Har du blitt hersket med/trakassert på grunnlag av kjønn, i arbeidslivet?

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Den tanken har (heller) ikke slått meg. :tankeløs: Mener du den fysiske kontakten eller tillitsøvelsen i seg selv? For meg er det så åpenbart ikke en seksuell situasjon at jeg har litt vanskelig for å se det.

Jeg tror fysisk kontakt med folk man ikke kjenner/er trygg på, og særlig i en situasjon der man ikke ser hva som skjer og må gi kontrollen til noen andre, kan være ubehagelig og kanskje også skremmende for mange, både folk med overgrepserfaring, folk med angst og andre. Det trenger overhodet ikke å være en seksuelt ladet situasjon (eller å oppfattes som en seksuell situasjon av de andre tilstedeværende) for at det skal kunne oppleves ubehagelig. Tror jeg. (Jeg snakker ikke av egen erfaring, bare for å ha sagt det, men ut fra andres opplevelser som jeg har hørt om.)

[Polyanna]

Jeg synes forresten at kommunestyrekommentaren var hel på jordet. Opplagt hersketeknikk, og veldig, veldig vanlig i politikk, tror jeg. Altså, i politikk tror jeg man hersker med ALLE motstandere, ikke bare kvinner. Men akkurat denne replikken var kjønnsspesifikk. Politikk er i det hele tatt makeløst skittent!

Esme: Av de grunnen du nevner så er det jo bare den første som i det hele tatt ligner noe som kan kalles rasjonelt. Det er jo sant at et yrkes status går ned om det kommer inn mange kvinner. Og har man søkt seg til yrket pga. status så er jo det åpenbart kjipt.

De to andre grunnene er jo bare en annen måte å si "fordi kirurger gjennomgående er drittsekker" på. Stemmer det, eller?

Ellers er jeg også glad for at vi på vår jobb har rom for spøk, flørt og velment harsellering og "tyning". Jeg sa for eksempel til en ung kollega i går at "du er jo bare en liten gutt!". (I en sammenheng der vi skulle gå gjennom erfaringene vi hadde som kunne være relevante i det nye prosjektet vi starter, og mannen som gikk gjennom sin "CV" først måtte snakke veldig lenge, fordi han er en "gammel" fyr og dermed hadde masse, masse erfaring som var aktuell. Men denne unge jo er, ja, ung. Og dermed har kort CV. Og dermed var det håp om å snart komme seg til lunsj:ror: ). :

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Sånn litt i den-ene-og-den-andre-Polyanna-leien, så er jeg, tafseofferet, likevel veldig glad for at vi ikke har kommet dit i jobbsammenheng at man ikke kan tøyse, flørte, dulte, klemme, blafre, grov-vitse og kaffehente til sine kolleger uten at det nødvendigvis er trakasseringsladet. Særlig med likestilte (kjekke) kolleger, selvsagt. Det er en veldig vanskelig balansegang, men jeg ønsker ikke å komme i et (amerikansk) jobbmiljø der alt er skrekkelig vanskelig og på randen av søksmål.

Det er jeg også. Jeg vil også si at kommentaren denne mannen kom med til meg hadde vært helt OK fra andre, mer tounge-in-cheek og hvis han og jeg hadde f. eks. kjent hverandre bedre. For å illustrere så tok jeg meg ikke nær av at en fotograf fra Klassekampen ba meg med ut bare etter å ha hørt telefonstemmen min, på grunn av måten det ble gjort på, og tonen vi hadde mellom oss.
Det kan være vanskelig å forklare slike tilfeller på nett til ukjente, uten å komme med en inngående forklaring på bransjen man jobber i, foranledninger, hva som skjedde etterpå osv.

Bransjen min har for øvrig blitt ekstremt mye bedre på de åra jeg har jobbet, mange kvinner har sjefsstillinger og termen "promo-babe" er nesten borte. Jeg har så godt som alltid jobbet mannsdominerte miljøer, og det er heldigvis et mindretall som oppfører seg teit og har teite meninger.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er jeg også. Jeg vil også si at kommentaren denne mannen kom med til meg hadde vært helt OK fra andre, mer tounge-in-cheek og hvis han og jeg hadde f. eks. kjent hverandre bedre. For å illustrere så tok jeg meg ikke nær av at en fotograf fra Klassekampen ba meg med ut bare etter å ha hørt telefonstemmen min, på grunn av måten det ble gjort på, og tonen vi hadde mellom oss.
Det kan være vanskelig å forklare slike tilfeller på nett til ukjente, uten å komme med en inngående forklaring på bransjen man jobber i, foranledninger, hva som skjedde etterpå osv.

Alt som ligner flørt er det i det hele tatt vanskelig å lage fornuftige, eksplisitt formulerte grenser for, fordi det er så veldig person- og situasjonsavhengig både hvordan det man sier virker, og hvordan "mottakeren" opplever det. Det er nettopp en av grunnene til at man bør være litt ekstra forsiktig med flørt i jobbsammenhenger. (Og med "forsiktig" mener jeg ikke at det skal være forbudt, men at man i enda større grad enn ellers bør være var for om den man flørter/tøyser med faktisk er med på tonen, eller om h*n opplever det som ubehagelig.)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Sånn litt i den-ene-og-den-andre-Polyanna-leien, så er jeg, tafseofferet, likevel veldig glad for at vi ikke har kommet dit i jobbsammenheng at man ikke kan tøyse, flørte, dulte, klemme, blafre, grov-vitse og kaffehente til sine kolleger uten at det nødvendigvis er trakasseringsladet. Særlig med likestilte (kjekke) kolleger, selvsagt. Det er en veldig vanskelig balansegang, men jeg ønsker ikke å komme i et (amerikansk) jobbmiljø der alt er skrekkelig vanskelig og på randen av søksmål.

Enig. Viktig at man fortsatt kan ha et godt kollegialt forhold uten at man hele tiden må vokte seg så man ikke krysser usynlige grenser.

[Polyanna]

Det verste jeg har vært ute for angående noe som kan kalles trakassering var faktisk fra noen amerikanske kolleger. Vi var på et kurs i England, med flest europeere, og hadde snakket mye om dette at i Europa var det mye mindre fokus på, og forbud mot, seksuell trakkasering. At det var mer "lov" å flørte og sånt her, og at man var mer laid-back og satset på at normal høflighet tok en et stykke på vei. Dette tolket noen av de unge mennene fra USA som en blankofullmakt. En kveld etter middag var vi ganske mange og tok noen øl på et av hotellrommene. 5-10 stykker av hvert kjønn, tror jeg. Og en av amerikanerne begynte å zappe gjennom pornokanalene. Det er vanskelig å forklare hvor ubehagelig dette ble, og hvorfor, men det var noe med måten, blikket han sendte oss kvinnene som var der, den liksom provoserende "her vel alt så frisinnet og lov, så her er det vel håp om både det ene og det andre"-holdningen. Han hadde i hvert fall ikke fått med seg biten om at "folkeskikk" kunne være en ok guideline... Men det er noe i at når man har regler for alt mulig, så utvikles kanskje ikke antennene og dømmekraften noe særlig? Litt sånn "hvis det ikke er ulovlig så er det vel bare å kjøre på!".

[Adrienne]

Jeg har opplevd fra tid til annen å bli undervurdert og trakkasert fordi jeg er kvinne. Verst har det vært i tradisjonelt svært mannsdominerte miljø. Noen ganger har jeg blitt såret, noen ganger har jeg blitt forbannet og svart frekt tilbake, noen ganger har jeg klart å ta det opp på en real og grei måte uten at noen blir sure, og noen ganger har jeg klart å snu det hele til en spøk. Det kommer veldig an på settingen og personen. Mest sur ble jeg nok da fysikklæreren min på videregående sa at han ikke likte jenter i klassen, og ignorerte oss få jentene som var der så godt han kunne. Vi fikk aldri hjelp eller veiledning. Derfor var det så utrolig morsomt da jeg fikk toppkaraktert på munntlig eksamen, mens gullguttene hans fikk toere og treere. Det godtet jeg meg over lenge.

[Tallulah]

Jeg har jobbet sammen med folk jeg absolutt ville hatet å gjort tillitsøvelser sammen med, fordi jeg har mislikt dem så sterkt at jeg ikke ville hatt fysisk kontakt med dem. Det har ingenting med seksuell kontakt å gjøre, angst eller annet. Allikevel syns jeg den omtalte amerikaneren høres litt teit ut, det virker som han var ute etter å fremstille seg selv i et godt lys, for hvis noen virkelig hadde hatt problemer med det ville de mest sannsylig ikke svart. Så litt antenneløs var han nok.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Allikevel syns jeg den omtalte amerikaneren høres litt teit ut, det virker som han var ute etter å fremstille seg selv i et godt lys, for hvis noen virkelig hadde hatt problemer med det ville de mest sannsylig ikke svart. Så litt antenneløs var han nok.

Det var det første som slo meg også. Og det er en god illustrasjon av at det er vanskelig å formulere faste regler for "hensynsfull oppførsel". ("Hva mener du, jeg spurte jo om lov og alt mulig?!")

[Candy Darling]

Det ER veldig vanskelig, ja, og det var på ingen måte noe stikk til Glitter, hvis noen skulle tenke det. Noe er vemmelig, noe er litt morsomt, og noe er litt morsomt noen ganger og bare vemmelig andre ganger. Og alt som kommer fra personer med noen form for makt over en - om det nå er kunder eller sjefer eller bare noen som har muligheten til å ødelegge "ryktet" ditt - er ekstra vanskelig.

Jeg har forresten en synd å bekjenne. Jeg traff en venninne av en venninne, og gjennom samtalens løp, oppfattet jeg at hun jobbet i helsevesenet. - Å, er du sykepleier? spør jeg. - Nei, jeg er lege, svarte hun. Og jeg sparket meg selv mentalt hardt i skinnleggen; ikke fordi det er nedvurderende å anta at noen er sykepleiere, men fordi det er så rolletypisk. For jeg er helt sikker på at jeg hadde spurt annerledes hvis det var en mann. :idiot:

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Scarlett, her.

Det ER veldig vanskelig, ja, og det var på ingen måte noe stikk til Glitter, hvis noen skulle tenke det. Noe er vemmelig, noe er litt morsomt, og noe er litt morsomt noen ganger og bare vemmelig andre ganger. Og alt som kommer fra personer med noen form for makt over en - om det nå er kunder eller sjefer eller bare noen som har muligheten til å ødelegge "ryktet" ditt - er ekstra vanskelig.

Jeg har forresten en synd å bekjenne. Jeg traff en venninne av en venninne, og gjennom samtalens løp, oppfattet jeg at hun jobbet i helsevesenet. - Å, er du sykepleier? spør jeg. - Nei, jeg er lege, svarte hun. Og jeg sparket meg selv mentalt hardt i skinnleggen; ikke fordi det er nedvurderende å anta at noen er sykepleiere, men fordi det er så rolletypisk. For jeg er helt sikker på at jeg hadde spurt annerledes hvis det var en mann. :idiot:

Jaja, men du har vel aldri møtt en kvinnelig montør med kommentaren "jeg hadde ventet en mann", har du vel? (Litt paranoid over at ingen har kommentert på den historien, og veldig redd for at den var fullstendig over kanten!)

[Candy Darling]

Nei, jeg har ikke det, Poly, men så har jeg jammen ikke opplevd det heller. All erfaring tilsier at jeg hadde blitt temmelig paff med én gang.

[Tallulah]

Jeg har hatt en kvinnelig vaskemaskinreparatør! Jeg innrømmer at jeg ble litt overrasket et nanosekund, men jeg sa heldigvis ikke at jeg ventet en mann.

[Maverick]

:bare barnet:

Denne tråden gjør at jeg i fremtiden kommer til å håpe på kvinnelige kirurger ved ev. operasjoner, og så er jeg litt stolt over at jeg ikke ble overrasket da alarmmontøren var en ung, vakker blondine. Heller litt fnisende over at mannen, som hadde småledd av at husmoren hans endelig skulle få litt håndtverkere i huset, ble noe paff.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av scilla, her.

Er det krangling, da?
bina stiller jo bare spørsmål ved det at Madam Min skriver at hun ikke tar seg nær av en dritt, men hun gir i hvertfall meg også inntrykk av å være ganske opprørt over det hun har opplevd.(uten at det er nope galt i det - sånn bare for å presisere det)

Jeg er ikke personlig opprørt. Jeg er ikke lei meg og sår og trist på egne vegne. Det eneste jeg har opplevd som personlig ekkelt var å bli fulgt etter av en professor. Jeg er strukturelt forbanna. Og oppgitt.

Opprinnelig lagt inn av Anda, her.

Det er relativt stor forskjell på å være opprørt generelt og på egne vegne ta seg nær av den type holdninger og kommentarer som Madam Mim beskriver.

Anda skjønte det.

[Magica]

Jeg var hos en overlege som var 72 (!) år på mandag, og han spurte meg hva jeg underviste i, antok det var språkfag, så når jeg sa realfag ble han veldig fornøyd og måtte understreke hvor flott han syns det var at jenter valgte den retningen.

Tror og håper mange av holdningene på kvinne/mannshode forsvinner med tiden.

[Magica]

Den nevnte overlege snakket forresten om at han hadde en "junior" i Oslo og jeg måtte i mitt stille sinn tenke at denne junioren muligens er 50 år.
Tror mange eldre har en litt unyansert uttrykksmåte.

[Magica]

Det må vel være litt rom for å spille litt på kjønn så lenge det ikke er sjikane, men jeg ser helt klart at grensene er uklare.

Jeg har elever som "glemmer" å sette opp stolene hver dag, og det skjer rett som det er at jeg kan si "du som er så stor og sterk kan vel være så snill å sette opp en stol ekstra" til enkelte av guttene.

En mannlig kollega satt sammen med bare kvinnlige ansatte her på jobb i går, og sa "nå som det er så mange damer her vet dere vel hvor mye frukt vi må kjøpe inn" (til et møte). Alle tenkte på pluggene selvsagt, og han lo - og sa at reaksjonen vår var det morsomste med å si slike ting... Tror de fleste menn vet dette.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Det var i grunnen det jeg også mente. Det er da ikke nødvendigvis "krangling" om man stiller spørsmål. (Men jeg skjønner jo etter hvert hvorfor enkelte oppfatter nesten alt som trakassering - hvis bare enkle spørsmål blir tatt så negativt!)

Det er så utrolig nedlatende å si noe sånt! Det er jo det jeg gjentar og gjentar; jeg er ikke spesielt sårbar og sart, jeg er bare i stand til å SE dette, fordi jeg er feministisk skolert! Jeg er ikke kranglete, sosialt uintelligent eller vanskelig å ha med å gjøre, men jeg klarer å skille flørt fra trakassering.

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg har også vært en av få kvinner i "karrierejagjobber" med høy sigarføring, 70-timers uke og mye testosteron. Men ingen av de hardbarka oljearbeiderne eller malingsoperatørene eller finansgutta har vært i nærheten av det dere beskriver av historieprofessorer og kirurger. Påfallende.

jeg tror feks at i finansgutte-bransjen så er man så selvopptatt og konkurranseorientert at man ikke har tid til å trakassere. Men jeg tror ikke heeeelt på at det aldri skjer, det er vel ikke bare tilfeldig at disse bransjene er mannsdominert? Også tror jeg at du ikke får med deg alt. Jeg fikk forresten bare skryt og positive tilbakemeldinger på å være 12-13 år og ha hovedansvar for fjøs og alt som hadde med hygiene, økonomi og kontakt med meieriet. Sev om jeg var en liten jente. Det har aldri vært noe stress i fht gårds/skogsting. De gutta som er i veldig typiske maskuline yrker, som bønder og sånn, virker mer positive til jenter.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Det er så utrolig nedlatende å si noe sånt! Det er jo det jeg gjentar og gjentar; jeg er ikke spesielt sårbar og sart, jeg er bare i stand til å SE dette, fordi jeg er feministisk skolert! Jeg er ikke kranglete, sosialt uintelligent eller vanskelig å ha med å gjøre, men jeg klarer å skille flørt fra trakassering.

Det er så utrolig selvsentrert å tro at alt handler om akkurat deg.

Kommentaren var til den som kalte det "krangling". Hvis man oppfatter kritiske spørsmål som "krangling" er det fort gjort også å oppfatte en vennskapelig kommentar som flørt eller en spøk som trakassering.