Hva er det "forbudt" å beklage seg over?

[him]

Feks hvis man er kvinne og pen og blir trakkasert for det bør man vel ikke klage over at man er for pen? Det er i alle fall noe jeg oppfatter som lite sosialt akseptert. Heller ikke at man har smarte barn. Eller at man har en veldig attraktiv mann. Samme med at er for tynn (muligens akseptert hvis man ser ut som man har anoreksia). Enn hva med at andre er misunnelige på en?

Hva mener du det er "forbudt" å klage over i samfunnet? (Jeg tenker da ikke på din personlige mening, men hva du mener er sosialt akseptert.)

[Sitron]

Jeg syns ikke det er forbudt å klage over at man er for tynn. Jeg ser på undervekt, og da altså ikke anoreksi, men normal undervekt, som et like stort personlig problem som fedme.

[him]

Jeg ser at jeg formulerte meg dårlig. Det jeg mente var hva man mener er sosialt akseptabelt å beklage seg over, ikke hva man mener personlig.

Vanskelig å si noe kategorisk - det kommer jo an på... men det første jeg kommer på som jeg syns er uakseptabelt er å klage over, er partneren sin. Ikke å betro seg mellom nære venner, men å sitte i uformelle sammenkomster å syte over forholdet sitt. Det reagerer jeg på.

Men det var kanskje heller ikke rett tolket?

Om man opplever kroppen sin som et problem på den ene eller andre måten så må det være lov å klage. Ingen kan sette seg inn i andres følelser, og å si til noen at de ikke har noe å klage over er igrunnen bare respektløst.

Kanskje litt pinlig å høre folk klage over dårlig råd når de tjener 3-400.000.- i året (begge i husstanden).

[him]

Opprinnelig lagt inn av Mammatuss, her.

Kanskje litt pinlig å høre folk klage over dårlig råd når de tjener 3-400.000.- i året (begge i husstanden).

Veldig enig! Jeg har hørt det og det bruker å bli knappenåls-stille, før noen begynner å snakke om været.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Mammatuss, her.

Vanskelig å si noe kategorisk - det kommer jo an på... men det første jeg kommer på som jeg syns er uakseptabelt er å klage over, er partneren sin. Ikke å betro seg mellom nære venner, men å sitte i uformelle sammenkomster å syte over forholdet sitt. Det reagerer jeg på.

Men det var kanskje heller ikke rett tolket?

Jeg er enig i at det er ufint med offentlige krangler og utlevering av partneren, men jeg vil jo absolutt si at det å ha problemer i parforholdet er et "akseptabelt" problem - det er mer snakk om at det ikke passer seg å komme med det i alle sammenhenger.

Jeg oppfattet him som å spørre litt etter "luksusproblemer"? Altså ting som folk ikke synes at man har noe med å være misfornøyd med? I så fall kommer det jo forsåvidt litt an på sammenhengen det også. Alle problemer er reelle hvis de oppfattes slik av dem som har det, men man trenger jo ikke klage til noen som har det mye verre, kanskje.

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Alle problemer er reelle hvis de oppfattes slik av dem som har det, men man trenger jo ikke klage til noen som har det mye verre, kanskje.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Mammatuss, her.

Kanskje litt pinlig å høre folk klage over dårlig råd når de tjener 3-400.000.- i året (begge i husstanden).

Men det er det mange som gjør. Jeg liker ikke at folk klager over dårlig råd uansett jeg - det er ofte de som faktisk har endel som klager mest synes jeg.

[Sitron]

Ja, nettopp. Man klager jo over ting som er personlige. Og jeg syns det er/burde være akseptert å klage over undervekt på lik linje som overvekt.

[Sitron]

Jeg syns folk generelt klager mye over slit med unger.

[Bergensis]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Jeg syns folk generelt klager mye over slit med unger.

Huff, ja, har virkelig dårleg samvittighet for det, og forsøker å begrense meg


Eg tykte det var rimeleg far-out for min mor å ringe meg for å fortelle kor sliten ho var etter å ha vore barnevakt ei natt. På det tidspunktet var Lillebror 4 veker gamal og holdt det gåande heile natta, kvar natt. Ho forventa faktisk å sanke sympati. Dårlege sosiale antenner altså!

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Bergensis, her.

Eg tykte det var rimeleg far-out for min mor å ringe meg for å fortelle kor sliten ho var etter å ha vore barnevakt ei natt. På det tidspunktet var Lillebror 4 veker gamal og holdt det gåande heile natta, kvar natt. Ho forventa faktisk å sanke sympati. Dårlege sosiale antenner altså!

Ja, min mor har også tydeligvis glemt hvordan det var å selv ha barn for hun er helt utslitt og får ikke gjort noenting da hun er barnevakt for barnebarna sine....

[DM]

Vel, jeg blir sprø av slanke jenter som kniper seg i "flesket" på innovermagen sin og klager over hvor tykk de er. (Men det var gjerne ikke et svar på spørsmålet det heller? )

[Line*]

Vel...
Hva med hun som besøkte sin kreftsyke venninne på sykehuset som gikk bort til speilet på rommet hennes og proklamerte: " Huff, jeg får ikke til håret mitt om dagen jeg, altså!"

[Fruktflua]

Opprinnelig lagt inn av Line*, her.

Vel...
Hva med hun som besøkte sin kreftsyke venninne på sykehuset som gikk bort til speilet på rommet hennes og proklamerte: " Huff, jeg får ikke til håret mitt om dagen jeg, altså!"

Oj, for noen sosiale antenner.

[Kråka]

Folk klager for mye på dårlig råd, selv om de reiser mye og bor utrolig flott.
Mye klaging på at ungene er slitsomme og bråkete, for liten egentid.

[Maverick]

Man får ihvertfall ikke mye forståelse/medfølelse for å føle seg for tynn. *ser tilbake på tidligere år og mimrer*

Ellers rynker jeg faktisk litt på nesen hvis noen klager over hvor slitsomt det er å pusse opp. Snakk om selvvalgt problem. (Men det er hovedsakelig fordi min søster ikke gjør annet enn å klage om det for tiden.)

Generelt er det altfor mye klaging. Det var kanskje heller ikke svar på spørsmålet?

[Harriet Vane]

Det er forbudt for "feite" (i materiell forstand) femti-seksti-åringer i fete nedbetalte hus, med studielån og huslån som ble spist opp av inflasjonå klage over matpriser, stemme FrP eller gå av med førtidspesnjon når de er fullt arbeidsføre. FY!

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er forbudt for "feite" (i materiell forstand) femti-seksti-åringer i fete nedbetalte hus, med studielån og huslån som ble spist opp av inflasjonå klage over matpriser, stemme FrP eller gå av med førtidspesnjon når de er fullt arbeidsføre. FY!

Er det galt å gå av med førtidspensjon???

Nå får du forklare deg - Er det galt å gå av med førtidspensjon uansett grunn mener du? Er det ikke for eksempel en fordel at det da vil slippe til noen andre på arbeidsmarkedet dersom noen 50-60-åringer gir seg før tiden?

Jeg har selv en far som prøvde på pensjonstilværelsen ett års tid da han var 52. (Han likte det ikke etter ganske kort tid ettesom han er vant til å jobbe 12 timer eller mer i døgnet, så etter et års tid gikk han tilbake i jobb og jobber minst like mye som før igjen, men allikevel). Han har jobbet fra han var tenåring, foreldrene hadde ikke råd til å la han gå på gymnas og høyere utdanning. Han har gjort alt i fra å kjøre tømmer og selge annonser til å bli selvstendig næringsdrivende med 30 ansatte blant annet. Er det galt at han etter fylte 50 ønsket å trappe ned og evt gå av med pensjon???

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Er det galt å gå av med førtidspensjon???

Nei, den lurte jeg også på. Jeg går gjerne av med førtidspensjon så snart økonomien tillater det, jeg.