Artikkel om gjenglemte barn i bil

[Darth]

Når ungene er 15 år er de over den kriminelle lavalder, de har rett til å velge utdanning, de har rett til å ha lønnet arbeid - men å sitte i bilen mens mor handler, der går grensa!

[Ametyst]

Vet dere hva - jeg driter i om dere lager smiley faces som slå med hendene og later som om dette er et utsagn som er totalt fiasko. Det er like helt og fullt min mening. Og dere som er motstandere: Dere får tørke av dere fliret, eller legge ned stridsøksa. For jeg kommer hverken til å la meg affisere av hverken latter eller folk som sier at dette ikke er noe. Jeg er lei av at folk nedverdiger andre! Og jeg står på mitt! UANSETT!

[Teofelia]

Er det for eksempel greit å sette igjen 15-åringen i bilen hvis mor skal på kunstutstilling, gå en tur i parken eller gjøre noe annet som er gratis?

[Ametyst]

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Er det for eksempel greit å sette igjen 15-åringen i bilen hvis mor skal på kunstutstilling, gå en tur i parken eller gjøre noe annet som er gratis?

Nei! HVorfor skal mor få fordeler med å gå på utstilling, tur eller noe annet? Har man barn, så har man barn. Deal with it! Ta dem med deg!

[Fjols]

Du skrev at du så ned på folk som lot barna sitte i bilen mens de er i butikken,ikke at du så ned på folk som glemmer barn i bilen.
Det er en forskjell.

[Lenam]

Jeg gidder ikke engang hisse meg opp over forumtroll.

[Taien]

Hadde du holdt deg til saken Ametyst, så hadde du ikke fått så mye pepper. Hvis du ikke kan tåle at andre er uenige med deg uten å dra inn at du blir mobbet (!) så er du kansje på feil sted?

Så tilbake til saken: jeg tror heller ikke jeg kunne glemt ungene i bilen, men skråsikker er jeg DEFINITIVT ikke.
Vi har opplevd å glemme hunden vår i bilen i flere timer. Heldigvis tidlig på våren/sen vinter så det var kaldt ute...men følelsen da vi kom på han glemmer jeg ALDRI. Det var grusomt! (Det ble en del hundesnop på han den kvelden ja...)

[Malama]

Jeg har tenkt meg om, og kommet til at "sette veska mi bak bilstolen til Mikro" ikke er noen som helst forsikring mot å ikke glemme henne der.

Ikke fordi jeg kommer til å glemme veska mi, men fordi i de tilfellene man faktisk glemmer et barn, så er jo ikke det en "helt vanlig dag hvor alt gikk som det pleier". Når alt går som det pleier setter jeg Mikro i bilstolen, tar vesken av skulderen og legger den bak setet mitt/henns (hun sutter bakovervendt bak førersetet, så bak mitt er bak hennes) og fester henne. Går rundt bilen og fester broren. Kjører til barnehagen mens han snakker, og hun muligens bidrar med et og annet "ja!". Ankommer bhg, leverer to unger, kjører videre, og tar med meg veska inn på jobb. Autopilot.

I tilfelle hvor det kunne vært aktuelt å glemme ungene, må det være noe som IKKE går som normalt. Og det kan vel like gjerne være at Knerten er hjemme fordi han er syk (og jeg ikke husker at jeg har med mikro, som tross alt nettopp har begynt så jeg er vant til at hun er alltid hjemme med mannen om jeg går på jobb), men kanskje like gjerne da at jeg enten ikke har med meg veske (kanskje skal jeg hente ungen(e) tidlig fordi en skal til legen, og derved ikke trenger matpakke på jobb, og da har jeg jo bare lommeboka i lomma, eller fordi mannen leverer og jeg tar buss, eller at... nei, jeg vet ikke.

Jeg klarer ikke se for meg at jeg skal glemme dem, men jeg kan ikke garantere at hvor jeg legger veska hjelper, dersom det blir til den ene dagen hvor et eller annet er radikalt annerledes, og jeg glipper ut av normalen. For da har jeg sikkert ikke veske, eller så trenger jeg den ikke?

De fleste glemmer ikke ungene sine. De aller, aller fleste av dem som glemmer dem, blir påminnet i form av "mamma, se, der er barnehagen min". Jeg har mange en gang blitt enig med mannen om å kjøre ham til togstasjonen FØR barnehagen, og endt opp med en mann som sier "husk å svinge her nå da", ettersom han mang en gang har sagt "du skulle jo svinge ned her..." De aller, aller, aller, aller fleste oppdager en avglemt unge i baksetet, enten via speil, lyd eller på andre måter. Det er nesten helt gantantert sikket at jeg ikke kommer til å glemme dem. Men det trodde nok de som har gjort det også.

[rine]

Troller hun ikke bare litt, da? Ingen er sånn.

Mor skal ikke få fordeler med å gå på kunstutstilliing?
Jeg tolker henne som at om du har vært så dum å få barn, får du jaggu ofre deg 24-7 og ikke dra på kunstutstillinger i hytt og pine.

[Malama]

*innser at tråpden har vandet langt avsted og handler om helt andre ting nå*

[Bomull]

Dette har utviklet seg ja ...

Jeg synes jammen du setter folk greit i bås selv jeg, Ametyst. Utover det kjenner jeg at det er lite hensiktsmessig å diskutere videre på dette nivået.

[mkj]

Min datter på 8 har flere ganger sittet igjen i bilen hvis vi har vært på butikken. Typisk på tur til hytta, og hun har valgt å sitte i bilen for å se på film. Her choice. (altså, hun kommer seg ut selv, og det er ikke snakk om stekende sol, vanlig overskyet vær har det vært, evt regn. )

Jeg tør ikke være bombastisk. Det er ingen som glemmer ungene i bilen med vilje. (tror jeg) Men å påstå at ikke 15 åringer kan sitte i bilen - ja det er så dumt at jeg ikke gidder å ta det seriøst. Jeg lurer på hvordan Ametyst sine unger skal bli i stand til å kjøre bil, flytte hjemmefra osv.

Unger blir større - heldigvis - de er ikke babyer hele livet, selv om enkelte behandler dem som det.

[tink]

Det er synd at denne tråden sporet så kraftig av. Jeg ville gjerne sett mer på de strukturelle forskjellene som gjør at bittesmå babyer leveres til dagmamma eller barnehage av superstressede foreldre - og en sjelden gang glemmes igjen i bilen.

Jeg har selv opplevd å glemme mye rart, og det er sant, men dobbeltsjekker ikke det man tror man har gjort, eller det man selv er overbevist om at er i orden. Likevel kan jeg ikke tro at det likegjerne kunne vært meg som glemte barnet mitt i bilen, samtidig som jeg ikke tør si ALDRI.

Synes artikkelen viser fint at dette har skjedd helt normale, oppegående og kjærlige foreldre. Kanskje ikke hvem som helst, men folk fra alle samfunnslag - fattige - rike, sosekopper og kontrollfriker.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Ametyst, her.

Jeg ser ned på folk som lar ungene sine sitte i bilen og vente, og verre er det dersom bilen står på tomgang.

Opprinnelig lagt inn av Ametyst, her.

Vet dere hva - jeg driter i om dere lager smiley faces som slå med hendene og later som om dette er et utsagn som er totalt fiasko. Det er like helt og fullt min mening. Og dere som er motstandere: Dere får tørke av dere fliret, eller legge ned stridsøksa. For jeg kommer hverken til å la meg affisere av hverken latter eller folk som sier at dette ikke er noe. Jeg er lei av at folk nedverdiger andre! Og jeg står på mitt! UANSETT!

Yeah right!

Opprinnelig lagt inn av Ametyst, her.

Jeg snakker kun med positive mennesker.

[Gaia]

Dette var en tankevekkende og sår artikkel. Og man kan ta ganske mye lærdom av det som står der.

Folk gjør feil, hele tiden. Innimellom får de feilene dessverre katastrofale konsekvenser. Jeg skal ikke si at jeg aldri kunne gjort noe tilsvarende. Jeg tror ikke jeg kunne gjort det, fordi jeg ikke kjører til jobb, så i den grad jeg bruker bil så er det for å levere i barnehagen eller på skolen. Men jeg vet ikke om jeg kunne ha gjort det hvis jeg hadde vært sliten nok og brukt bilen til jobben.

Jeg tror egentlig at de kjærlige foreldrene som opplever at de er medvirkende årsak til eget barns død aldri vil være i stand til å tilgi seg selv. Og det må være straff nok.

For øvrig kan jeg godt finne på å la min snart 7-åring sitte i bilen og vente på meg mens jeg kjapt skal ordne noe. Men det er fordi han har mulighet til å komme seg ut av bilen selv om jeg låser den (det går ikke i alle biler). Og det er fordi han selv ber om å få vente i bilen.

[Polyanna]

Sitat:

"We are vulnerable, but we don't want to be reminded of that. We want to believe that the world is understandable and controllable and unthreatening, that if we follow the rules, we'll be okay. So, when this kind of thing happens to other people, we need to put them in a different category from us. We don't want to resemble them, and the fact that we might is too terrifying to deal with. So, they have to be monsters."

Dette tror jeg er veldig, veldig sant, og grunnen til at ryggmargsrefleksen til folk når det skjer ulykker eller tragedier ofte er "men å la barnet (insert aktivitet), da! Det ville jeg ALDRI gjort, så dette kunne aldri skjedd oss!". Det har vi jo sett i ørten "se så fælt med den ulykken (insert tragisk nyhetssak)"-innlegg på forum oppigjennom.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Dette tror jeg er veldig, veldig sant, og grunnen til at ryggmargsrefleksen til folk når det skjer ulykker eller tragedier ofte er "men å la barnet (insert aktivitet), da! Det ville jeg ALDRI gjort, så dette kunne aldri skjedd oss!". Det har vi jo sett i ørten "se så fælt med den ulykken (insert tragisk nyhetssak)"-innlegg på forum oppigjennom.

Det er veldig behagelig å distansere seg fra andre som har opplevd noe hårreisende. Mye mer behagelig enn å visualisere seg selv i samme situasjon. Hvilket selvsagt må være en enorm ekstrabelastning for de stakkarene det gjelder. Ikke bare skal de leve med det; de må oppleve at andre stempler dem som monstre, udugelige eller idioter attpåtil.

[Harriet Vane]

Men det er jo forskjeller, Polyanna! På folk, erfaring, bakgrunn, kultur og omgivelser. Jeg lar feks tiåringen kjøre traktor. Under oppsyn og i gangfart. Galskap for noen, en del av det å være halvstort barn på gård for meg. Lek ved vann er skumlere for meg som ikke er oppvokst ved sjøen, mens gå alene i mørk skog er temmelig ufarlig i mitt rurale hode, mye farligere med å henge i et bysentrum...

Det er lett å bli "det gikk bra med oss"-uvøren, men det er lett å bli vattinnpakker også. Skal unger bli selvstendige og flinke voksne MÅ de ha frihet og i frihet ligger alltid et element av risiko. Det er livet. Livet er skummelt.

[Polyanna]

Ja? Jeg forstår ikke helt hva du argumenter for eller mot der, HV.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Ametyst, her.

Og se lyst på det: Barn liker å være med inn og handle! Kanskje de tilogmed får noe nytt!

Min 20 mnd. gamle sønn liker ikke å være med inn og handle. Han får aldri "noe nytt", så det er sikkert derfor. Faren hans lar ham sitte i bilen når han er inne på apoteket for å hente Nutramigen, da har han ringt på forhånd og sagt at de skal gjøre klart, så han er der inne kanskje 1 minutt. Det synes jeg er helt greit.