Har du byttet etternavn i voksen alder?

[Polyanna]

Jeg har tatt min manns etternavn, men beholdt pikenavnet som mellomnavn. Bruker det i sammenhenger der jeg vet det kan være nyttig for folk å kjenne meg igjen på det gamle navnet.

Men fornavnet mitt er såpass sjelden at det stort sett holder med det. Dessuten har jeg slettesen ikke forandret meg på 20 år, så bilder vil selvsagt bli gjenkjent.

[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Dessuten har jeg slettesen ikke forandret meg på 20 år, så bilder vil selvsagt bli gjenkjent.

:har lyst til å se bilder av 20 år yngre Poly:

[Divine]

Jeg har et urkjedelig navn. Litt sånn Kari Hansen. Men jeg ønsket ikke å skifte navn da jeg giftet meg. Dette litt anonyme navnet er liksom meg, det kan være greit å gjemme seg bak. Men jeg har et mellomnavn, og bruker jeg det, så blir jeg den eneste i landet med navnekombinasjonen. Så jeg kan velge om jeg vil være anonym eller litt unik.

Mannen min ønsket for øvrig ikke at jeg tok hans navn. Han synes det er noe tull. Sønnen vår har hans etternavn, rett og slett fordi det navnet er finere. Eldstesønnen min har sin fars etternavn, fordi det er finere. Så vi velger navn etter smak mer enn tradisjon og tilhørighet.

[Anne C]

Jeg har aldri likt etternavnet jeg er født med, det passer ikke sammen med fornavnet mitt. Så jeg byttet med glede navn når jeg giftet meg når jeg var 29 år. Jeg har aldri angret på det og kommer aldri til å ta tilbake "pikenavnet" mitt. Tok et familienavn som mellomnavn når jeg giftet meg, det vill i så fall vært aktuelt hvis jeg skal bytte igjen.

[Tjorven]

Vi hadde et ønske om å hete det samme til etternavn nå som vi har gjort oss til en familie. Jeg hadde et etternavn som det bare var ca 50 igjen som het, mens hans var et ganske vanlig -sen-navn.

For ham var ikke dette med etternavn så viktig, og siden det var viktig for meg så bruker vi mitt som etternavn. Alle har i tillegg hans gamle etternavn som mellomnavn. Så det finnes faktisk menn som er villige til å ta konas etternavn. Men han har fått overraskende mye tyn for det; blant annet fra fotballaget sitt.

I det siste har jeg faktisk hørt han presentere seg et par ganger med bare for- og etternavnet. Det er litt rart å høre på, men nå har han jo hatt det navnet i over 2 år, så han begynner vel å vende seg til det.

[Skremmern]

Jeg tok mannens etternavn da vi giftet oss. Jeg er virkelig glad for at det som gjør meg til meg ikke har noe med etternavn å gjøre. Jeg er fremdeles Skremmern, og imotsetning til Mim, er jeg ikke redd for å si at jeg er en del av min mann og at han er en del av meg. Men det har som sagt ikke noe med bokstavene som utgjør etternavnet å gjøre.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg tok mannens etternavn da vi giftet oss. Jeg er virkelig glad for at det som gjør meg til meg ikke har noe med etternavn å gjøre.

Da kan jeg snu det på hodet og si at jeg er virkelig glad for at det som får meg til å føle tilhørighet med noen ikke har noe med navn å gjøre.

[Skremmern]

Eh...?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Eh...?

Mange sier at de vil at hele familien skal ha det samme etternavnet, at de skal være ett, de føler at de da hører mer sammen, at det er mer romantisk slik osv. Jeg forbinder ingen av de tingene der med navn, vi er like mye "ett" selv om vi har ulike etternavn.

[Polyanna]

Jeg syns det er mest PRAKTISK enn romantisk at hele familien har samme etternavn. Ikke voldsomt, kolossalt, helt avgjørende, praktisk. Men lettvint og greit.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg syns det er mest PRAKTISK enn romantisk at hele familien har samme etternavn. Ikke voldsomt, kolossalt, helt avgjørende, praktisk. Men lettvint og greit.

På hvilken måte da? I all ærlighet kan jeg bare se for meg at dørskiltet blir billigere.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

På hvilken måte da? I all ærlighet kan jeg bare se for meg at dørskiltet blir billigere.

Eller som i mitt tilfelle, dyrere.

(Mannen har for øvrig innsett at det egentlig var jeg som vant. Ettersom vi har mitt etternavn - hans etternavn, sorterer vi under mitt navn, og mange steder forkortes det til *trommevirvel* mitt navn. )

Jeg presenterer meg dog fortsatt med kun mitt gamle etternavn.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Mange sier at de vil at hele familien skal ha det samme etternavnet, at de skal være ett, de føler at de da hører mer sammen, at det er mer romantisk slik osv. Jeg forbinder ingen av de tingene der med navn, vi er like mye "ett" selv om vi har ulike etternavn.

Ja, men da blir det "feil" å signere meg. Jeg kan utifra det jeg skriver ikke se at jeg deler den oppfatningen. Min kommentar var til de som ikke vil miste identiteten sin ved å bytte etternavn, de som sier at etternavnet er det som utgjør dem, osv.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Ja, men da blir det "feil" å signere meg. Jeg kan utifra det jeg skriver ikke se at jeg deler den oppfatningen. Min kommentar var til de som ikke vil miste identiteten sin ved å bytte etternavn, de som sier at etternavnet er det som uygjør dem, osv.

Nå har du lagt til endel etter at jeg siterte deg.

[Skremmern]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Nå har du lagt til endel etter at jeg siterte deg.

Jeg la det til før jeg så innlegget fra deg, så det kom mens du skrev, antageligvis.

[Tallulah]

Kan hende siden jeg er et barn med to etternavn selv at jeg ikke helt ser hvordan det skulle være mer praktisk at vi het det samme.

[Divine]

Vi er en familie med flere navn, men hadde ikke eldstemann hatt farens navn, så er det mulig at jeg faktisk hadde ønsket at vi alle hadde hett det samme. Jeg har min mors pikenavn, for hun og pappa var ikke gift da jeg ble født, så i følge loven MÅTTE jeg ha mammas navn. Mamma giftet seg med stefaren min da jeg var seks, og hun tok hans navn. Så mamma, stefaren min, stesøstera mi og lillesøstera mi hadde ett navn, pappa et andre og jeg et tredje. Jeg måtte forklare og forklare overfor lærere og naboer, og da vi flyttet til bygda, brukte jeg alltid å slenge på et "ja, jeg er dattera til T...." bare for at jeg ikke skulle føle meg helt utafor.

Så litt av grunnen til at jeg IKKE ønsket å ta mannens navn, er at eldstemann har mitt etternavn som mellomnavn og farens navn som etternavn. For det første ville mellomnavnet hans da bli "meningsløst" pluss at jeg ikke ville sette han i den situasjonen at han var den eneste i familien med et annet etternavn.

[Maverick]

Mitt etternavn er en stor del av min identitet, det har med å gjøre at vi var den eneste familien som het noe så "sært" på bøgda hvor annenhver postkasse bar navnet "Haugen".

[Guttemammis]

Kommer til å ta mitt som mellomnavn og mannen sitt etternavn,
ungene har kun mannens og litt derfor jeg også vil ha det...

[Lizzie]

Av en eller annen grunn var det viktig for mannen at jeg tok navnet hans - som er et vanlig -sen navn. For meg var det minst like viktig å beholde navnet mitt, så kompromisset ble å sette dem sammen med bindestrek: Mitt navn - hans navn. Denne kombinasjonen er det nå bare jeg og våre to barn som har, mens det er 4 personer igjen som har mitt navn alene. Mannen har mange mellomnavn så han har valgt bare å ha -sen-navnet sitt. Akkurat det syns jeg er litt teit.

Hva andre syns om mine navnebytter bryr jeg meg i grunnen ikke om.