Det jeg ser som problemet med Knausgård

[Esme]

Jeg synes oppriktig synd på de som Knausgård har utlevert. Tenk dere selv da, om dere hadde blitt utlevert på den måten. Og så fått høre "Ja, men han skriver jo så godt" "Jamen, han skriver da ikke bare pent om seg selv heller, daah" etc. Man blir utlevert og folk gir faktisk jamt blanke, og priser en fyr som oppfører seg som en dritt bare fordi han er ærlig på at han er en dritt.

Om man ikke tar inn over seg hvor ubehagelig dette kan føles for de som har blitt utlevert, vel jeg synes det er uempatisk faktisk. Det blir som å se på noen gjøres narr av, det tause flertall som står og glor og heller hyller den som gjør en urett.

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av sjuggerpløm, her.

Da holdt du ut lenger enn meg, jeg glapp litt over halve første boka. Har ikke planer om å lese en setning til.

Samme her. Jeg syntes det var temmelig kjedelig og klarte ikke bli fanget. "Alle" sier at jeg burde holde ut til toeren fordi den er så mye bedre, men jeg kjenner at det lager enda mer motstand hos meg. Er det så om å gjøre å henge med på denne tilbedelsen av Knausgårds litterære begavelse at jeg må holde ut et par hundre sider til før jeg begynner å like det jeg leser? Jeg har mange nok andre bøker på leselista, og synes det er greit å ikke være "innafor" på denne fronten. Jeg har også, i likhet med SF, Heilo og flere, en dårlig følelse for hele prosjektet.

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

Jeg synes forøvrig at det er noe ganske kvalmende med menn (og kvinner for den saks skyld) som sier at "jeg ønsker jo ikke å såre deg, men jeg må bare gjøre akkurat sånn som jeg vil, uansett."

Enig - hva slags plass mener man egentlig at man har rett til å ta i verden med den holdningen? Jeg hørte også på dokumentaren og tenkte omtrent det samme. Og jeg tenkte at denne damen måtte ha et stort hjerte når hun kunne respektere Knausgårds prosjekt samtidig som hun opplevde det som ødeleggende for henne.

[Teflona]

Jeg er enig med Esme. Kunne ikke falle meg inn å lese bøkene, heller, jeg synes de er hypa ut av enhver proposjon. I tillegg gir utleveringen meg dårlig smak i munnen, han får være så genial han vil.

[Candy Darling]

Jeg har et veldig uavklart forhold til disse bøkene. At det er stor litteratur, er etter min mening hevet over en hver tvil. Både i kraft av de åpenbare litterære kvalitetene, språklig og fortellermessig (og jeg blir veldig overrasket over at noen som har lest 1,5 bok kan mene noe annet), men også nettopp fordi det redefinerer og utfordrer hele romanen som sjanger. I det hele er jeg veldig enig med Kasia.

Samtidig er det liten tvil om at det appellerer mye til kikkermentaliteten, også min. Jeg liker ikke meg selv når jeg liker bøkene hans, på en måte. Det er derfor jeg bare har lest to bind så langt. Det blir nok et til.

[Fluke]

Opprinnelig lagt inn av Blondie, her.

Jeg sier bare at det for meg ikke betyr så mye, jeg leser bøkene uten å føle noe ansvar for menneskene det blir skrevet om.

Jeg dropper å se supernanny fordi jeg føler at barna som utleveres der aldri har fått være med å bestemme om de vil utleveres på denne måten. Jeg ser jo at programmet klart kan ha mange kvaliteter også med tanke på opplysning og gode (?) råd til foreldre, selv om jeg altså tar avstand fra denslags og dermed boikotter programmet. Jeg føler det blir litt på samme måte med Knausgård også. Om prosjektet er aldri så bra og tanken bak er god (?), kan det på ingen måte forsvare denslags utlevering av andre mennesker.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes oppriktig synd på de som Knausgård har utlevert. Tenk dere selv da, om dere hadde blitt utlevert på den måten. Og så fått høre "Ja, men han skriver jo så godt" "Jamen, han skriver da ikke bare pent om seg selv heller, daah" etc. Man blir utlevert og folk gir faktisk jamt blanke, og priser en fyr som oppfører seg som en dritt bare fordi han er ærlig på at han er en dritt.

Om man ikke tar inn over seg hvor ubehagelig dette kan føles for de som har blitt utlevert, vel jeg synes det er uempatisk faktisk. Det blir som å se på noen gjøres narr av, det tause flertall som står og glor og heller hyller den som gjør en urett.

Jepp.
Man kan ikke gjøre hva som helst mot andre mennesker om man er i krig med dem engang. Selvsagt kan man ikke det om man skal lage kunst heller.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Jeg har et veldig uavklart forhold til disse bøkene. At det er stor litteratur, er etter min mening hevet over en hver tvil. Både i kraft av de åpenbare litterære kvalitetene, språklig og fortellermessig (og jeg blir veldig overrasket over at noen som har lest 1,5 bok kan mene noe annet), men også nettopp fordi det redefinerer og utfordrer hele romanen som sjanger. I det hele er jeg veldig enig med Kasia.

Samtidig er det liten tvil om at det appellerer mye til kikkermentaliteten, også min. Jeg liker ikke meg selv når jeg liker bøkene hans, på en måte. Det er derfor jeg bare har lest to bind så langt. Det blir nok et til.

Jeg er ikke litteraturkritiker eller særlig glup på litteratur. Men jeg har ihvertfall lest halvannen bok og jeg synes det er helt elendig. Virkelig. Det er gitarronking med teksteditor. Det er rett og slett ganske traurige greier.

Joda - han greier å fortelle en historie. Men det er en overdreven bruk av effekter for å fortelle noe som er ufattelig kjedelig som ikke tiltaler meg.

Opprinnelig lagt inn av Fluke, her.

Jeg dropper å se supernanny fordi jeg føler at barna som utleveres der aldri har fått være med å bestemme om de vil utleveres på denne måten. Jeg ser jo at programmet klart kan ha mange kvaliteter også med tanke på opplysning og gode (?) råd til foreldre, selv om jeg altså tar avstand fra denslags og dermed boikotter programmet. Jeg føler det blir litt på samme måte med Knausgård også. Om prosjektet er aldri så bra og tanken bak er god (?), kan det på ingen måte forsvare denslags utlevering av andre mennesker.

Ah - en sjelevenn. Jeg ser heller ikke supernanny av eksakt samme grunn. Barna der er blottstilt fullstendig - og de er små barn.

[Candy Darling]

Ja, altså, det ER jo lov å ha forskjellig smak, også litteraturmessig. Jeg bare tilhører de lite fantasifulle menneskene som blir geniunt overrasket når noen ikke liker ting jeg mener må være objektivt bra.

[Røverdatter]

Jeg syns forsåvidt ikke at han utleverer noen på en uempatisk eller ondskapsfull måte. Jeg har i grunnen aldri heller tenkt noe særlig over Tonje som noe annet enn en biperson i romanen. Han skriver om forholdet deres og om hvor fantastisk hun er, og det at hun var utro var ikke noe som rystet eller gjorde varig inntrykk på meg. Men jeg ser jo at andre kan mene annerledes om utroskap enn meg og at det kan virke som en mer krenkende avsløring for andre enn for meg. Men derfra til å forkaste hele romanprosjektet fordi det kan oppleves som uempatisk og krenkende...

Jeg ser også helt klart parallellen til Herbjørg Wassmo og en rekke andre som har skrevet om overgrep av omsorgspersoner og i ekteskap. Selv om overgripere i et rettferdighetsperspektiv kan fortjene å bli utlevert i all sin ondskap, så er det jo langt flere enn selve overgriperen som vil rammes også i slike romaner. Hele forfatterens nettverk blottstilles i noen grad. Og jeg syns egentlig i prinsippet at det er like krenkende og uetisk som det Knausgård driver med, men at disse bøkene derfor bør forkastes...

Tror ikke det altså.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Jeg synes oppriktig synd på de som Knausgård har utlevert. Tenk dere selv da, om dere hadde blitt utlevert på den måten. Og så fått høre "Ja, men han skriver jo så godt" "Jamen, han skriver da ikke bare pent om seg selv heller, daah" etc. Man blir utlevert og folk gir faktisk jamt blanke, og priser en fyr som oppfører seg som en dritt bare fordi han er ærlig på at han er en dritt.

Nå er jo jeg ikke ferdig med første bok enda, men der er det jo faren han utleverer. Og jeg vet ikke om jeg mener at Knausgård skylder faren å ikke utlevere ham? Faren er alkoholiker og Knausgård skriver at han ble slått og skjelt ut Nå vet jeg jo rett og slett ikke hvordan ting blir videre i serien (jeg vet ikke om jeg skal lese mer heller), men hvis han har tenkt å beskrive seg selv som ektemann (biografisk sett) så tror jeg nok at kona må med. Men det kan selvfølgelig godt hende han er skikkelig ekkel og utleverende mot henne, jeg vet ikke.

Som sagt så vet jeg ikke om jeg synes "Min kamp" er verre enn "Kom ikke nærmere. Jeg og far" av Trond Kirkvaag.

[Katinka]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Ja, altså, det ER jo lov å ha forskjellig smak, også litteraturmessig.

[Magica]

Jeg sliter meg gjennom enern. Det går seint, og jeg leser diverse i mellomtiden. Men jeg skal nok bli ferdig på sikt.

Han skriver godt, virkelig. Overraskende! Men det fenger ikke meg helt. Det fenger delvis, og periodevis, og så glipper det og blir for omstendelig.

Jeg er ubrukelig i Se&Hør-interesse, så hvis det ikke er usannsynlig saftig så ramler jeg av.

Ellers har jeg ikke store prinsipielle problemer med at han forteller sin historie. Det er jo drøssevis av forfattere som har gitt ut selvbiografier tidligere.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg har ikke lest det hun har skrevet om dette, ei heller fått med meg noen debatt rundt dette. Det er dermed noe jeg foreløpig ikke har noen mening om. Har hun beskrevet sin fars overgrep mot seg i detalj?

Jeg husker ikke hvor detaljert hun skrev i de bøkene jeg har lest (det er så lenge siden jeg leste dem). De bøkene jeg har lest har jo også vært rene romaner hvor hun har "brukt" sine opplevelser men i en oppkonstruert verden. Den boken som er rent selvbiografisk har jeg ikke lest (100 år). Her er en link til et intervju av Wassmo i forbindelse med boken.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Tosse, her.

Ikke nødvendigvis tilrådelig, da. Det skulle tatt seg ut.

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Ja, altså, det ER jo lov å ha forskjellig smak, også litteraturmessig. Jeg bare tilhører de lite fantasifulle menneskene som blir geniunt overrasket når noen ikke liker ting jeg mener må være objektivt bra.

Ja, asså, jeg skal ikke komme her og gjøre krav på den objektive sannheten kjenner jeg. Men ut fra min mening er det utrolig mye møl i det jeg har lest.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg husker ikke hvor detaljert hun skrev i de bøkene jeg har lest (det er så lenge siden jeg leste dem). De bøkene jeg har lest har jo også vært rene romaner hvor hun har "brukt" sine opplevelser men i en oppkonstruert verden. Den boken som er rent selvbiografisk har jeg ikke lest (100 år). Her er en link til et intervju av Wassmo i forbindelse med boken.

Det blir veldig annerledes om man skriver en roman hvor man trekker inn enkelte egne erfaringer som heller ikke i utgangspunktet er tilkjennegitt hvor kommer fra eller om det kommer fra noe overhodet - og på å brette ut så detaljert om et navngitt menneske i noe man hevder er sannhet og et temmelig uhildet referat fra Sånn Det Skjedde.

Det eneste ekskona og de andre kunne gjort med Knausgård var å gå med i hans prosjekt og ta sak for sak og gi sin erfaring. Med andre ord - blottstille seg enda mer fullstendig enn han allerede har tvunget dem til.

[Røverdatter]

Jeg kan ikke skjønne annet enn at du må ha lest i mørket, bak-frem med solbriller på, Smilefjes.

Eller tok du feil versjon av "Min kamp"?



Og til det med Wassmo:
Hun skriver strengt selvbiografisk om farens overgrep i den siste boken. Ikke veldig eksplisitte detaljer fra overgrepene, men nok til at det stiller faren og moren i et veldig blottstillende lys. Faren fordi han utvilsomt misbrukte barnet sitt gjennom mange år, moren fordi hun ikke gjorde noe med det. Og selvsagt en hel del andre i nettverket rundt dem som også burde ha sett at noe veldig feil foregikk i den familien.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Men så handler heller ikke denne diskusjonen egentlig om hva bøkene handler om. Diskusjonen dreide seg i utgangspuntket om hvorvidt det er greit å utlevere folk under påskudd av å kalde noe for kunst.

Jeg reagerte på at betegnelsene "søppel" og "sosialpornografi" ble brukt av folk som ikke hadde lest boken.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men det er aldeles ikke arrogant å uttale seg om de etiske sidene ved boken, det er jo helt uavhengig av litteraturen.

Jeg synes faktisk man må lese boken for å få tak på forholdet mellom "utleveringen" og de store/viktige sidene ved boken. Jeg mener, som noen her sa, at utleveringen ikke er stygg og kynisk og at ingen personer blir utlevert på en utidig måte, bortsett fra Knausgård selv, da.Han skriver mye pent om både kona og ekskona og det lille ufordelaktige som kommer fram, bidrar ikke til å sverte dem på noen som helst måte. Kona er fremdeles gift med han, og ekskona ville ikke forandre noe i manus fordi hun mente det ville ødelegge prosjektet hans. Karakteristikkene av faren er selvfølgelig i en særklasse, men sånn sett synes jeg boka til Kirkvaag var verre siden hans far var en offentilg person.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er faktisk ikke arrogant å uttale seg generelt om bøker som er utleverende nei, så lenge kritikken er litteraturuavhengig. Man kan ha en prinsipiell grunn til å mislike slike bøker, akkurat som at man man mislike porno eller snuff på prinsipielt grunnlag.

Og det var du som begynte med personkarakterisitikker så bare ta og ro deg ned, det var svar på tiltale.

Jeg kan faktisk ikke huske at jeg karakteriserte deg.

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Om man ikke tar inn over seg hvor ubehagelig dette kan føles for de som har blitt utlevert, vel jeg synes det er uempatisk faktisk. Det blir som å se på noen gjøres narr av, det tause flertall som står og glor og heller hyller den som gjør en urett.

Igjen, du bør lese boken for å uttale deg om hvilken urett som evt. blir begått.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg syns forsåvidt ikke at han utleverer noen på en uempatisk eller ondskapsfull måte. Jeg har i grunnen aldri heller tenkt noe særlig over Tonje som noe annet enn en biperson i romanen. Han skriver om forholdet deres og om hvor fantastisk hun er, og det at hun var utro var ikke noe som rystet eller gjorde varig inntrykk på meg. Men jeg ser jo at andre kan mene annerledes om utroskap enn meg og at det kan virke som en mer krenkende avsløring for andre enn for meg. Men derfra til å forkaste hele romanprosjektet fordi det kan oppleves som uempatisk og krenkende...
.

Enig.

Jeg hørte dem på lydbok. Og jeg tror ikke Adolf var så opptatt av fargeintensiteten i grønnsakene til middag og fargen på årsgammel avføring.

Jeg mener det blir MEGET annerledes at et overgrepsoffer tar et oppgjør med de som sviktet henne og at Knausgård blottstiller sin ekskone så alvorlig at han tar hovedrollen i livet hennes i store perioder så lenge etter samlivsbruddet som dette. Hun har krav på å gå videre i egenskap av å rett og slett ikke ha gjort noe galt.

Om Knausgård hadde avgrenset sin utlevering til å handle om et oppgjør med sin far hadde jeg sett helt annerledes på dette. Jeg mener også feks korreksjonen av bildet av Sjonkel Rolf var helt ok. Men Knausgård treffer uskyldige. Hardt. I bok etter bok.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg reagerte på at betegnelsene "søppel" og "sosialpornografi" ble brukt av folk som ikke hadde lest boken.




Jeg synes faktisk man må lese boken for å få tak på forholdet mellom "utleveringen" og de store/viktige sidene ved boken. Jeg mener, som noen her sa, at utleveringen ikke er stygg og kynisk og at ingen personer blir utlevert på en utidig måte, bortsett fra Knausgård selv, da.Han skriver mye pent om både kona og ekskona og det lille ufordelaktige som kommer fram, bidrar ikke til å sverte dem på noen som helst måte. Kona er fremdeles gift med han, og ekskona ville ikke forandre noe i manus fordi hun mente det ville ødelegge prosjektet hans. Karakteristikkene av faren er selvfølgelig i en særklasse, men sånn sett synes jeg boka til Kirkvaag var verre siden hans far var en offentilg person.



Jeg kan faktisk ikke huske at jeg karakteriserte deg.



Igjen, du bør lese boken for å uttale deg om hvilken urett som evt. blir begått.



Enig.

Det var jeg som brukte de uttrykkene. Jeg HAR lest boken. En del av neste også. Og du bruker utrykk som stinker osv om det folk har å si. Det er ganske sterk språkbruk det også.
Man trenger forøvrig ikke lese bøkene for å se den urett som begås. Man kan feks lese intervjuet med hans ekskone. Hvor Knausgård selv sier seg helt enig i at han begår urett.

[rine]

Her er forresten ekskonas (som er radiojournalist) dokumentar om hvordan hun opplevde å bli ufrivillig romanfigur. Av en eller annen grunn tenker jeg "den enes brød, den andres brød" om dukumentaren (gitt hennes yrke) selv om jeg selvfølgelig skjønner at det må ha vært tøft for henne å lese manuset for første gang. Slutten er litt interessant.