Synes du mat er spennende/interessant?

[Mani]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Man å være glad i mat betyr ikke nødvendigvis spiser mer eller mer fetende mat.

Jeg skal innrømme at jeg har noen "kosekilo", men de skyldes mer øl, vin og sjokolade enn den maten jeg spiser. Og så lenge buksestørrelsen ikke går over 40 så lever jeg greit med dem.

Å være glad i mat kan like godt bety at man ikke legger på seg så mye fordi man sier nei til kalorier som ikke smaker godt. Og fordi man fokuserer på små porsjoner av det som faktisk er godt og som man faktisk har lyst på.

Små porsjoner er nok der jeg ville falt av lasset.

[Matilda]

Å, Harriet. Jeg blir sulten.

Jeg liker godt å lage mat sjøl, men jeg er ikke spesielt flink og lar meg fort stresse, så det er morsomst når man enten har god tid eller lager noe man har lagd før og har litt kontroll på. Hverdagsmiddager med to barn i beina er litt herk. Om toåringen har lyst til å hjelpe til og ikke slår seg vrang, kan det også være fint, men ellers liker jeg best helgekokkelering. Nå er det mest mannen som lager mat, det har bare blitt sånn etter at jeg var mye dårlig en periode, men jeg prøver å komme i gang igjen. Jeg liker å bake og lage kaker og lage ting som smaker godt, jeg liker å spise det sammen med andre, og jeg liker å få servert god mat, enten det er på restaurant eller hos noen som kan lage mat. Jeg liker å prøve nye ting, skjønt, det har vi ikke gjort på lenge. Mannen min har også fått sansen for matlaging, og vi har planer om å spise litt oftere ute. Maaemo og Noma er neppe noe for oss, men det er veldig gøy å lese anmeldelser andre har skrevet fra sånne steder. Ja, jeg liker vel godt å lese anmeldelser generelt.

Og ja, jeg har ting jeg ikke spiser. Jeg rører ikke reker, så sant det kan unngås, verken døde eller levende. Jeg spiser ikke ting jeg synes er ekkelt, og unngår blodmat og innmat etter traumatiske episoder i barndommen. Det er sikkert mye jeg ikke ville spist, om det blei for sært. Men jeg er glad i mat i den forstand at jeg synes mat skal smake godt, og jeg liker å kose meg med mat. (Ikke at hverdagsmiddagene alltid er så spennende av den grunn, dessverre.)

Jeg vil gjerne øve og bli flinkere til å lage mat.

[Maverick]

Jeg er en sånn som ofte skulle ønske at jeg bare kunne spise en pille om dagen og that's it.

Allikevel liker jeg egentlig å lage mat når jeg har tid til det, koser meg med god mat, og prøver stadig nye ting. Men pokker'n så mye tid man må bruke på mat, altså.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Men pokker'n så mye tid man må bruke på mat, altså.

Ja, det er jeg enig i. Det tar mye tid med mat. Jeg er veldig glad for at jeg liker å lage mat og tør ikke tenke på hvor kjipt det hadde vært å mislikt matlaging på linje med annet husarbeid.

[Nip]

Jeg er veldig interessert i mat, lage og spise - sunn mat

Er ikke så viktig for meg å smake nye spesielle kroppsdeler av dyr ol... men veldig opptatt av å bruke nye råvarer da kanskje spesielt med grønnsaker

[Matilda]

Jeg for min del har begynt å feire halvtårsdagen min, for at det skal bli nok anledninger til å spise kake.

[Guava]

Hos meg er det ikke noen sammenheng mellom kvalitet og det å spise mye. Raske karber= spise mye for min del. Hos oss ser jeg at maten med de raskeste karbene er det som går kjappest og smaker kjedeligst. Jeg overspiser ikke fennikel eller brokkoli, men kan lett klare å spise for mye makaroni og hvitt brød.

Jeg overdriver ikke når jeg spiser en deilig fiskemiddag, men kan av en eller annen merkelig grunn spise alt for mye grandis som egentlig ikke er godt i det hele tatt.

[Divine]

Jeg er veldig glad i mat. Som i at jeg liker det meste av mat, er glad i å spise og synes mat er en viktig del av livet. Men jeg er ingen feinschmecker. Jeg synes det er kjedelig å lage mat selv, og er bare sånn passe flink til det. Jeg synes også ofte at enkel mat er like godt som "finere" mat, selv om jeg gjerne prøver nye ting. Jeg kan noen ganger synes at knekkebrød med smør, hvitost og eple kan være toppen av lykke, så selv om jeg ofte spiser "enkelt", så betyr ikke det at jeg spiser kjip mat, for det nekter jeg å gjøre. Jeg skal blant annet aldri spise et GG klibrød til i mitt liv!

[Tallulah]

Livet hadde blitt fryktelig trist om jeg skulle spise vond mat for å ikke gå opp i vekt. Jeg vil heller spise godt, men lite.

[Acsa]

Jeg er veldig opptatt av mat, jeg elsker å lese kokebøker, jeg liker å lage mat, og jeg er god til det. Men jeg er ikke vant med å gå på restauranter i Norge, og jeg blir mest irritert over at det ikke er nok mat når jeg spiser mat som prøver å være fancy. (Kahluagravet elg a la mocca, i form at to små terninger, don't get me started! ) Hvis jeg har et høyt matbudsjett er det større sjanse for at jeg kjøper dyre og gode råvarer og lager noe selv, enn at jeg går ut og spiser.

Og så er det en ting til. Jeg drikker ikke alkohol, og derfor er hele den synergien av vin ifht. bestemte retter bortkastet for meg. Og min begrensede erfaring tilsier at det er en ganske sentral del av mange-retters-gourmet-restauranters virke.

[Tallulah]

Jeg syns restauranter har blitt veldig flinke på å matche alkoholfri drikke med rettene sine. Vi var ute og spiste på Brsserie Blanche for litt siden, og en av selskapets gjester fikk ulike typer eplemost og vann til de forskjellige rettene i stedet for vin. Jeg drikker omtrent ikke rødvin, og de var flinke til å komme opp med hvitvinsalternativer som passet i stedet.

Det hender je blir litt skuffet når jeg ser størrelsen på porsjonene, men jeg syns det var verre for 10 år siden. Nå virker det som restaurantene har kommet over den verste jappetida, og jeg går aldri fra bordet sulten, selv om rettene ved første øyekast virker små. De metter ofte forunderlig godt.

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det hender je blir litt skuffet når jeg ser størrelsen på porsjonene, men jeg syns det var verre for 10 år siden. Nå virker det som restaurantene har kommet over den verste jappetida, og jeg går aldri fra bordet sulten, selv om rettene ved første øyekast virker små. De metter ofte forunderlig godt.

Dette var ikke en gourmetrestaurant, men en anerkjent Oslorestaurant hvor jeg spiste en femretters hvor alkoholfri drikke var lunken blå farris (og det metter veldig mye mindre enn vin) og jeg holdt på å stoppe for en kebab på veien hjem, for jeg var så sulten at det gnagde.

[Guava]

Jeg synes den vin i forhold til mat-greia er oppskrytt. God og smakfull mat synes jeg stort sett er best uten vin uansett hvor proffe folk som har satt sammen komboen. Etter måltidet tar jeg gjerne den gode vinen og nyter den for seg. *rar*

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes den vin i forhold til mat-greia er oppskrytt.

Det er helt objektivt sett ikke oppskrytt. :framkaller noen stjernekombinasjoner i munnminnet:

[Tussa]

Eg er alltid himla, stappe mett etter sånne restaurantbesøk! Det er jo 5-6-7 rettar og om det hadde vore store mengder og flust med karber der hadde jo eg berre orka smake på halve. Er ikkje poenget at det skal vere slik da?

[Miss Norway]

Jeg ELSKER mat, i en sånn grad at jeg blir litt for lite eksperimentell av det. For istedet for å velge noe kreisisprøtt på restaurant, så klarer jeg ikke komme forbi det som ser sinnsykt godt ut (og som likner til forveksling på noe jeg har spist og elsket før), for TENK OM JEG BESTILLER NOE JEG IKKE LIKER? Som ikke er godt? Og om jeg ikke blir METT??? (Enda jeg har rikelige energireserver på kroppen så sitter den frykten godt i mellomgulvet. )

Men det jeg tenker på som standard og fast takst i matveien er kanskje mer eksotisk for andre. Sushi og skalldyr, vin og champagne, sigar og kaffe, sinte oster og spicy asiatisk er blant det jeg alltid velger når jeg spiser ute. Eksotisk for meg er afrikansk og arabisk mat, og snåle kombinasjoner med frukt i hotte gryteretter og sånn.

Men det som ødelegger mest for gourmet-spiren i meg er latskapen i meg. Det blir som oftest med viljen, og selv om det bare tar 10 minutter mer å lage spaghettisaus fra bånn så er det likevel 10 minutter spart på å slenge Dolmio over kjøttdeigen lissom.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Miss Norway, her.

Men det jeg tenker på som standard og fast takst i matveien er kanskje mer eksotisk for andre. Sushi og skalldyr, vin og champagne, sigar og kaffe, sinte oster og spicy asiatisk er blant det jeg alltid velger når jeg spiser ute. Eksotisk for meg er afrikansk og arabisk mat, og snåle kombinasjoner med frukt i hotte gryteretter og sånn.

Ja, det er nok noe i det. For når Toffen blir over at jeg ikke utfordrer meg selv i matveien, så gjør jeg jo faktisk det i mye større grad enn mange andre. Jeg er bare ikke så glad i konseptmat som smaker jord og sånn.

Jeg spiser mer enn gjerne asiatisk, afrikansk, spicy, rare grønnsaker jeg aldri har sett før, skalldyr, rå mat, vellagret mat, mat som ser rar ut osv.

[Tallulah]

Du må jo fortelle hvor det var da!

Brasserie Blanche er heller ikke gourmet altså, men kvalitetsmessig ligger det på topp i midtsjiktet føler jeg. Men jeg tror det kanskje er noe som har kommet de siste par-tre årene, kanskje fordi gravide i større grad går ut og spiser?

[Acsa]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Du må jo fortelle hvor det var da!

"If you are looking for a gastronomical experience out of the ordinary..." (men ikke nødvendigvis har noe ønske om å bli mett) da er Grand en mulighet.

[Divine]

Jeg tror Missa og jeg er to matsjelefrender. Med unntak av skalldyr, da, der jeg er litt sånn "meh", kjenner jeg.