Når barna ikke vil være med på ferie lenger

[Puslingen]

Familieferie? Eg har sett at mamma har eit bilete i albumet der me visstnok var på ferie. Ser ut som om eg var 3-4 år gamal. Eg kan i alle fall ikkje hugse det.

Om mine får vera åleine heime når dei er 16- 17 år, kjem nok heilt ann på ungane og miljøet. Til no har eg ikkje høyrt noko om fester med hundrevis av uinviterte gjester i vårt nabolag. Me kjem nok uansett til å forsøkje å ha dei med lengst mogeleg, men ikkje fordi dei ikkje får vera åleina.

Sjølv fekk eg knapt vera åleina heime før eg flytta heimefrå. Mor mi hadde bestemt seg for at eg var ein frekk og ufordragleg drittunge som ikkje var til å stole på.

[Sneglo]

Jøsses.
Mange fantastiske foreldre her.

Selv flyttet jeg som 15åring, så det var ikke snakk om noe ferie etter den tid.

Mine egne barn, vel jeg ser for meg at yngste hvertfall vil være med mamman sin på ferie til hun blir 30. Så får se hva ståa blir når hun blir eldre. Men om de har lysst å være hjemme, vel ja, da får de vel kanskje det om jeg har noen som kan sørge for at det IKKE blir noe hjemme alene fest.

Himmel jeg har vært på noen hjemme alene fester oppigjennom tennårene. Og jeg lovte meg selv den gang til og med at mine barn skulle aldri få ha det nei.

[apan]

Jeg var forøvrig med på ferie siste gang da jeg var 20 år, og det er helt utenkelig for meg at ikke vi skal ha ferier når barna går på videregående som de har lyst til å være med på. Da får vi rett og slett se om vi finner ut av det sammen og blir enige om noe for alle parter.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg var forøvrig med på ferie siste gang da jeg var 20 år, og det er helt utenkelig for meg at ikke vi skal ha ferier når barna går på videregående som de har lyst til å være med på. Da får vi rett og slett se om vi finner ut av det sammen og blir enige om noe for alle parter.

Jeg ser for meg at jeg ville ha vært med på ferie dersom vi hadde reist til USA eller noe annet spennende da jeg var 17, men foreldrene mine dro mest til Danmark/Sverige eller rundt omkring i Norge og da var det mer fristende å være hjemme. Nå var det veldig få av min foreldregenerasjon som dro så veldig langt på tur på åttitallet og begynnelsen av nittitallet, så jeg tror min familie var ganske gjennomsnittlig hva ferieturer angikk?
Nå er det jo så klart andre boller, og jeg tror nok at vi kommer til å prøve å legge ferieplaner som tenåringen har lyst til å bli med på, men aldri i livet om jeg drar et sted jeg har null interesse av å dra til bare fordi han ønsker det. Min lommebok = jeg bestemmer.

Tenker ellers veldig likt som HV, ser jeg, både ang. jobb og selvstendighet hos barn.

[allium]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Nå er det jo så klart andre boller, og jeg tror nok at vi kommer til å prøve å legge ferieplaner som tenåringen har lyst til å bli med på, men aldri i livet om jeg drar et sted jeg har null interesse av å dra til bare fordi han ønsker det. Min lommebok = jeg bestemmer.

Derfor drar vi ikke til Svalbard, selv om det er det attenåringen helst vil.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ser for meg at jeg ville ha vært med på ferie dersom vi hadde reist til USA eller noe annet spennende da jeg var 17, men foreldrene mine dro mest til Danmark/Sverige eller rundt omkring i Norge og da var det mer fristende å være hjemme.

Vi var på noen sydenturer, men de aller fleste feriene bestod i å reise på hytta. Som var en knøttliten hytte i heia, med utedo, uten innlagt vann og strøm. Det fristet ikke mye da jeg var tenåring. Ikke nå heller.

[Blå]

Denne synes jeg det er vanskelig å forholde meg til før mine er litt eldre. Problemet er at det ikke kommer så mye an på egne barns modenhet, men på de som er rundt dem.

Eldste, på 13, begynner på ungdomsskolen nå, og jeg må simpelthen vite mer om ungdomsmiljøet rundt oss før jeg sier noe om det. Slik det er nå ville jeg ikke ha problemer med å la henne ta ansvar for seg selv. Hun kan lage mat, hun skjønner at døren må låses om natten og hun er i stand til å komme seg i seng i en skapelig tid. Jeg ser for meg at hun om 2-3 år fint kan være alene hjemme i en uke med besteforeldre i telefonavstand. Og vi har, enn så lenge, friske besteforeldre.

I går var hun og lillesøsteren for første gang alene hjemme om kvelden mens mannen og jeg gikk på teater. Det gikk helt strålende. De hadde spist kveldsmat og var på vei i seng da vi kom hjem. Akkurat på den tiden vi hadde avtalt.

Jeg håper at mine barn vil være med oss på ferie lenge. Vi har det fantastisk hyggelig sammen alle fire slik som det er nå og jeg kommer nok til å legge mye inn på at vi skal finne et feriemål som alle synes er hyggelig og som vi kan samle oss om i ca to uker om sommeren. Barnene har jo uansett masse flere ferieuker der de kan arbeide eller henge med venner. Om de får sommerjobb er jo en annen sak. Min 13 åring er heldig nok til å allerede ha en liten deltidsjobb, som forhåpentligvis fører til sommerjobb. Men den er skaffet gjennom kontakter og jeg tror ikke det hadde vært mange muligheter for henne på det åpne jobbmarkedet.

[nolo]

Ikke sant, Fjonka. Jeg var i utlandet første gang da jeg var ti. Minsten min er ni, og har vært i mer enn ti land allerede.

[Sneglo]

Tenker det har litt med hvor tilgjengelig verden er blitt i forhold til hva den var.

Himmel, husker vi skulle til Bodø for 20 år siden el no sånnt. Og himmel for en pris. Var jo sånn type 6-7tusen per person.

Idag kan du fly til Spania for 299kr.

Så det har nok med på å gjøre dagens barn vesentlig mer bereist enn vi foreldre var når vi var små.

[Filifjonka]

Ja, selvfølgelig har det det.

[Harriet Vane]

Jeg flyttet hjemmefra som 16-åring og har aldri vært på ferie med foreldrene mine noen gang. En og en av dem på veldig korte turer, men aldri alle søsken og aldri begge foreldre. Etter fylte 15-16 hadde jeg virkelig ikke noe behov for å være med familien på ferie heller, jeg ville virkelig virkelig være voksen og selvstendig. For min del innebar det at jeg var ansvarlig og jobbet.

Min eldste nærmer seg tenårene og jeg er veldig opptatt av å lære henne å klare seg selv. Jeg synes at omsorg for store barn innebærer å la dem lære å håndtere ting på egen hånd og ta kloke valg, diskutere dilemmaer og få inn en del valg på autopilot sånn at de faktisk velger rett på første forsøk når de står midt oppi det.

I jobben min - der jeg møter veldig mange store ungdommer/unge voksne opplever jeg en infantilisering fra foreldrenes side. Disse - som for halvannen generasjon siden ville vært gift og i full jobb- er totalt hjelpeløse. Foreldrene ringer for dem, skriver for dem, ordner alt praktisk for dem og diller og duller så det er helt pinlig. Når skal de begynne å ordne opp selv, egentlig? Hvis noe skjer - om det så er tryning i fylla eller en dårlig eksamen - så er det noen andres feil. Det finnes en masse hederlige unntak og veldig mange flotte ungdommer, men jeg må si jeg overraskes av at mange som gjør feil eller ikke presterer det de burde/ønsket skylder på andre og til og med har nerver til å bli rasende på andre.

Så ja, om min sekstenåring ikke har lyst til å være med sine mye yngre søsken på ferie i to uker, så er det greit. Vi bor i et nabolag der hun kan ses litt etter og passes på av gode naboer. Hun kan være hos besteforeldre og skjemmes bort hvis hun ønsker det eller hun kan være hos de andre besteforeldrene og jobbe og være med de kule små-onklene sine hvis hun heller ønsker det. Hun skal forøvrig jobbe i to uker denne sommeren og jeg ser på det som en selvfølge at hun jobber sommeren 2018.

[Polyanna]

Jeg er spent på hvordan dette vil bli, kjenner jeg.

For meg er ferien også viktig som "familieprosjekt" og teambuilding. Da er vi sammen bare oss 5 og det er viktig for oss som en enhet. Jeg håper det vil vare ved lenge. Men det er bare 1,5 av ferieukene som er det, resten er mye samvær med storfamilie og venner. Jeg trog jeg vil pushe/tilrettelegge for at den ene felles ferien er for oss alle så lenge som mulig, men resten er ikke like "hellig".

Angående å være alene hjemme så aner jeg ikke, det får vi ta når vi kommer dit.

[Fintdethei!]

Jeg hadde kanskje klart å lokke eldste med på ferie om det ble USA, men det har jeg faktisk ikke penger til nå. Tror ikke det er feriene våre i seg selv som er kjedelig, heller det at hun må tilbringe tid med sine foreldre og småsøsken som er problemet.

[Neket]

Vi var i sydenland annenhvert år når jeg var liten. Når vi ikke var der var vi på båtferie i Oslofjorden eller til Sverige. Jeg tror sydenturer var helt vanlig på 80-tallet? Men ikke mer eksotiske ferier tror jeg.

[rine]

Sydenturer vanlig på 80-tallet? Verken jeg eller noen av venninnene mine fra barndommen dro til Syden i feriene, i alle fall. Jeg tror at min familie hadde sånn midtpåtreet-økonomi da jeg var barn.

[Sneglo]

Jeg var ikke i syden før jeg var 15. Samme med mange av mine veninner var ikke i syden før de var gamle nok til å reise alene.

Så i min omgangskrets var det ikke vanlig.

[Neket]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Sydenturer vanlig på 80-tallet? Verken jeg eller noen av venninnene mine fra barndommen dro til Syden i feriene, i alle fall. Jeg tror at min familie hadde sånn midtpåtreet-økonomi da jeg var barn.

Der jeg bodde var det hvertfall ganske vanlig, og det var absolutt ikke noe riking-strøk. Vi hadde også midtpåtreet-økonomi tror jeg, men jeg inbiller meg at farfar ofte betalte, han var med på de fleste turene.

[Malama]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Sydenturer vanlig på 80-tallet? Verken jeg eller noen av venninnene mine fra barndommen dro til Syden i feriene, i alle fall. Jeg tror at min familie hadde sånn midtpåtreet-økonomi da jeg var barn.

Ei i klassen min dro på sydenferier da vi gikk på barneskolen, sånn på siste del av 80-tallet, de andre begynte nok senere.

Jeg, vel, en gang, Malta for straks 7 år siden, bryllupsreise. Jepp.

Vel, kanskje neste år?
Hvor lenge ungene vil være med har jeg ikke egentlig tenkt så mye på, de er små enda. Jeg sluttet vel selv ikke før jeg var... tror jeg var med siste gang når jeg var 19 jeg.

[Niobe]

Jeg vil ikke si det var vanlig. Tvert om. Jeg kjenner like mange som ikke var i syden i det hele tatt som barn, som de som reiste en del.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg ser for meg at jeg ville ha vært med på ferie dersom vi hadde reist til USA eller noe annet spennende da jeg var 17, men foreldrene mine dro mest til Danmark/Sverige eller rundt omkring i Norge og da var det mer fristende å være hjemme. Nå var det veldig få av min foreldregenerasjon som dro så veldig langt på tur på åttitallet og begynnelsen av nittitallet, så jeg tror min familie var ganske gjennomsnittlig hva ferieturer angikk?

Vi var kun på camping i Sverige og hos bestemor til jeg var 12, men hadde noen mer eksotiske ferier etter det. Da jeg gikk på videregående var vi på biltur i Europa og i USA, og det var jo veldig kjekt å være med på - når det er sagt, elsker jeg teltferiene i Sverige også.

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Jeg vil ikke si det var vanlig. Tvert om. Jeg kjenner like mange som ikke var i syden i det hele tatt som barn, som de som reiste en del.

Enig, jeg kjenner knapt noen som var i syden på 80-tallet, tror jeg.