg vurderer ikke Botox el. for det føles litt for skummelt, men jeg hadde ikke blitt lei meg om antirynkekremer faktisk hadde fungert, så jeg er tydeligvis ikke fremmed for tanken om å pynte på fasaden. Jeg bruker jo mascara på mine lyse vipper, så hvorfor ikke farge håret? Altså rent bort sett fra at det høres tidkrevende og dyrt ut.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Mhm. Og om 20 år, når det er like vanlig å injisiere nervegift og "bare stramme opp litt" som å farge håret, så blir man sjokkert over at noen med smilerynker rundt øynene er under femti.

Jeg liker'e ikke!

Jeg tenker det samme som deg. Så jeg er stygg som en protest mot skjønnhetstyraniet vi har i dag.

[Candy Darling]

Leverpostei som har stått åpen i kjøleskapet og blitt gråbrun.