Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[apan]

Jeg tenker at det er fint å kunne få studerende barn hjem i feriene, så det må vi ha plass til. Men det kan man jo ha i en leilighet også. Våre barn er uansett så spredd i alder at de to eldste sikkert er ferdig med å studere innen det er aktuelt å flytte. Selv foretrakk jeg å leie en hybel siste sommeren jeg var hjemme fra studiestedet, jeg lengtet ikke akkurat etter å invadere pikerommet igjen.

Så vil jeg selvsagt ha besøk etter det også, men sannsynligheten for at alle barna flytter langt fra Oslo er vel ikke så stor så vi trenger ikke ha plass til alle med mye familie i ukesvis. Det er mange år siden jeg overnattet hos foreldrene mine nå.

[Chanett]

Foreløpig har vi fire uteplasser, to til under opparbeiding i tillegg til deilig plen. Jeg har fortsatt ikke noe for enhver anledning.

[Inagh]

"Lettstelt leilighet," ga min mor minst fem år med ekstra livskvalitet. Mor min var veldig syk i mange år. De bodde i gokk - stor enebolig og diger tomt på bondelandet. Far var på jobb hele dagen, mor satt hjemme, med et hus hun ikke orket holde i orden, på en tomt hun ikke orket holde i stand, og med en bil hun ikke lenger klarte kjøre, og dermed kom hun seg ikke hjemmefra. Ikke akkurat midt i blinken for ei sosial, intelligent dame.

Da jeg flyttet hjemmefra, solgte de huset, og kjøpte en lettstelt liten leilighet i førsteetasje, midt i byen, gangavstand til alt. Jeg et sikker på at min mor fikk fem år ekstra, både psykisk og fysisk på grunn av dette.

Mor falt fra, far ble boende i leilgheten, han ble gammel, han ble skrøpelig, men han holdt leiligheten sin selv, helt til siste året, og han holdt kontakt med venner, fordi han klarte krøke seg med rullator bort til stamkafeen hver dag. Far hadde livskvalitet og verdighet til det siste. Dette hadde han aldri klart, hadde de insistert på å beholde huset i sin tid - i gokk, på bondelandet, hvor man var avhengig av bil for alt.

Så en skal ikke alltid kimse av ønsket om en lettstelt leilighet på eldre dager.

[Bokormen]

Jeg føler ikke at vi har noen forpliktelse til å ha overnattingsplass til ungene med familier, men erfaringsmessig synes jeg det er lettere å være mange i hus om det er nok plass. :introvert:

[Inagh]

Ja, hadde huset ligget sentralt til, er det ikke sikkert foreldrene mine hadde flytta. Tomta spilte også en stor rolle, vil jeg tro - den var stor, og den krevde vedlikehold. Det ble for tungt og for mye for dem, rett og slett. Like stort hus, med mindre, lettstelt tomt, og med gangavstand til butikker og kafeer, og de hadde neppe flytta. Ikke gikk det buss heller.

Slik vi bor i dag, er vi avhengige av bil eller buss for å handle stort, eller komme oss til kulturtilbud. Jeg klarer ikke se for meg at vi skal gidde bo der lenger enn vi må når Guttungen har flytta hjemmefra.

[Bloppy]

Ja, mest sannsynlig. Men med et opphold.
Vi bor nå i kårboligen på gården, men skal snart flytte til hovedhuset.
Når pompen så har blitt voksen og tatt over gården, skal nok vi inn i kårboligen igjen.

[Matilda]

Geografi er helt klart viktig. Jeg bor en liten kilometer fra kommunesenteret, det er klart blir noe annet om man har postkassa si i den avstanden. Det kjenner jeg noen som har, de bor på et skikkelig idyllisk småbruk langt inne i skogen, men de kommer nok til å flytte etter hvert. Det blir for langt fra folk.

Og så må jeg føye til at sjøl om jeg sier jeg skal bæres ut, så betyr ikke det at jeg har tenkt å gi barna mine ansvar for at jeg skal kunne bo her på mine gamle dager. I så fall er det jo på tide å bære meg ut, da. Men jeg kommer til å ta det ansvaret for mine foreldre, de bor rett i nærheten og har hjulpet oss mye, så jeg hjelper gjerne dem seinere når behovet oppstår. Ellers er jo mye gjort med vaskehjelp og robotklipper...

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Matilda, her.

Ellers er jo mye gjort med vaskehjelp og robotklipper...

Hvis man vil ha vaskehjjelp innenfor døra, ja....

[Polyanna]

Ok, jeg fant leiligheten vi skal flytte til når ungene flytter hjemmefra!

http://m.finn.no/realestate/homes/ga...nkode=59357639

[Inagh]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ok, jeg fant leiligheten vi skal flytte til når ungene flytter hjemmefra!

http://m.finn.no/realestate/homes/ga...nkode=59357639

Noe slikt kunne jeg fint bodd i, ja.

(Bare litt mindre...)

[løve70]

Jeg tenker at vi ihvertfall ikke skal ende opp som svigers. I et stort hus, med stor hage som de aldeles ikke klarer å vedlikeholde. Det er et stressmoment, men de gidder ikke/orker ikke ta tak. Det ender nok opp med at de må bæres ut og så overlates alt av salg og opprydding til barna.

Da i motsetning til min mor som solgte et stort og tungvint hus og kjøpe seg en lettstelt leilighet. Det betyr aldeles ikke at hun ikke er aktiv, men trenger ikke bruke tid og krefter på ting som hun ikke liker.

Hvorvidt man sløves eller ikke tror jeg kommer mer an på personlighet enn på om man bor i leilighet eller hus. En aktiv person som selger hus fordi h*n ikke ønsker å bruke tid/krefter på det, ser jeg vanskelig for meg sløves fordi h*n flytter i leilighet. Mens derimot en i utgangspunktet lite aktiv person som var nødt til å opprettholde en viss aktivitet for å holde orden på hus/hage, ser jeg for meg fort kan sløves ned i en lettstelt leilighet.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Jeg tenker at vi ihvertfall ikke skal ende opp som svigers. I et stort hus, med stor hage som de aldeles ikke klarer å vedlikeholde. Det er et stressmoment, men de gidder ikke/orker ikke ta tak. Det ender nok opp med at de må bæres ut og så overlates alt av salg og opprydding til barna.

.

Ja, det er problemet med "bære ut"-folkene. :ser en framtidig kjemperyddejobb i krystallkula:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Jeg tenker at vi ihvertfall ikke skal ende opp som svigers. I et stort hus, med stor hage som de aldeles ikke klarer å vedlikeholde. Det er et stressmoment, men de gidder ikke/orker ikke ta tak. Det ender nok opp med at de må bæres ut og så overlates alt av salg og opprydding til barna.

Da i motsetning til min mor som solgte et stort og tungvint hus og kjøpe seg en lettstelt leilighet. Det betyr aldeles ikke at hun ikke er aktiv, men trenger ikke bruke tid og krefter på ting som hun ikke liker.

Hvorvidt man sløves eller ikke tror jeg kommer mer an på personlighet enn på om man bor i leilighet eller hus. En aktiv person som selger hus fordi h*n ikke ønsker å bruke tid/krefter på det, ser jeg vanskelig for meg sløves fordi h*n flytter i leilighet. Mens derimot en i utgangspunktet lite aktiv person som var nødt til å opprettholde en viss aktivitet for å holde orden på hus/hage, ser jeg for meg fort kan sløves ned i en lettstelt leilighet.

Det er jo noe annet å bytte bolig når man begynner å ikke greie å vedlikeholde da, noe annet enn å skifte profylaktisk lenge før man har lyst og mangel på evne har tiltrådd.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av løve70, her.

Jeg tenker at vi ihvertfall ikke skal ende opp som svigers. I et stort hus, med stor hage som de aldeles ikke klarer å vedlikeholde. Det er et stressmoment, men de gidder ikke/orker ikke ta tak. Det ender nok opp med at de må bæres ut og så overlates alt av salg og opprydding til barna.

Faren min må sannsynligvis bæres ut, og det er ikke det at jeg blir sittende igjen med arbeidet med salg og opprydding som er hovedbekymringen, akkurat.

[Elise]

Det var veldig godt å flytte hit vi bor nå. Vi bodde først i en liten leilighet, så i et altfor stort hus hvor jeg aldri følte meg helt hjemme... Så flyttet vi til en liten rekkehusleilighet som vi visste at var midlertidig, men da vi kom hit følte vi begge at vi "landet". Men om vi blir dårlige til beins når vi blir gamle, er det ikke en kjekk leilighet, da bør vi nok ha alt på et plan. Men vi er ganske impulsive av oss, så skal ikke se bort fra at vi pultselig hopper på og kjøper noe annet. Noe nyere enn 1950, fortrinnsvis. Og enda mindre hage enn de 30 kvm vi har nå.

Både mine og mannens foreldre bor i ganske små blokkleiligheter med 2 soverom, men det fungerer helt fint å ha besøk av barnebarna. Om alle ungene hadde bodd langt vekk og hatt flere unger, og skulle kommet "hjem" samtidig, hadde det ikke gått.

[Sol]

Det er helt sikkert at jeg ikke skal. Jeg skal bo her til jentene er ferdige på skolen. Deretter får vi se. Planen er å løse inn to boliger i en når barna er ferdige å bo hjemme. Jeg tipper at den ene boligen ikke blir her hos meg, men hvem vet. Fram til da er det bare å belage seg på omkring 10 år i bag.

[millact]

Nei, det kan jeg aldri tenke meg. Jeg flytter nok til noe mindre og mer lettstelt når barna er flyttet ut. Hva og hvor vet jeg ikke, men det blir nok i samme by i alle fall. Kanskje en leilighet ved sjøen? Her vi bor nå har jeg ganske stor hage, mye å holde og trapper.

Min far og kone har stor enebolig ved sjøen, stor hage og brygge. Det er mye å holde. For noen år siden bygget de ut huset slik at det nå er livsløpstandard der. De bruker stort sett kun den midterste etasjen og har alt de trenger der. Nå har min far fått mye dårligere helse, må bruke gåstol og dermed var det valget de tok for endel år siden svært fornuftig. De klarer ikke alt selv lengre, men det er mye rimeligere å leie inn hjelp til hage og maling enn å kjøpe en grei leilighet slik flere av vennene dere har gjort.

[Luvi]

Jeg leier er grusom sokkelleilighet, dog med perfekt beliggenhet, så her skal jeg ikke bo til jeg børes ut nei. Jo raskere jeg får flyttet jo bedre. Stiller seg nok litt annerledes som leietaker da enn om man eier selv.

[Lorien]

Ja, det tror jeg.

[Pebbles]

Jeg kimser slett ikke av lettstelt leilighet om en ønsker en slik eller har behov for det. Det jeg kimser av, er at det av og til virker som en opplest og vedtatt sannhet at det er veien å gå for alle på 50/60+. Det synes jeg er bare tull - stor enebolig med vedlikehold og hagestell er ren livskvalitet for svigers på +- 80, f.eks. Livet i leilighet passer ikke for alle.