Skolearrangementer og foreldreinnsats

[TGM]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

De kan ikke tvinge dere, men jeg skjønner at det å nekte vil fremstå som "ønsker ikke å hjelpe".

Her ser de ikke at de ikke kan tvinge, så dermed blir bygdedyret enda større.

[TGM]

Ikke tenkt så nøye gjennom problemstillingen. Opplevde det bare som ukomfortabelt nå sist fordi vi ikke var informert, og det hele kom som en telefon med spørsmål om vi hadde glemt å møte opp. Så jeg er litt usikker på om det mangel på informasjon eller tvangen som ble største irritasjonsmomentet.
Om man blir oppringt hvert eneste år, så er i hvert fall det forutsigbart. Om det er riktige løsningen er jo en annen sak. Det optimale ville jo vært om alle gladelig gikk frivillig uten noen som helst tvang.

[Katta]

Jeg synes egentlig det må være lov til å ha de tradisjonene man selv ønsker 17. mai også. Hvis tradisjonen er at man feirer hos besteforeldre eller med piknik i skogen med slekta synes jeg det må være greit også, kanskje med unntak av akkurat det året klassen har hovedansvar og får pengene. Jeg synes ikke det skal være en definert norm for hvordan man må bidra i nærmiljøet fordi man bor der og har unger på skolen. Hvis det ikke er mange nok som ønsker å bidra får man heller ha et mindre arrangement. Jeg ser ikke noe poeng i å tviholde på tradisjoner som ikke betyr så mye for mange og som egentlig oppleves som mest stress.

(For ordens skyld - dette er teorien. I praksis er vi de som alltid stiller opp. Og ja, det er de samme foreldrene hver gang, sånn er det bare. De samme som også står i bua på fotballcuper og sitter i korpsstyret. Og sitter i fau. Sånn er det visst bare tror jeg. Men jeg opplever ikke det som negativt, jeg synes faktisk det er ganske sosialt og ok å jobbe praktisk sammen med andre foreldre.).

[Fadese]

Jeg synes frivillighet er en Fin Ting*. Men med mindre det er nedfelt i vedtekter, så tenker jeg samtidig at det må være nettopp det; frivillig. Man yter etter evne eller vilje, og barnet får uansett like mye som de andre barna. Det blir ikke millimeterretferdig dersom rettferdighet i denne sammenhengen er at barnet får tilsvarende foreldrenes innsats.
Det betyr ikke at jeg synes det er feil med en viss organisering der man fordeler arbeid, men heksejakt på de som ikke stiller, synes jeg ikke noe om. For ikke å snakke om hiting om at barna ikke skal få være med på fellesmoroa fordi foreldrene ikke har mulighet til/gidder/orker/evner/whatever bidra.

* Skjønt jeg er av dem som jamrer meg fælt over fellesdugnader (men jeg stiller).

[Chanett]

Da har jeg mottatt sms av Vimsen. Vi må stille opp enten fra 16-18 eller 18 til et eller annet. Jeg plukket mitt førstevalg i tidspunkt og sendte tilbake. *gjør fjerdeklasseplikta for tredje gang*

[Lille meg]

Jeg lurer på hvorfor religiøse mennesker (i denne tråden snakker man om JH) skal få mer slack enn andre. Ja, jeg er for tilrettelegging som best man kan. Men det syns jeg man skal prøve å få til fullstendig uavhengig av om man har religiøse eller ikkereligiøse grunner for å avstå fra dugnad. Jeg syns ikke religiøse skal særbehandles i forhold til ikkereligiøse.

Når det er sagt, så vil jeg tro at de fleste religiøse ikke har noen særlig annen moral enn de fleste ikkereligiøse. Jeg ser dermed for meg at om det er slik at klasseturen i all hovedsak finansieres gjennom 17.-maidugnad, så prøver de fleste foreldre - JH-foreldre inkludert - å sørge for at de gjør en innsats for at denne klasseturen kan gjennomføres.

Hilsen Lille meg - som bare så inderlig håper minstejenta ikke vil begynne i korps.

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hilsen Lille meg - som bare så inderlig håper minstejenta ikke vil begynne i korps.

Håndball er minst like mye jobb, bare for å nevne det.

[Lille meg]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Håndball er minst like mye jobb, bare for å nevne det.

Gjelder det alle lag? Jeg har hatt en del befaring med fotball og volleyball, men syns likevel korps har toppet det hele.

[Tallulah]

Jeg er akkurat ferdig med to dagers loppemarkedsinndats for korpset og må innrømme at jeg himler over mennesker som sutrer over at det er så mye jobb. Selvsagt er det jobb, men det er ganske gøy også. Hadde ikke foreldre, besteforeldre og unger stilt opp ville korps vært en eliteaktivitet.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg er akkurat ferdig med to dagers loppemarkedsinndats for korpset og må innrømme at jeg himler over mennesker som sutrer over at det er så mye jobb. Selvsagt er det jobb, men det er ganske gøy også. Hadde ikke foreldre, besteforeldre og unger stilt opp ville korps vært en eliteaktivitet.

Jeg også! (Samme loppis?) Jeg er sliten, men synes det er gøy, og tenker at hvis vi ikke hadde stilt opp på loppis/dugnad så ville korpsaktiviteten kostet mye, mye mer. Også hadde jeg ikke blitt kjent med de andre foreldrene, heller.

[Lille meg]

Jeg tror egentlig at det jeg mener kan summeres opp som følger:

Fullstendig uavhengig av moralsk eller religiøs overbevisning, eller latskap, så syns jeg at hver og en bør sørge for at de gjør en passende innsats for dugnad/innsamling/whatever som man selv (eller ungene) har nytte av.

Dermed skulle verken JH-foreldre, late foreldre eller foreldre som vanligvis drikker seg dritings den 16. mai trenge å stille opp på dugnad på 17.-mai om de aldri kommer til å benytte seg av tilbudet denne dagen. Men om overskuddet etter en slik innsats kommer de nevnte foreldres unger til nytte, så mener jeg at foreldrene får finne andre - og for dem akseptable - måter å bidra på.

Hva har egentlig religion med dette å gjøre? Det lurer jeg på.

[emm]

Neida, det meste av aktiviteter krever vel litt av foreldrene. Jeg tror korps har fått et noe ufortjent dårlig rykte på innsatssiden, det er endel der også, men jeg hører fra foreldre som har barn begge steder at håndballen er vel så krevende. (Hallvakter, loddsalg, kjørelister, to treninger i uka samt kamp nesten hver helg sesongen igjennom. Pluss en cup eller to med overnatting, der man gjerne også blir med)

Vi har valgt å engasjere oss litt ekstra, rett og slett fordi vi ser barna har glede av det og vi trives i de andre foreldrenes selskap. Det blir vel mye hva man gjør det til.

[Lille meg]

Hvorfor er symbolikken rundt bursdager og 17. mai problematisk, men ikke feiring av en bryllupsdag, Meissa?

Edit: Ser at Hattifnatten skriver at 17. mai har med politikk å gjøre, og at det derfor ikke er akseptabelt. Men hva med bursdag kontra bryllupsdag da?

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Hvorfor er symbolikken rundt bursdager og 17. mai problematisk, men ikke feiring av en bryllupsdag, Meissa?

Edit: Ser at Hattifnatten skriver at 17. mai har med politikk å gjøre, og at det derfor ikke er akseptabelt. Men hva med bursdag kontra bryllupsdag da?

Tja, kanskje det er noen andre her som vet bedre enn meg, men sånn som jeg har forstått det så er ikke skildringer av bursdager i bibelen spesielt lystige. Hodet til Johannes ble blant annet servert på et sølvfat i en av dem. Bursdager handler om selvopphøyelse og hylling av enkeltpersoner framfor den riktige og sanne Gud.

Ekteskapet er en hellig institusjon som er innstiftet av Jehova og stiller i en annen klasse.

[Madicken]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Hodet til Johannes ble blant annet servert på et sølvfat i en av dem.

Så kanskje er det opphavet til det å "feire" med slike:



Og beklager avsporingen.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Så religiøst menneske A kan nekte å delta på arrangement X fordi det er slik A tolker sin religion, mens dette ikke er akseptabelt om ikkereligiøs person B nekter å delta på det samme arrangementet?



Mens jeg syns det er ganske fint om religion får en minkende status. I hvert fall om man lar skrifter skrevet for tusenvis av år tilbake være retningsgivende for hva man i dag kan og ikke kan gjøre. Jeg syns man heller bør se på hva som er viktig eller riktig å gjøre, ikke henvise til hva man kan gjøre kun fordi det står i en bok.

Der er vi grunnleggjande ueinige. Sjølv om eg ikkje reknar meg som religiøs, er religion viktig for så mange at eg meiner at religion bør ha ein viss status i samfunnet. Eg meiner også at religion bør og skal respekterast. For den religiøse heng religion saman med identitet på ein grunnleggjande og djup måte. Det er noko langt meir enn å ikkje gidde eller ha meir lyst til å gjere andre ting. Men om ein ikkje aksepterer premisset om religion som identitetsdannande faktor, vil ikkje dette argumentet ha noko føre seg. Religion er - for den religiøse- noko langt meir enn noko som står i ei gammal bok.

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Tja, kanskje det er noen andre her som vet bedre enn meg, men sånn som jeg har forstått det så er ikke skildringer av bursdager i bibelen spesielt lystige. Hodet til Johannes ble blant annet servert på et sølvfat i en av dem. Bursdager handler om selvopphøyelse og hylling av enkeltpersoner framfor den riktige og sanne Gud.

Ekteskapet er en hellig institusjon som er innstiftet av Jehova og stiller i en annen klasse.

Eg har også forstått det slik at det dreier seg om feiring og opphøying av andre enn Gud.

[Tallulah]

Du er lenger nordvest, er du ikke pøblis? Jeg er sentrum øst.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Du er lenger nordvest, er du ikke pøblis? Jeg er sentrum øst.

Jeg bor i den blærete nabokommunen.

[Tallulah]

Nettopp. Jeg fikk meg persianer med muffe og tre ulike hatter!

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Nettopp. Jeg fikk meg persianer med muffe og tre ulike hatter!

Kult! Jeg har kjøpt damaskservietter med monogram, mokkaservise, pressglasskåler, soppkurv, en trettitalls styggfin blomstervase, en gammel barnestol og kul selskapsveske.