"Dele" opp familien når man flyr

[allium]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Nå har jeg nettopp snakket med en bekjent (tidligere kollega) som jeg vet praktiserer dette med å dele seg opp når de er ute å reiser. Vi har hatt en lang samtale om dette men jeg føler enda ikke at jeg har fått noen "bedre" grunner. Vedkommende har 3 gutter, de har bodd rundt om i hele verden og reist mesteparten av livet, de bor nå i Nairobi. De deler seg alltid når de flyr og for han er det en selvfølge og "de fleste" han kjenner gjør også som regel dette hvis det ikke skaper "problemer" (han er dansk men jobber for norsk selskap). Hovedårsaken var rett og slett at om noe skulle skje så ville ikke hele familien bli utslettet. Min argumentasjon hadde ingen effekt ... jo, han var helt enig i at det er ingenting som er mer sikkert en å fly men "det er en slik enkel liten ting å gjøre" var bare kommentaren.
Dette er akkurat det samme jeg hører fra andre jeg kjenner også.

Hva sier de om risikoøkningen ved å bruke to fly?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av allium, her.

Hva sier de om risikoøkningen ved å bruke to fly?

Jeg kan bare gjenta, de ser på det som stikk motsatt. Hvis hovedårsaken ligger i det faktum at man til enhver pris vil unngå at hele familien blir utslettet så kan det umulig skje hvis man tar to fly. At to fly faller ned er så godt som helt 100% usannsynlig.

[Claire]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Det å sende barn alene på fly ... huff, DET sitter langt inne og da skjønner jeg godt at man kan snakke om at det må være totalt umulig å tilgi seg selv om noe skulle skje ....

Dette er jo irrasjonelt. Alt man foretar seg vil jo innebære større eller mindre grad av risiko. Og det å fly er vel noe av det som statistisk sett innebærer minst risiko, i forhold til bilkjøring og annen ferdsel i trafikken. Som andre har nevnt tidligere. For ikke å snakke om all forurensning de utsettes for hver eneste dag (i større byer, spesielt). selv om det er en mindre drastisk/dramatisk form for risiko.

Selv om ulykker skjer, så bør man ikke miste gangsynet fullstendig. Det finnes jo ingen logikk i det heller, for selv om man reiser sammen med barnet, så vil begge (alle) bli revet bort, dersom noe mot alle odds skulle skje, så det man søker å unngå er å selv sitte igjen med vonde følelser, ikke det at man ønsker å unngå selve dødsrisikoen.

[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Dette er jo irrasjonelt.
(...)
Selv om ulykker skjer, så bør man ikke miste gangsynet fullstendig. Det finnes jo ingen logikk i det heller, for selv om man reiser sammen med barnet, så vil begge (alle) bli revet bort, dersom noe mot alle odds skulle skje, så det man søker å unngå er å selv sitte igjen med vonde følelser, ikke det at man ønsker å unngå selve dødsrisikoen.

Men flyskrekk er irrasjonelt, og det varierer veldig om det hjelper litt på angsten med rasjonelle motargumenter eller ikke. (Vi snakket ellers om dette flyet under middagen i går, og Poden plukket opp hva vi snakket om og ville ha forklaringer. Han har heldigvis ikke noe særlig mer anlegg for irrasjonell redsel enn det vi har, ser det ut til, og synes bare det er stas å reise alene med fly.)

Det begynner å komme så langt i diskusjonen at jeg tar sjansen på å slå fast at det å dele familien på flere fly for å øke sjansen for at noen skal overleve har en konsekvens. Nemlig at risikoen for at noe skal skje familien i det hele tatt økes proporsjonalt med antall fly man sprer seg på.

Da vil jeg stille et spørsmål til de som velger å gjøre det på denne måten likevel: Hvordan velger man hvilket barn som skal være med hvilken forelder? Og hvordan kan man noengang leve med seg selv etter å ha sett halve familien dø - vitende om at den halvdelen som døde kunne vært med på det trygge flyet de også, hvis det ikke var for meg og min fobi for dette?

For det er jo ikke rasjonelt å dele seg på flere fly dersom man kjører samme bil, bor i samme hus osv. Slik jeg ser det så er det å føye seg etter en fobi man har.

Selv har jeg egne fobier som jeg ikke klarer å engang vurdere å utfordre, med krypdyr og høyder som de verste.

Men jeg anser da at i min jobb som mor inngår det å ikke la barna arve de fobiene som setter grenser for min utfoldelse. Jeg må anerkjenne at de er fobier og ikke relle og forsøke å finne veier som ikke smitter dem over på barna. For eksempel tar drømmeprinsen dem med i reptilparken. Og de klatrer og holder på. (Dog reiser vi ikke til Prekestolen, men det får de ta når de blir voksne). Jeg skriker ikke opp om de er for høyt oppe for min egen komfortgrense heller.

Hva sier man til barna når man deler familien på flere fly? Er det et poeng å ikke la barna leve med flyskrekk?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Da vil jeg stille et spørsmål til de som velger å gjøre det på denne måten likevel: Hvordan velger man hvilket barn som skal være med hvilken forelder? Og hvordan kan man noengang leve med seg selv etter å ha sett halve familien dø - vitende om at den halvdelen som døde kunne vært med på det trygge flyet de også, hvis det ikke var for meg og min fobi for dette?

Spør du retorisk, eller for å få svar? Det er jo ingen her som deler opp familien sin.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Spør du retorisk, eller for å få svar? Det er jo ingen her som deler opp familien sin.

Lisa med omgangskrets gjør det. Var dem jeg tenkte på.

[Harriet Vane]

Vi deler ikke opp. Det er mye mer sannsynlig at det skjer en ulykke når vi kjører bil enn når vi flyr, og det ville ikke falle så mange inn å kjøre to biler på Rimi, IKEA eller til mormor på landet?

Og om man så delte opp, så er det ingen garanti likevel, noen kan dø, andre overleve, i samme fly, samme bil, samme trikk osv. Det er liksom det med ulykker, at man ikke kan vite. Også er det så greit å være to voksne sammen når man reiser langt, vi kan avlaste hverandre og ha voksenselskap.

[Filifjonka]

Jeg har ikke flyskrekk, egentlig mer bilskrekk. Men for meg hadde det vært veldig vanskelig å sende et lite barn alene med fly. Hvis det skulle skje noe så syns jeg det hadde vært forferdelig å tenke på at han var alene når det skjedde. Selv om det selvfølgelig hadde vært fint lite jeg kunne gjort om jeg hadde vært med. Bare en irrasjonell følelse, men siden vi ikke har besteforeldre i flyavstand så har det heller aldri vært en aktuell problemstilling.

[Carrera]

Det er i grunn merkelig å se hvor stor frykten er for flyulykker, og hvordan mange tenker etter en slik katastrofe som den som nå skjedde. Det er jo langt flere som omkommer i trafikken i løpet av et år.

En flyulykke rammer jo mange på en gang, og blir slått stort opp i media, mens i bilulykker så rammer det ofte bare en om gangen, og media nøyer seg med en liten notis om saken, men uansett hvor mange det rammer om gangen, så er det neppe noen forskjell for de som rammes. Når en som står en nær brått blir revet vekk, så spiller det ingen rolle hvordan. Sjokket og tapet er slike enormt uansett. Og derfor forstår jeg ikke denne enorme redselen for at et fly skal ramle ned, når man ikke er redd for å bevege seg ute i trafikken...

Jeg har mine katastrofetanker innimellom jeg også, men jeg har valgt å ikke la dem styre livet mitt.
Jeg har mine tanker ved å sende begge ungene med svigers på hytta, men jeg lar dem dra fordet. Jeg hadde mine tanker forrige helg da mannen tok med jenta vår og dro nordover på biltreff og banekjøring, men jeg lot dem dra. Jeg har også mine tanker om mannen som flyr ofte, både med fly og helikopter, samt det at han jobber på et sted med høyere risiko enn mange andre steder, men han må jo få jobbe...

Alt i alt så velger jeg å la livet gå sin gang, uten å tenke på de verst tenkelige tingene som kan skje. Svigers kan kræsje med ungene i bilen, flyet til mannen kan styrte, helikopteret kan ramle ned og synke til bunns, båten han er på kan gå i lufta med et smell, etc. Skulle noe av dette skje, så får jeg heller håndtere det når det skjer. Jeg tror jeg kunne blitt gal om jeg skulle tatt slike sorger på forskudd.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Lisa med omgangskrets gjør det. Var dem jeg tenkte på.

Så vidt jeg skjønte så delte Lisa og mannen seg når de reiste alene?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Så vidt jeg skjønte så delte Lisa og mannen seg når de reiste alene?

Yes vi gjør dette ... og jeg synes det er helt idiotisk men vi gjør det ... og som sagt, jeg klarer heller ikke tanken på at vi, 4 generasjoner (meg, datter, mamma og bestemor) skal ta samme fly til Stockholm ... så jeg må vel ha en slags sympati for denne tanken innerst inne selv om jeg vet det er totalt irrasjonelt

Det hele bunner nok i min blanding av fasinasjon og skrekk for å fly som jeg på langt nær er så "kvitt" som det jeg liker å tro.

Og til de som nevnte at dette er vanlig i min "omgangskrets" ... vel, det har seg slik at jeg har jobbet i mange år i stort sett expat miljøer og gjør det til dels fortsatt og det er her det ser ut til å være mest vanlig.
Men det må være flere her som kjenner diplomater i norske UD f.eks? Hvis så er jeg veldig nyskjerrig på hvor vanlig praksis det er der ... jeg kjenner to familier som gjør det og en som ikke gjør det så jeg vet ikke hvor "utbredt" det er.

[Claire]

Mange barn er jo nødt til å ta fly alene for å besøke far/mor som bor på ulike steder i landet (ev. også utlandet). Da vil man jo være nødt til å sende barna med fly alene. Hvis man da ikke velger å fly sammen med dem til de er voksne.

[astrid_d]

Jeg tenker faktisk på at vi hele famileien blir "utslettet" om det skjer en ulykke, men vi velger uansett å kjøre sammen. Det er jo sjelden det faktisk skjer slike ulykker med tanke på hvor mange avganger det er i løpet av et døgn i hele verden.

[iana]

Vi deler oss ikke når vi flyr. Bilturen til flyplassen anser jeg som langt mer risikoutsatt.

[saxpia]

Vi deler oss heller ikke, og jeg har også tenkt den grusomme tanken at om skulle det først skje noe, ja, så får det skje oss alle.

Helt forferdelig å tenke på. Kjenner jeg blir kvalm

[Joika]

Jeg ville heller at alle skulle dø, enn at halvparten skal sitte igjen med sorgen, for å være ærlig. Om dette skulle vært en problemstilling jeg måtte ha standpunkt til da.... Hva er verst da, egentlig. Å dø, eller å sitte igjen etter en tragisk ulykke?

Det er verken ønskelig at noen dør, eller at noen må sitte igjen, og jeg tror man kan ha et ok liv fordi om noen dør, men det tror jeg er en kjempepåkjenning som jeg ikke ønsker oppleve. Jeg gidder ikke krisemaksimere en flytur mot det mål at "noen" skal overleve, mens andre kanskje ikke.

[Tjorven]

Dette har jeg aldri tenkt på før. Vi har alltid flydd samlet og kommer til å fortsette med det. Vi gjør langt farligere ting sammen enn å fly; kjøre bil blant annet.

Jeg syntes det nesten høres verre ut å miste halve familien enn å dø sammen.

[Lisa]

Jeg ønsker overhode ikke å ta opp igjen denne debatten men jeg tok opp dette med en britisk familie sist jeg var i London og med en norsk/dansk familie nå i ettermiddag, begge familiene deler seg når de flyr. Grunnene de oppgir er ganske like og igjen går det på at de må til enhver pris forhindre at hele familie enheten blir utslettet. Jeg tror særlig i UK, i en britisk øvre middelklasse kontekst så går dette mye på arvelinjen osv. (som noen her spekulerte i??) og noe av forklaringen ligger sikkert der. Jeg sa ikke dette direkte til dem men de er begge fra upper middle class og det er litt av et spekter av hensyn og ting og tang disse folkene forholder seg til i livet. Men, når vi diskuterte frem og tilbake om hvor irrasjonelt det er å ta denne forhåndsregelen kun på fly så var det også en total erkjellelse på at yes indeed, det var til og med ridiculous men det var en vane og gikk en automatikk i det.... Det norsk / danske paret har gjort dette i snart 14 år, de har bodd veldig mange steder rundt om i verden. De begynte å gjøre det da de merket hvor mange andre rundt seg som gjorde det, dette var da innenfor bistands samfunnet de levde i Afrika. Så har de bare gjort det siden den gang og de ser også genuint ut til å være veldig opptatt av å forhindre at noe skal skje de alle på engang som i en katastrofal flystyrt. De gjentok at hvis noe skjer på fly så dør vi antakeligvis alle, med andre transportmidler er det en større sjangs for at noen kan overleve. Så her kommer fly og katastrofetenkingen inn i bildet igjen ..... og de ble faktisk litt snurt når jeg sa jeg var overassket over at de ikke tok forhåndsregler og kjørte to bilder når de kjører rundt i Johannesburg hvis de gjorde det på fly ...

Som sagt, dette er ikke for å ta opp debatten igjen men jeg har tenkt mye på dette siden debatten og fikk nå altså anledning til å spørre to familier i mer detalj, men ble altså ikke så mye klokere av det ....

[nam]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Grunnene de oppgir er ganske like og igjen går det på at de må til enhver pris forhindre at hele familie enheten blir utslettet. Jeg tror særlig i UK, i en britisk øvre middelklasse kontekst så går dette mye på arvelinjen osv. (som noen her spekulerte i??) og noe av forklaringen ligger sikkert der. Jeg sa ikke dette direkte til dem men de er begge fra upper middle class og det er litt av et spekter av hensyn og ting og tang disse folkene forholder seg til i livet.

Det var dette jeg regnet med og. For oss "vanlige" så er tanken på å miste halve familien, mye verre enn tanken på at vår arvelinje er stoppet.

Om halve familien dør så vil vi utsettes for en sorg som fremstår som det -verst tenkelige- som noen gang kunne skjedd.