Karakterer fra 5 klasse. Hva mener du?

[rine]

Jau, jau, jeg var vel ikke akkurat med på å skape en god "tone" etter det innlegget der. *kremt.* Nå tvang dere meg jo til å finlese tråden her, og jeg ser at det bare ble gitt tre karakterer på den skolen Skilpadda skrev om, noe som forsåvidt gir litt mer mening. Jeg tenker at det holder med under middels, middels og over middels, noe som bør gi de fleste en rimelig god pekepinn (derav kommentaren om svekkede sjelsevner) om hvor barnet befinner seg. Jeg leste mange av innleggen som "jeg må jo få vite om barnet mitt har 4+ eller 5-!" og det fikk meg til å bli en smule krass, fordi jeg ikke tenker at det er nødvendig.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg tenker at det holder med under middels, middels og over middels, noe som bør gi de fleste en rimelig god pekepinn (derav kommentaren om svekkede sjelsevner) om hvor barnet befinner seg. Jeg leste mange av innleggen som "jeg må jo få vite om barnet mitt har 4+ eller 5-!" og det fikk meg til å bli en smule krass, fordi jeg ikke tenker at det er nødvendig.

Jeg er enig i at det ikke er nødvendig for foreldre - eller for barnet selv, for den del - å vite hvordan de ligger an i forhold til de andre barna. Selvsagt. Og det er fullt mulig de uheldige konsekvensene av karakterer ikke står i forhold til mulige fordeler.

Men jeg synes det i alle fall er verdt å ta med seg at det kan være ønskelig å kunne gi ordentlige vurderinger av resultater også i den øverste delen av skalaen, slik at foreldre (og elever) kan få vite hvor det er mer å hente. Det er ikke viktig i seg selv om barnet har prestert til 4+ eller langt over kravet for 6, men jeg synes det er like viktig (for læring og egenvurdering og motivasjon) å vite at en flink elev har mer å hente med litt mer innsats som at en elev som sliter har det. Og selvsagt er ikke karakterer den eneste veien å gå, men dersom det finnes en del foreldre til sterke elever som går inn for karakterer, så kan man jo se på det som et tegn på at denne gruppen trenger noe de ikke får? Og så kan man se på hvordan man bedre kan gi dem konstruktive tilbakemeldinger. (Det er flere foreldre i tråden som sier at de får flotte vurderinger og evalueringer fra skolen, så en del lærere gjør åpenbart dette på en bra måte, men alle gjør nok ikke det, for en god del andre foreldre forteller om ganske sjeldne og dårlige tilbakemeldinger.)

[Magica]

Forskning viser at det som gir mest og økt læring, det er KUN skriftlig/muntlig faglig tilbakemelding (gitt at den er god, og sier noe om hva eleven kan, og hva eleven må jobbe videre med.

Hvis skriftlig/muntlig tilbakemelding gis sammen med karakter så skjer det ikke noe spesielt. Karakterer alene gir heller ikke økt læring, for en karakter sier ikke noe om hva eleven kan og hva eleven må jobbe videre med. Og den tar vekk fokuset fra faglig innhold.

http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296106

Jeg anbefaler dere som er skikkelig interessert i dette om å lese dette: http://www.udir.no/PageFiles/35143/P...t%20291111.pdf

[Skilpadda]

Jeg skummet gjennom artiklene, Magica, men det stod ikke noe der om det jeg egentlig snakket om, som var utfordringen knyttet til å få sterke elever - som jevnt over kan "det de skal kunne" uten særlig innsats - motivert til å yte litt ekstra for å få et enda bedre resultat. Det er altså egentlig ikke motivasjon til å lære jeg snakker om, men motivasjon til å legge innsats i arbeidet.

Og jeg påstår absolutt ikke at karakterer er veien å gå. Jeg påpeker bare at dette er ganske vanskelig. Jeg har brukt mye tid selv på en slags skala av argumenter for "hvorfor skal jeg gjøre dette?" - fra "for å lære dette" ("men jeg kan det!") via "for å øve og bli flinkere i det" ("men jeg kan det godt nok!", noe som tidvis leder ut på sidesporet "nei, det kan du ikke!") og "for å vise læreren at du kan det" ("hvorfor skulle jeg det?") til "fordi læreren sier det, og noen ganger må man bare gjøre oppgavene sine" og "hvis du vil ha gode karakterer, må du både demonstrere hva du kan, vise at du gjør en innsats, og øve ekstra sånn at det sitter skikkelig". Det hender absolutt at jeg er glad for å kunne bruke det siste argumentet også.

[Bokormen]

Jeg kjenner til den der med å motivere de som kan sveipe innom stoffet og likevel huske alt/ være av de beste i klassen. (Frøkna fikk nylig bare 25 av 29 rette på en matteprøve. Hun hadde brukt 13 av 60 tilgjengelige minutter. ) En ting jeg tenker på (og som jeg erfarte selv) er at overgangen til studier etter videregående kan bli tøft da man ikke eier studieteknikk.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

En ting jeg tenker på (og som jeg erfarte selv) er at overgangen til studier etter videregående kan bli tøft da man ikke eier studieteknikk.

Nettopp.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Jeg skummet gjennom artiklene, Magica, men det stod ikke noe der om det jeg egentlig snakket om, som var utfordringen knyttet til å få sterke elever - som jevnt over kan "det de skal kunne" uten særlig innsats - motivert til å yte litt ekstra for å få et enda bedre resultat. Det er altså egentlig ikke motivasjon til å lære jeg snakker om, men motivasjon til å legge innsats i arbeidet.

Tre viktige faktorer i den type motivasjon du beskriver her er:

1) Holdning til utdanning og læring: Det er viktig at skole og hjem i samarbeid klarer å skape et miljø rundt eleven som støtter og verdsetter læring. Her har foreldre en viktig rolle i å snakke positivt om skole og læring.

2) Syn på evner: Betrakter eleven sine evner som noe naturgitt og stabilt, vil motivasjonen til å utvikle seg videre være begrenset. Er synet på evner at de er i konstant forandring og utvikling, vil eleven være mer motivert til å legge i en ekstra innsats for å øke sin mestring. Det blir viktig å formidle at alle vil oppleve bedre resultater av øving og hardt arbeid.

3) Mestring og forventinger: Dette skal gjenspeiles i målene for eleven. De bør ligge slik at eleven erfarer at innsats gir mestring. De skal være innenfor rekkevidde, men samtidig være noe å strekke seg etter. Skolen og hjemmet bør uttrykke høye forventninger om at eleven kan nå målene.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Problemet, eller skal vi si - utfordringen er nok at de aller fleste karakterene er noe midt i mellom, og det er vanskelig for både lærer og elev å vite hva som skiller en 3 og en 4, og det er ikke motiverende i seg selv å se et slikt tall.

Joda. Men mitt poeng er mest at det kan være motiverende for fremtidig innsats å vite at "dersom jeg jobber mer neste gang, så får jeg kanskje 5 i stedet for 4".
Og det kan være motiverende å se at "jeg får vanligvis 4 i engelsk, men denne gangen jobbet jeg ekstra, og fikk faktisk 5".

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Tre viktige faktorer i den type motivasjon du beskriver her er:

(…)
Det blir viktig å formidle at alle vil oppleve bedre resultater av øving og hardt arbeid.

3) Mestring og forventinger: Dette skal gjenspeiles i målene for eleven. De bør ligge slik at eleven erfarer at innsats gir mestring. De skal være innenfor rekkevidde, men samtidig være noe å strekke seg etter. Skolen og hjemmet bør uttrykke høye forventninger om at eleven kan nå målene.

Og, igjen, mitt poeng er at for faglig sterke elever vil det ikke alltid - med mindre læreren er flink til å tilrettelegge - være noen vesentlig effekt av "hardt arbeid". Ikke noen effekt som eleven merker noe til selv, i alle fall. Hvis skolen ikke gir elevene noe å strekke seg etter, hvis eleven kan nå målene nesten helt uten innsats, er det begrenset hvor mye hjemmet kan gjøre.

(Eller man kan jo selvsagt lage sitt eget parallelle opplegg, med høyere krav og vanskeligere stoff, men det synes jeg jo ikke er noen god løsning på sikt.)

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

(Eller man kan jo selvsagt lage sitt eget parallelle opplegg, med høyere krav og vanskeligere stoff, men det synes jeg jo ikke er noen god løsning på sikt.)

Pluss at barnet ikke nødvendigvis vil mene at du har autoritet til å gjøre det.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Og, igjen, mitt poeng er at for faglig sterke elever vil det ikke alltid - med mindre læreren er flink til å tilrettelegge - være noen vesentlig effekt av "hardt arbeid". Ikke noen effekt som eleven merker noe til selv, i alle fall. Hvis skolen ikke gir elevene noe å strekke seg etter, hvis eleven kan nå målene nesten helt uten innsats, er det begrenset hvor mye hjemmet kan gjøre.

(Eller man kan jo selvsagt lage sitt eget parallelle opplegg, med høyere krav og vanskeligere stoff, men det synes jeg jo ikke er noen god løsning på sikt.)

Nei, jeg vet at mange opplever at målene ikke ligger der hvor de skal, mellom rekkevidden for egen maskin og rekkevidden for egen maskin + veiledning (den proksimale sonen). Det er synd. Men det er likevel det som fungerer best, og det er det vi må jobbe for at flere opplever. Både de som jobber i skolen, foreldrene i samarbeid med skolen og gjennom politisk (og annen organisatorisk) påvirkning. Og til sist (selv om jeg vet at innføring av karakterer ikke er bakgrunnen for argumentasjonen din nå), det å innføre karakterer i barneskolen vil kunne føre oss enda lenger bort fra dette, fordi man vil feilaktig tro at motivasjonen for de sterkeste elevene er ivaretatt. Jeg har mye mer tro på satsningen på vurdering for læring som foregår i skolene nå (se mer om det her), som jeg opplever at skoleledere og andre i praksisfeltet gir tilbakemelding om at har ført til store forandringer i hvordan vurdering foregår. Men vi har såvidt begynt å se resultatene av det. Dette er et enormt tog som skal endre retning.

Og til parantesen din: Dette gjør jeg uten blygsel, uten at jeg mener at skolene kan eller skal basere seg på det. Selvsagt ikke. Men jeg har kompetansen til det, og enn så lenge har jeg autoriteten til det også. :førsteklassemamma: Det er likevel uten tvil lagt opp med motivasjon og interesse som utgangspunkt, ikke som diktatoriske pålegg.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Og til parantesen din: Dette gjør jeg uten blygsel, uten at jeg mener at skolene kan eller skal basere seg på det. Selvsagt ikke. Men jeg har kompetansen til det, og enn så lenge har jeg autoriteten til det også. :førsteklassemamma: Det er likevel uten tvil lagt opp med motivasjon og interesse som utgangspunkt, ikke som diktatoriske pålegg.

Vi lærer bort masse på hjemmebane vi også, det har vi alltid gjort. Så lærelyst og interesse for mange ulike ting får han fulgt opp ganske godt, ofte på et høyere eller bredere (eller for den del spissere) nivå enn det skolen kan legge opp til. Men dette hjelper ikke overmåte mye på engasjementet i undervisningen, og all den tid det nettopp - som du sier - er basert på interesse, så hjelper det ikke så veldig mye på evnen "øve på ting som man sliter litt med til å begynne med" heller. (Men akkurat der tror jeg pianospillingen kommer litt til nytte. Det var absolutt en av mine tanker bak å oppfordre ham til å begynne med det.)

Han har flinke og engasjerte lærere, og vi har god dialog med flere av dem (han har en haug lærere, og noen av dem vet jeg ikke engang hvem er ), og jeg mener på ingen måte å klage på dem. Men det kan være vanskelig, akkurat dette, både for skole og hjem.

[Skilpadda]

Men jeg er ikke egentlig veldig engasjert i selve karakterspørsmålet, så jeg tror jeg forsøksvis trekker meg ut av diskusjonen igjen.

[Magica]

Poenget er vel, at en karakter er bare et tall, eller en bokstav, og har ingen motivasjonsfaktor i seg selv. Og den sier ingen ting, om hva man har lært eller hva man skal jobbe videre med, eller hva eleven selv mener om hva man har lært. Karaktersetting er _vanskelig_ også, og da er det mye bedre å gi tilbakemeldinger med faglig, målbart innhold.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Magica, her.

Poenget er vel, at en karakter er bare et tall, eller en bokstav, og har ingen motivasjonsfaktor i seg selv.

Hva mener du med det? Stjerner på et ark er jo bare tegn, men det kan fint være en motivasjonsfaktor å skulle få dem når man øver på bleieslutt (det kan til og med brukes for voksne folk som sliter med motivasjon til å trene!). Det er klart "kanskje jeg kan få en sekser hvis jeg tar en ekstra leserunde før prøven/tar en ekstra halvtimes jobbing med stilen" kan være en motivasjon for en elev? Eller betyr "motivasjonsfaktor" noe annet i denne sammenhengen enn jeg tror?

(Ellers er jeg jo helt enig i at tilbakemeldinger om hva man har gjort bra og hva man kan/bør jobbe mer med er nødvendig. For all del.)

[Magica]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Hva mener du med det? Stjerner på et ark er jo bare tegn, men det kan fint være en motivasjonsfaktor å skulle få dem når man øver på bleieslutt (det kan til og med brukes for voksne folk som sliter med motivasjon til å trene!). Det er klart "kanskje jeg kan få en sekser hvis jeg tar en ekstra leserunde før prøven/tar en ekstra halvtimes jobbing med stilen" kan være en motivasjon for en elev? Eller betyr "motivasjonsfaktor" noe annet i denne sammenhengen enn jeg tror?

De enkle karakterene, eller stjernene om du vil - både å forstå, og å sette som lærer, er topp og bunn, f.eks 6 eller 1. Dette forstår elevene også.

Problemet, eller skal vi si - utfordringen er nok at de aller fleste karakterene er noe midt i mellom, og det er vanskelig for både lærer og elev å vite hva som skiller en 3 og en 4, og det er ikke motiverende i seg selv å se et slikt tall.

[Katta]

Jeg tror det viktigste man kan gjøre for flinke elever er å ha ordninger hvor de kan forsere læreplanen dersom de jobber bra. Å bli ferdig med 5.klassepensum og få gå til neste nivå må være motiverende, og da kommer man før eller siden til et nivå hvor karakterer blir naturlig. Det synes jeg er det største problemet spesielt i realfag, at det man da kan jobbe med er perfeksjon og andre fag, ikke å lære nye ting. Jeg har tro på at det er bra for folk å få videreutvikle det de er gode på, ikke få beskjed om å fokusere på andre ting.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg tror det viktigste man kan gjøre for flinke elever er å ha ordninger hvor de kan forsere læreplanen dersom de jobber bra. Å bli ferdig med 5.klassepensum og få gå til neste nivå må være motiverende, og da kommer man før eller siden til et nivå hvor karakterer blir naturlig. Det synes jeg er det største problemet spesielt i realfag, at det man da kan jobbe med er perfeksjon og andre fag, ikke å lære nye ting. Jeg har tro på at det er bra for folk å få videreutvikle det de er gode på, ikke få beskjed om å fokusere på andre ting.

Dette tror jeg også veldig på. Og jeg mener at det slett ikke bare gjelder realfag, men like mye språkfag, hvor spriket i klassene kan være enormt. (Enhver er sitt fagfelt nærmest. )

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Dette tror jeg også veldig på. Og jeg mener at det slett ikke bare gjelder realfag, men like mye språkfag, hvor spriket i klassene kan være enormt. (Enhver er sitt fagfelt nærmest. )

Ja. Det er mulig jeg tar språkfag inn i kjepphestreportoaret mitt etterhvert. Foreløbig er vår skole ganske gode på tilpasning i språkfag mens det er helt håpløst i realfag.

[Katta]

Jeg lurer på om jeg synes at man fint kan bruke karakterer i 5. klase som samarbeid mellom foreldrene til flinke elever som er vanskelige å motivere og lærer. På samme måte som vi har avtaler om tilbakemeldingssløyfer på adferd når det er nødvendig og andre tiltak for kommunikasjon hjem/skole og motivasjon av elever. Men ikke på hele hurven.

[Zulu]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg lurer på om jeg synes at man fint kan bruke karakterer i 5. klase som samarbeid mellom foreldrene til flinke elever som er vanskelige å motivere og lærer. På samme måte som vi har avtaler om tilbakemeldingssløyfer på adferd når det er nødvendig og andre tiltak for kommunikasjon hjem/skole og motivasjon av elever. Men ikke på hele hurven.

Man kan godt utvikle seg et system av stjerner eller en eller annen forenklet vurderingsskala for elever som trenger mer tilbakemelding enn den ordinære vurderingen for læring. (Det trenger man for så vidt ikke læreren for å gjøre en gang, det er jo bare å lage seg et slags system med utgangspunkt i elevens ståsted per nå.) Men jeg tror man skal være veldig forsiktig med å plassere enkeltelever i barnetrinnet på den tradisjonelle karakterskalaen. Det vil skape noen forventninger til ungdomstrinnet som kan være problematiske. Vurderingspraksisen på ungdomstrinnet er ganske annerledes enn på barnetrinnet, og det å sette karakter er en kompleks prosess som ikke en lærer som ikke har dette under huden til daglig vil kunne slenge ut av ermet på en faglig forsvarlig måte.