Å herme etter andres dialekt

[amo]

Jeg hermer ikke, men blir "ofte"hermet etter. Vestlandsdialekt, mor fra Hardanger og far Stavanger.

[Fløyel]

Hermer ikke, men jeg jobber med mange svenske og da hender det at jeg bruker svenske ord i tale for å gjøre meg forstått.

Jeg er vokst opp på Oslo vest, og snakker som de gjør der. Når jeg snakker med mamma snakker jeg hennes dialekt, som er bred hedmarks dialekt, jeg tenker ikke over at jeg svitsjer om, det er det andre som påpeker. Jeg snakker ikke dialekt med mannen min eller hans familie.... de kommer fra samme sted som mamma, men det høres helt feil og unaturlig ut å snakke dialekt med dem - forstå det den som kan. Søs og jeg snakker ikke dialekt til hverandre, når vi var yngre snakket vi dialekt til mamma og pappa, men selv med de tilstede snakket vi østlandsk til hverandre.

[Pegasus]

Som nordlending på østlandet, opplever jeg jevnlig at noen prøver å etterligne dialekten min. Det høres stort sett bare grusomt ut. Har aldri oppfattet det som annet enn moro. Og synes det er helt greit.

Jeg etterligner ikke andres dialekter, tror jeg. Med mindre jeg blir oppfordret til det. Og det skjer ofte i forbindelse med jobb.