Gir du barna dine riktig mat?

[Divine]

Jeg gir også barna mine riktig mat. Det betyr ikke at de spiser den. Jeg kan ikke akkurat tvinge en attenåring til å spise det jeg synes han burde spise (selv om jeg kjøper mye kinakål, fordi det blir møtt med "nam, kult - kinakål". Snålingen.), og jeg kan heller ikke tvangsfore en niåring som om han var en gås. Jeg kan legge opp til et godt kosthold og prøve å stimulere og inspirere, men det er ikke så greit. I alle fall ikke med en liten autist i huset som rett og slett kan bli litt redd av ny mat.

[Polyanna]

Nei, jeg er også avslappet der. Jeg har en gutt som spiller fotball 1-2-3 timer hver bidige dag, sykler til og fra skolen, og i tillegg trener intervaller både med meg og sånn helt på eget initiativ, innimellom. En jente som rett som det er MÅ gå fra bordet for å slå 5 hjul eller stå litt i bro, og stort sett henger opp ned. Og en minstemann som løper og løper og løper og løper. De trenger karbene sine.

(Mora, derimot...)

[Benzo]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Nei, jeg er også avslappet der. Jeg har en gutt som spiller fotball 1-2-3 timer hver bidige dag, sykler til og fra skolen, og i tillegg trener intervaller både med meg og sånn helt på eget initiativ, innimellom. En jente som rett som det er MÅ gå fra bordet for å slå 5 hjul eller stå litt i bro, og stort sett henger opp ned. Og en minstemann som løper og løper og løper og løper. De trenger karbene sine.

(Mora, derimot...)

Nemlig. Barn som er aktive i hverdagen og ikke sliter med overvekt trenger ikke begrenses på gode karbohydrater. Vi gjør ikke det med våre selv om jeg passer på mine karbohydrater. Storesøster går til og fra skolen ca 1,2 km hver vei, svømmer 1 gang i uka og er ute å leker fra leksene er gjort til hun legger seg. 5-åringen har ikke like lang vei til barnehagen, men han sykler hver ettermiddag rundt i borettslaget og er generelt mer over bakken enn på.

[Syrin]

Vi er jo van med å telle karbohydrat i all mat - sidan vi har ein diabetiker som skal ha insulin som er tilpassa kor mykje karbohydrat det er i det ho et. Det betyr at vi må rekne ut og summere opp til kvart måltid, uansett. Ei skive er 20 karbohydrat og pasta og ris er karbo-killers. For ikkje å snakke om pizza.... Lørdagsgodt og stor skål chips blir hundrevis av karbohydrat og dobbel dose grunndose i mange timar. Vi har likevel eit veldig avslappa forhold til både mat og godteri, og jenta har stor matglede og er veldig nysgjerrig på ny mat. Veldig viktig for oss, sidan ho også har cøliaki.

Dette er jo ikkje relevant for vanlige friske barn som taklar karbohydrat utan problem, men eg nevner det som eit døme på at vi har lært mykje om karbohydrat dei siste 6 åra, og har erfart at ting var annleis enn vi trudde... f.eks at druer og rosiner er søte Vi har gjort ei dreining i familien sitt kosthold som medfører litt mindre karbohydrat og meir grønsaker, bær, nøtter og frukt. Eg er veldig lei av at folk kallar det lav-karbo. Det er noko heilt anna. Eg er lei for å bli "beskyldt" for å vere ekstremist når ungen har variert matpakke. Det er da altså ingen kritikk eg har fått her inne, men "der ute" i den store verda. Folk går så lett i skyttergraver.

[rine]

Ja, Polyanna, mora derimot...
:kanskje begynne å slå litt hjul innimellom hvert rundstykke eller neve potetgull?:

[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Ja, Polyanna, mora derimot...
:kanskje begynne å slå litt hjul innimellom hvert rundstykke eller neve potetgull?:

Det burde kanskje jeg og gjøre, men jeg tror ikke det hadde gått spesielt bra ... dog underholdende for resten av familien, kanskje.

[Polyanna]

ElinM: Missa hadde et godt råd for akkurat det der: En unge som gjerne fråtser i pastaen: Hun får en passe stor posjon på fatet, og et STORT lass med grønt. Og null påfyll før alt det grønne er spist opp. Og da er det samme: Liten klump ris, stort lass grønt.

:rema1000:

[ElinM]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

ElinM: Missa hadde et godt råd for akkurat det der: En unge som gjerne fråtser i pastaen: Hun får en passe stor posjon på fatet, og et STORT lass med grønt. Og null påfyll før alt det grønne er spist opp. Og da er det samme: Liten klump ris, stort lass grønt.

:rema1000:

Høres fint ut, det fungerer bare ikke på jenta mi. Vi risikerer å ende opp med en unge som ikke spiser, roper og kjefter og går fra bordet med kraftige ukvemsord. Hun gjør akkurat som hun vil og lar seg ikke styre. Vi har dog noen knep slik at vi kan lure en en liten brokollidusk en gang i året om vi er heldige ...

[Syrin]

Dette med at det kan vere aktivitetsnivået som er skulda til at ungar har høgare vekt nå enn før - eg trur også at dette kan vere del av forklaringa, men stussar over at barn utanfor byane er har høgare vekt enn barn som bur i by. Ein skulle tru at barn på bygda har gode muligheter til å leike ute, sykle til kompisen, delta på fotballlaget etc. Da lurer eg på om det er kosthaldet som er del av forklaringa. Skulle gjerne visst kva som er forskjellane i familiemiddagane her på bygda og i byen.

Nå har eg nå budd lenge både i by og på landet, og ser jo at om ein skal ete utanfor heimen når ein er her utanfor bygrensa, så har ein valet mellom burger og pommes frites eller frityrsteikt fisk og pommes frites... Jo, eller pizza, den har jo grønsaker :knegg.

[Polyanna]

Jeg trur byunger går mye mer, i kombinasjon med offentlig transport. Det er lettere å leve bilfritt i en by, med kortere avstander.

[Polyanna]

Jeg lever egentlig ganske lavkarbo, da. Med lite brød, ris og pasta.

Men så var det godisen, da...

[Polyanna]

Jeg var med på en litt sånn bootcampaktig trening i parken i går, og måtte fnise da jeg så at mange av øvelsene vi gjør er sånt som jentungen her gjør på gøy. Gå trillebår, for eksempel.

[Nessie]

Mine barn er ikke så glad i karbohydrater i grunn. De spiser brød da, men også like gjerne knekkebrød (grove). Og så liker de ikke poteter, ikke chips, ikke noe særlig av ris. De kan spise litt pasta/spagetti.

Grønnsaker, vel det går opp og ned. Nå funker brokkoli og blomkål ganske greit, og av og til gulrot. Snuppa spiser greit med kjøtt, både svin, kylling og det som er. Pjokken, ikke så veldig gira. Men de er glade i kjøttkaker og slike ting. Pjokken er litt for glad i pølse, og det er nok noe vi tyr til litt for ofte nå om sommeren.

Fisk er den største utfordringen. Ren fisk. De er veldig glad i fiskekaker/boller og sånn, men ikke så glad i fiskefileter og den type middag.

[Polyanna]

Godt poeng det med porsjoner, ja! Jeg tror mange spiser mer enn de tror de gjør, fordi de jo bare spiser "en porsjon vanlig mat". Men man kan fylle en middagstallerk av dagens størrelse med enormt mye mat, uten at det er "topp" på. Jeg tror hovedgrunnen til at jeg er slank (utover treningen) er mengdebegrensning.

[Polyanna]

Ja, det er selvsagt kjempestore forskjeller både internt i en by og ulike steder på bygda. Men det å basere seg på "beina + kollektiv" er lettere i en by.

[Amelie]

Oj, tydeligvis et noe følsomt tema! Slik som lavkarbokosthold vs kostholdsanbefalingene fra Statens råd for ernæring også er.

En klinisk ernæringfysiolog er som de fleste vet universitetsutdannet med bachlelorgrad, og bygger sitt studie utifra de statlige kostholdsråd. Ernæringsterapeutene har også grunnfag i medisin i bunn i tillegg til den 2-årige utdannelsen. Her kan du lese om Ernæringsterapi-studiet ved Tunsberg Medisinske Skole.

Ellers, til de som fortsatt er fryktelig skeptisk til Siv Hauge, her er nettsiden til Sunt Hjem - og Facebooksiden. Her kan man gjerne stille direkte, kritiske spørsmål. Det fremkommer også at Hauge underbygger sine påstander med vitenskapelige studier. Som dere ser er flere av ernæringsveilederne i Sunt Hjem utdannet ernæringsfysiolog og ernæringsterapeut.

[Vianne Rocher]

Ernæringsterapeut er en tulletittel som hvem som helst kan kalle seg.

Og. Du misforstår tydeligvis svarene du har fått i tråden, om du tolker den dit at dette er ett følsomt tema. Svarene her er stort sett veldig enstemte og handler om at artikkelen er dårlig og at en ernæringsterapeut er en like stor nobody som meg når det kommer til faglig tyngde innenfor kosthold og ernæring.

Med vennlig hilsen Vianne. Nå også Ernæringsfysiohomeopeut.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Oj, tydeligvis et noe følsomt tema! Slik som lavkarbokosthold vs kostholdsanbefalingene fra Statens råd for ernæring også er.

En klinisk ernæringfysiolog er som de fleste vet universitetsutdannet med bachlelorgrad, og bygger sitt studie utifra de statlige kostholdsråd. Ernæringsterapeutene har også grunnfag i medisin i bunn i tillegg til den 2-årige utdannelsen. Her kan du lese om Ernæringsterapi-studiet ved Tunsberg Medisinske Skole.

Ellers, til de som fortsatt er fryktelig skeptisk til Siv Hauge, her er nettsiden til Sunt Hjem - og Facebooksiden. Her kan man gjerne stille direkte, kritiske spørsmål. Det fremkommer også at Hauge underbygger sine påstander med vitenskapelige studier. Som dere ser er flere av ernæringsveilederne i Sunt Hjem utdannet ernæringsfysiolog og ernæringsterapeut.

Hva kvalifiserer egentlig til å kalle noe en 2-årig utdannelse? Altså, at man bruker noen timer i måneden i to år er ikke akkurat et "2-årig studium" i mitt hode.

[Nextlife]

Jeg måtte google naturopati, og her er den glitrende beskrivelsen fra Wikipedia:
Naturopati er en alternativ behandlingsform som er biologisk og fysiologisk basert. Terapien består av ernæring, psykologi, feberterapi, bindevevsmassasje, Bachs blomstermedisiner m.v. Hensikten er i følge utøverne å gi en pasient indre balanse og hjelp til å møte stress og miljøbelastninger.

For å bli en sånn peut må man ta et kurs på 1600 timer, og da lærer man altså alt det der.
Jeg begynte å google en del av de elementene i beskrivelsen, men trakk meg stille og rolig ut av google da jeg så treffene på feberterapi.

[noen]

Jeg gir barna mine mat.