"Hvorfor drikker du ikke"

[Malama]

Jeg sier ikke at det er tabu, jeg bare spørr om det ikke likegjerne kunne vært sånn.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Jeg sier ikke at det er tabu, jeg bare spørr om det ikke likegjerne kunne vært sånn.

Men det påpeker du vel fordi du synes det er en uting å spørre om?

[Sitron]

Har du ikke lest tråden, Monsoon?

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Har du ikke lest tråden, Monsoon?

Jo, jeg har forsåvidt det. Men jeg skjønner du mener det er noe jeg har gått glipp av, siden du spør sånt.

Det jeg hang meg opp i her var det med at Rine gjengir en samtale jeg synes er rimelig uskyldig. Så når Malama foreslår å fjerne det spørsmålet om man ikke drikker generelt, eller om man er sjåfør, så forstår jeg det som at det er en ufin ting å si. Og det er greia jeg ikke skjønner. Om man forteller at man er avholds, og da får spørsmålet om man er traumatisert, om man er religiøs eller whatnot - da skal jeg være med på at man er litt kørka. Men om spørsmålet er om man er avholds, og ikke hvorfor, så synes jeg det høres helt greit ut.

[Sitron]

Ja, og om du har lest tråden så vil du se at det ofte ikke BLIR uskyldige samtaler ut av slike spørsmål.

[Pelle]

Nei, men eksempelet til rine vil jeg vel anse for å være relativt uskyldig. Samme gjelder meg selv, nettopp fordi jeg ikke er en av de som graver etter grunner. Så hvorfor skal jeg da kutte ut et uskyldig spørsmål?

Ei heller anser jeg det som tabu å spørre høflig hvorfor noen ikke drikker alkohol.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Malama, her.

Men kunne ikke samtalen likegjerne vært?
-Skal jeg ta med et glass vin til deg også?
-Nei takk, jeg drikker ikke.
-Sier du det? Skal jeg ta med et glass brus eller en kaffe, da?

Jo, selvfølgelig kunne det like gjerne vært sånn. Jeg sier heller ikke at jeg alltid spør om hvorfor folk ikke drikker. Min erfaring er forresten at folk mer enn gjerne legger ut om sin religiøse overbevisning, allergier eller generelle motstand mot alkohol når de får dette spørsmålet. Noen ganger venter folk nærmest på spørsmålet, a la:
-Nei, jeg drikker ikke............

[Rug]

Monsoon - jeg tror det er fordi at vi som får det spørsmålet så veldig ofte opplever at det ikke er uskyldig. Mange som spør gjør det nettopp når de har noe innabords selv, og da blir man merkelig nok ikke lenger så diskré som man kanskje tenker selv.

Får jeg spørsmålet og jeg merker at det ikke ligger noe mer bak - da er det selvsagt helt greit. Det må da være lov å interessere seg for andre menneskers valg. Men det hører til sjeldenhetene, langt de fleste gangene ligger det en skjult anklage bak spørsmålet. Som om de er redde for at jeg skal ødelegge moroa for dem, eller noe.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jo, selvfølgelig kunne det like gjerne vært sånn. Jeg sier heller ikke at jeg alltid spør om hvorfor folk ikke drikker. Min erfaring er forresten at folk mer enn gjerne legger ut om sin religiøse overbevisning, allergier eller generelle motstand mot alkohol når de får dette spørsmålet. Noen ganger venter folk nærmest på spørsmålet, a la:
-Nei, jeg drikker ikke............

Litt fordi man er vant til at det da kommer spørsmål. Og ikke bare spørsmål, man er vant til at folk da (med mindre man kan komme med en Grunn som forklarer hvorfor man gjør sære valg) begynner å argumentere som om det at man har valgt å ikke drikke er et valg av en livsførsel man anser som Bedre på en sånn måte at den som drikker føler at man må argumentere for sitt eget valg og havner litt i forsvarsposisjon.

Jeg er i samme situasjon som Hattifnatten, må til stadighet forklare og forsvare at jeg drikker alkohol. Og ikke minst forsikre de som sitter der med hevede øyenbryn om at "nei, jeg drikker meg ikke full". Og tilsvarende i den andre leiren "Ja, jeg tar gjerne et glass vin til maten, men jeg står over drinkene etterpå". Enkelt skal det ikke være.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av Rug, her.

Monsoon - jeg tror det er fordi at vi som får det spørsmålet så veldig ofte opplever at det ikke er uskyldig. Mange som spør gjør det nettopp når de har noe innabords selv, og da blir man merkelig nok ikke lenger så diskré som man kanskje tenker selv.

Får jeg spørsmålet og jeg merker at det ikke ligger noe mer bak - da er det selvsagt helt greit. Det må da være lov å interessere seg for andre menneskers valg. Men det hører til sjeldenhetene, langt de fleste gangene ligger det en skjult anklage bak spørsmålet. Som om de er redde for at jeg skal ødelegge moroa for dem, eller noe.

Der tror jeg du i stor grad oppsummerer ganske mye av det jeg ikke klarer å utrykke uten å misforstås.

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Rug, her.

Men det hører til sjeldenhetene, langt de fleste gangene ligger det en skjult anklage bak spørsmålet. Som om de er redde for at jeg skal ødelegge moroa for dem, eller noe.

Jeg fikk plutselige assosiasjoner til når jeg har fått hysteriske utbrudd (guuud, skal du STRIKKE) når jeg en sjelden gang har tatt med meg strikketøy i "sosiale lag med litt drikking".

[lucifine]

Opprinnelig lagt inn av Isolde, her.

Jeg har fått utrolig mange sånne spørsmål.. I tillegg til at folk ikke gidder invitere meg på fest fordi vist jeg ikke drikker så kan jeg jo ikke feste heller?

Synes det er utrolig stort drikkepress i det norske samfunnet. Til og med når jeg var 16 måtte jeg forsvare at jeg ikke drikker.

måtte bare signere deg Isolde..

[C3PO]

I visse kretser blir jeg nok betraktet såpass sær, at det at jeg ikke drikker blir bare "typisk C3PO", ville jeg tro. Jeg hadde en arbeidsplass for en del år tilbake der drikking var såpass del av kulturen at jeg gikk stort sett ikke på festene fordi selv om jeg kan feste, er det ikke gøy å feste når du er den eneste edrue blant mange veldig fulle mennesker (altså som blir drikker seg sanseløse med en gang). Jeg har ellers vært den eneste edrue på mange fester og hatt det gøy. På den ovennevnte arbeidsplassen hadde de også vinlotteri. Jeg kjøpte aldri lodd, men siden dette var midt i fredagskaken, passet jeg alltid på å ihvertfall være tilstede, og være en positiv figur.

[Skremmern]

Det er jo gjerne sånn at enkelte har veldig store problemer med å forstå andres valg, spesielt hvis de avviker veldig fra egne valg. "Jammen, det smaker jo så godt?!"

Jeg er ikke avholds, men drikker en gang i skuddåret. Men jeg liker veldig godt en kald pils en varm sommerkveld. :lengter:

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Hvordan folk er det dere egentlig omgås?

Dette, derimot, har jeg ingen forståelse for.

[Sitron]

Nei, det heter jo selvsagt hvilken type eller hva slags.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Rug, her.

Monsoon - jeg tror det er fordi at vi som får det spørsmålet så veldig ofte opplever at det ikke er uskyldig. Mange som spør gjør det nettopp når de har noe innabords selv, og da blir man merkelig nok ikke lenger så diskré som man kanskje tenker selv.

Får jeg spørsmålet og jeg merker at det ikke ligger noe mer bak - da er det selvsagt helt greit. Det må da være lov å interessere seg for andre menneskers valg. Men det hører til sjeldenhetene, langt de fleste gangene ligger det en skjult anklage bak spørsmålet. Som om de er redde for at jeg skal ødelegge moroa for dem, eller noe.

Jeg kan bare svare for meg selv, og i mitt tilfelle er det et uskyldig spørsmål og heller ingen skjult anklage bak.

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Litt fordi man er vant til at det da kommer spørsmål. Og ikke bare spørsmål, man er vant til at folk da (med mindre man kan komme med en Grunn som forklarer hvorfor man gjør sære valg) begynner å argumentere som om det at man har valgt å ikke drikke er et valg av en livsførsel man anser som Bedre på en sånn måte at den som drikker føler at man må argumentere for sitt eget valg og havner litt i forsvarsposisjon.

Tror du? Jeg gidder ikke forsvare at jeg drikker alkohol, og jeg forventer heller ikke en forsvarstale fra de som ikke gjør det. Nå er nå engang alkohol ofte en "viktig" (i mangel av et bedre ord) ingrediens i mange sosiale settinger, så det er vel ikke så rart at det blir lagt merke til om man aldri rører det. Hvis jeg er i en konfirmasjon og legger merke til at en av gjestene som er fra Bergen har bunad fra Nord-Møre, kan jeg gjerne finne på å spørre om hvorfor hun har valgt den bunaden. Å gjøre det er jo ikke det samme som at jeg har en agenda om å reklamere knallhardt for bergensbunaden i neste sekund. For alt jeg vet, kan det jo hende dama er lutalei av å få spørsmål om bunadsvalget sitt, men jeg tenker at man kanskje bør tåle såpass?

Eller var dette en dårlig sammenligning?

[Sitron]

Men ser du virkelig ikke at det ikke er det helt enkle spørsmål det reageres på her? Generelt så etterfølges slike spørsmål om at man må redegjøre for sine valg og man får argumenter for hvorfor man velger feil. Det er da ingen her som har noe imot de som sier slik det er eksempler på over, men når det er fåtallet, så er det nå engang slik at man ikke ser noe poeng i å ha slike samtaler i det hele tatt.

Jeg har forresten måttet forsvare mitt valg om å ikke sende ungene på julegudstjeneste like mye og har fått DårligMor stempelet mer enn en gang, siden de stakkars ungene ikke får oppleve å gå i kirken. Og dette av folk som ikke er spesielt kristne av seg.

Jeg tror at folk tillater seg litt av hvert når man går mot normen. Som med at jeg liker alkohol og elsker en fest, men "aldri" drikker. Jeg må jo være rar.

[rine]

Sitat:

Men ser du virkelig ikke at det ikke er det helt enkle spørsmål det reageres på her? Generelt så etterfølges slike spørsmål om at man må redegjøre for sine valg og man får argumenter for hvorfor man velger feil. Det er da ingen her som har noe imot de som sier slik det er eksempler på over, men når det er fåtallet, så er det nå engang slik at man ikke ser noe poeng i å ha slike samtaler i det hele tatt.

Jeg skjønner at man blir irritert hvis spørsmålet fører til at man må holde rene forsvarstalen for å begrunne valget sitt, ja. Trodde ikke det var så vanlig, men det finnes tydeligvis nok av rare folk "out there."

Sitat:

Jeg har forresten måttet forsvare mitt valg om å ikke sende ungene på julegudstjeneste like mye og har fått DårligMor stempelet mer enn en gang, siden de stakkars ungene ikke får oppleve å gå i kirken. Og dette av folk som ikke er spesielt kristne av seg.

Dette tror jeg vi har diskutert før. Jeg mener ikke at man er DårligMor om man ikke lar barne være med på skolegudstjeneste og jeg er heller ikke spesielt kristen av meg, men jeg må innrømme at jeg synes det er interessant å finne ut hva som er grunnen til at noen absolutt ikke vil la barna delta på slike ting. For meg er en slik diskusjon mye mer interessant enn en diskusjon om alkohol.

[Acsa]

Jeg har opplevd at folk på fest tar mitt avholdsstandpunkt som kritikk. "Åja, så du drikker ikke? Tror du at du er bedre enn oss?"-typen argumentasjon. Det er ganske slitsomt. Når man har opplevd sånt en del ganger blir man kanskje litt mere var for uskyldige nysgjerrige spørsmål.

Og så er det jo å drikke alkohol som er normen. Men blir ofte ikke spurt om med eller uten alkohol når det deles ut en velkomstdrink, man må selv presisere "uten alkohol". På store middager hvor man blir servert vin er det litt kjedelig å måtte følge med på hvor kelneren er og fysisk holde over glasset seks ganger i løpet av en middag og dessuten spørre om å få noe annet, det blir ofte ikke tilbudt. Bortsett fra på Grand, der er de gode på å ha alkoholfrie alternativ og huske det gjennom en fireretters middag.

[C3PO]

Opprinnelig lagt inn av Acsa, her.

... På store middager hvor man blir servert vin er det litt kjedelig å måtte følge med på hvor kelneren er og fysisk holde over glasset seks ganger i løpet av en middag og dessuten spørre om å få noe annet, det blir ofte ikke tilbudt. Bortsett fra på Grand, der er de gode på å ha alkoholfrie alternativ og huske det gjennom en fireretters middag.

Det har jeg ikke opplevd som et stort problem. Det som vi har opplevd som mer slitsomt er hvordan en del restauranter nedgraderer oss til annenklassesgjester når de ikke kan tjene store beløp på det vi drikker til maten.