Likte du å gå gravid?

[Agurke]

Jeg trives stort sett å gå gravid. Dersom man ser bort i fra kvalmen i første trimester, samt litt pust og pes i tredje.
Jeg merker forskjell på svangerskapene da, og følte meg mer fin og var mer stolt de to første gangene. Nå blir jeg bare sur og grinete av alle tafserne.

[isola]

Njaei. Jeg syntes igrunn' det var litt kjedelig.. Det tok jo en evighet, ingen ville snakke om NOE annet, og så fikk jeg ikke til noen ting. Jeg hadde ikke mange plager, men de jeg hadde (ble sliten av ingenting + hormonell hodepine) var hemmende nok. Ikke fikk jeg føde heller, så jeg er litt snurt.. Og jordmora jeg gikk til var en kronidiot. NÅ, derimot, tenker jeg tilbake og får helt stjerner i øynene.

[Noba]

Både og. Jeg var UFBer og det satte veldig preg på psyken. Det og mye annet styr fra leger og jordmødre fordi jeg ble satt i risikopasientbåsen. Men det var samtidig helt fantastisk å få oppleve det. Fortsatt savner jeg følelsen av å kjenne ungen bevege seg inne i magen, og jeg savner også det at det endelig var greit å ha en stor mage. Med minsten hadde jeg en veldig fødselsangt og truende prematur fødsel, så de siste ukene med han var vonde.

[IOA]

Tja. Den første graviditeten var helt fantastisk, har aldri følt meg bedre. Andre gangen var slitsom, og helt annerledes enn første gang.

[Appelsin]

Med Maja var det NEI NEI NEI fram til uke 34. Etter det var det mer type: Likte og likte...

Med Leonard var det NEI NEI NEI fra uke 5 - uke 42.

(og jeg befinner meg i prøver-gjengen ja )

[Appelsin]

Men jeg likte å kjenne livet inni der. Og å glede meg til det var over.

[tink]

Jeg har noen forferdelige rååsa briller på når det gjelder graviditet. Jeg er ikke særlig romantisk anlagt, men er nok svært gravidromantisk. Samtidig så har jeg mine normale svangerskapsplager.

Første trimester med kvalme med førstemann og et 3-trimester som aldri ble fullført på grunn av preeklampsi og hastesnitt. Andre svangerskap var jeg ikke kvalm, men mye trøtt og sliten. Fra uke 26-33 brukte jeg mye energi på å frykte en gjentakelse av sist svangerskap med prematur barseltid. Litt ekstra styr på slutten med snuing av tverrleiebaby som likevel snudde seg tilbake til setestilling.

Tror egentlig ikke jeg er av de strålende sommerfugl-gravide som polyanna beskriver, men i ettertid så synes jeg det var ei fin tid. Og kan godt tenke meg å bli gravid en gang igjen om ikke så alt for lenge.

[Tuppen]

Jeg likte veldig godt å være gravid, og kunne gjerne vært gravid flere ganger om vi skulle hatt flere barn. Nå skal det sies at minstemann blitt over 4 år, så jeg tror nok jeg har fortrengt både bekkenløsning, leggkramper og halsbrann.

[Røverdatter]

Jeg likte det da jeg gikk med Vesla for syv år siden, men nå hater jeg det.

Dette svangerskapet begynte med fæl kvalme, utmattende trøtthet og en forkjølelse som aldri gikk over, eskalerte videre til hodepine, tildels smertefulle kynnere, økende blodtrykk, helt og delvis sykmelding siden uke 22, videre kom halsbrann, forstoppelse, bekkensmerter og nå de siste ukene stadig hovnere ankler og en vekt som fyker i været for hver dag. Nei, fy f*** så godt det skal bli å bli ferdig. Jeg aner ikke hvordan jeg skal holde ut syv uker til, men tenker at nå kan det da umulig finnes noen flere svangerskapsplager jeg kan få?

Unnskyld sytingen, men dette var godt å få ut altså.

[Mams]

Nei. Det å være gravid er oppskrytt synes jeg.
Man får en fin premie og det oppveier alt.

[Éowyn]

Ja. Jeg likte det aller best første gangen. Den to andre gangene og, men jeg var mer utålmodig fordi jeg visste hva som ventet meg. (Jeg liker å føde og.) En stor grunn til at jeg liker å gå gravid er at det er de eneste gangene jeg er fornøyd med hvordan jeg ser ut. Og så har jeg vært i god form alle tre svangerskapene. Jeg kunne fortsatt løpe til bussen, om enn saktere etter hvert som jeg fikk større mage.

[Alfa]

Nei, eg likte det ikkje.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Første: Ja! Jippi! Livet er deilig, jeg er VAKKER og GRAVID og BÆRER FREM ET BARN og SE de vakre sommerfuglene!

Opprinnelig lagt inn av Teofelia, her.

Jo takk, jeg husker deg på Snartmamma i 2002.

Jeg er veldig glad jeg ikke husker deg fra SM.

Jeg liker ikke å gå gravid. Det eneste positive jeg kan huske fra den tiden er at det var fint å kjenne liv og at sexlysten var på topp. Og at jeg ventet på noe fint.

[Toffskij]

Jeg likte det godt, i grunnen. Jeg hadde ikke de helt store plagene, syntes jeg kledde det og var litt forbløffet over hvor magisk og rørende jeg syntes det var. Uten at jeg ble helt Polyanna-i-første-graviditet (som jeg også husker godt).

[Fadese]

Første gang, ja. Selv om det var slitsomt og jeg var lei, så nøt jeg det samtidig. Andre gang var det bare pes.

[Koma]

Nei.

Jeg blir litt småloco som gravid, og synes det er ett forferdelig stort ansvar.
Jeg har også hatt litt komplikasjoner i begge svangerskap som ikke har gjort det noe bedre.

[Snippa]

Jeg har likt godt å være gravid, selv med alle små eller store plager. Eneste var de siste 2 månedene av tvillingsvangerskapet. Det var TUNGT. Siste 3 uker var helt pyton. Mageskinnet verka, og jeg måtte sove sittende for å få puste.

[Carrera]

Jeg har to fullgåtte svangerskap bak meg, og for å si det enkelt, men alikevel veldig beskrivende, så er vel det de 18 beste månedene av mitt liv.

[Verdande]

Ja! Jeg elsket å være gravid, og gleder meg veldig til å (forhåpentlig) få oppleve å være gravid flere ganger. Jeg var stort sett i god form selv om jeg etterhvert lignet Flodes tvillingsøster, og hadde ingen store plager eller komplikasjoner før de siste ukene av svangerskapet.

[Retz]

Nei. 7-8 kilo ekstra på magen var ikke behagelig.