Are you beautiful and just don't know it?

Divine påpeker noe veldig viktig, for det må være lov å si at man har en sunn livsstil og at man faktisk ønsker en vektreduksjon. Selv vet jeg jo at jeg ikke bør ned i vekt men få en sunnere livsstil i form av å trene mindre og spise mer. Så det er utopisk å si at det å være slank alltid er å være sunn.

[mocci]

Opprinnelig lagt inn av Skvetten, her.

Så det er utopisk å si at det å være slank alltid er å være sunn.

Det kan jeg skrive under på. Jeg er tynn men det skyldes ihvertfall ikke mitt "sunne" kosthold, hvor jeg hiver innpå sjokkis, chips, godteri og fet mat.
Jeg er vel i gruppen som burde være fornøyd med egen kropp siden jeg er tynn. Men i mine øyne er jeg for tynn og mitt høyeste ønske er å legge på meg, derav feite kosten min. I tillegg har jeg eksem i ansiktet som gjør at jeg ofte føler meg miserabel, man føler seg ikke spesielt lekker med et rødflekket/flambert ansikt. Pupper er også mangelvare, kaller meg selv for miss boobless. :galgenhumor:

[Sundae]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Haha. Det er iallfall tull. Du har muligens sett et bilde av tatoveringen på leggen? Iallfall ble det bildet skannet, for jeg hadde ikke kamera der og da. Dvs jeg skannet leggen. Så den ser skikkelig smekker ut.

Alltså ikke bare lekre legger men flink til å scanne også! :fortsettermedlappeteppekomplimentene:

(Det var nok tatoveringsbilde jeg tenkte på, ja, og så noen andre "actionbilder" eller hva man nå skal kalle det...)

Det fasinerende med denne problematikken er jo at hodet, intellektet, vet at det ikke er noe feil med hvordan man ser ut men (selv-)følelsen henger ikke med. Jeg blir alltid imponert over frodige damer som har på seg avslørende klær, bikini eller som åpenbart ikke bryr seg. Jeg har ikke hatt bikini siden lillemor ble født og velger gjerne litt store, uformlige klær hvis jeg skal pynte meg....og jeg blir jo ikke akkurat finere av det!

Men; den eneste som kan gjøre noe med det er jo en selv; enten slanke seg eller akseptere tingenes tilstand.

[Pepper Lemon]

Jeg er ganske så selvkritisk, men jeg holder klokelig kjeft om det, i håp om at andre ikke skal se feilene mine. Jaja, jeg har noen venninner som får høre om det da. Men hjemme holder jeg det hemmelig. Jeg synes temaet er viktig og interessant, og ser selv at jeg er preget av en familie hvor det å være overvektig var ekstremt lavstatus, slik at jeg får en enorm nederlagsfølelse om jeg legger på meg.

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg har ganske god selvtillit og liker meg selv og utseendet mitt. Jeg overvant mange demoner gjennom andre svangerskap og trives med min voksne kropp. Jeg pynter meg nesten alltid, og driter i om jeg sikkert burde veid ti eller femten kilo mindre for å bruke den kjolen, de buksene eller den toppen. Men jeg gidder ikke å være så streng mot meg selv og alltid bare være fornøyd i retrospekt, aldri her og nå. Jeg fikk en aha-opplevelse der jeg så på et gammelt bilde av meg selv og tenkte at jeg var så fin! Og da bildet ble tatt hadde jeg vært misfornøyd.

Som om jeg skulle skrevet det selv! Jeg har, for flere år siden, tatt en sjefsbeslutning på at det skal være slutt på å føle seg tjukk&stygg, for så å først 5-10 år senere se at man var mer en fin nok.

Det går på vilje og fokus det der, altså - jeg er litt utålmodig med voksne kvinner som fokuserer på egne skavanker med like stor lidenskap som usikre tenåringer.

Egentlig burde vi høre litt mer på menn. Det er ingen myte det at kvinne er kvinne verst - og da aller strengest med seg selv. Der jeg ser en tjukk mage og pupper med litt lite sprett, ser mannen min en feminin svai i korsryggen og myke, deilige pupper. Ikke juger han heller - det ser jeg på blikket.

Opprinnelig lagt inn av Maximillia, her.

Jeg syns ikke det er noe galt i å være litt jålete, og det ville aldri falt meg inn at det å sminke seg og føne håret så ungene så det skulle være forkastelig på noen måte.

Nei, hva er det for noe?
Guttene mine synes det er koselig å henge på badet når jeg pynter meg. De synes det er stas å pynte seg selv også når de skal i bursdag, f.eks.
Å pynte seg og gjøre stas på andre og seg selv med klær&stæsj er det ingenting negativt med.

Å knekke sammen med store nevroser fordi man må ta en tur i butikken og det er tomt for mascara derimot...

Jeg dasser nok rundt her uten sminke og i less than fancy klær til at gutta ikke tenker at jeg kun føler meg bra nok i stivpynta tilstand.

[Frost]

Jeg liker også gamle bilder av meg selv. Jeg kan jo selvsagt ikke skjønner hvorfor jeg ikke var fornøyd selv da. Jeg er vel ikke direkte fornøyd med meg selv nå, men jeg er vel som jeg er. Er vel helt ordinær tenker jeg. Men jeg er litt ordentlig og nøye, selv om jeg ikke er noen utpreget jåle.

Jeg fokuserer ikke på andre menneskers utseende. Kommenterer barna mine det snakker vi om at alle er forskjellige.

Jeg synes det er utrolig mange flotte mennesker som ikke er helt slanke og billedskjønne. Utstråling og menneskelig varme er viktigst.

[Salt]

På bilder av meg selv for 6 år siden var jeg 4 størrelser mindre enn nå...

[Sitron]

Altså, jeg har ikke noe imot leggene mine. Men lekre er de ikke. Jeg er av den typen som legger på seg overalt. Så er jeg feit over rompa, så er jeg feit over leggen også. Det er ganske fasinerende det der, med hvor man legger på seg. Noen får jo kun bilring, selv damer. Mens andre legger på seg på lår og rompe og ikke noe i puppa liksom. Er det en ting som er sikkert; kroppen min er iallfall helhetlig.

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.

Jeg fikk en aha-opplevelse der jeg så på et gammelt bilde av meg selv og tenkte at jeg var så fin! Og da bildet ble tatt hadde jeg vært misfornøyd.

Sånn tenker jeg også. Jeg vil ikke alltid ha vært fin før. Som oftest er jeg helt ok nå også. Med rynker og bilring. Jeg har hatt flaks med helsen og har en kropp som fungerer godt, og har bare ganske sjelden skikkelig styggedager.

[Billa]

Av og til er jeg flott, og av og til er jeg ikke det. Siste fest jeg var på følte jeg meg fryktelig fin, fra topp til tå. Da er jeg sosial og morsom, og fikk massevis av komplementer.

Jeg vet veldig godt at innsiden synes gjennom på utsiden. Nå om dagen er jeg ikke i form og det synes veldig godt

[Blånn]

Jeg er nok ikke flink nok.

Jeg har ei venninne som gikk gjennom et samlivsbrudd for noen år siden og sto der med den oppfatningen at hun ikke kunne kjøpe klær som var fine osv. Det hun gjorde i tiden etter bruddet var å finne personer rundt henne som tok vare på henne. Hun fant en frisør som "kan" hennes hår, gikk til en kles- og fargekonsulent og fikk hjelp til å finne sin stil og har også ei som er flink med makeup/hudpleie som hun besøker jevnlig.. Alt for å bygge seg selv opp. Hun er ei utrolig flott jente.

Selv hermer jeg litt. Vi har samme dame som hjelper oss med makeup/hudpleie og jeg har funnet ut at jeg skal bruke litt penger på meg selv der. Jeg sminker meg ganske mye (selv om min nærmeste mannlige kollega nesten ikke trodde det da jeg sa det). Ikke for andre, men for meg selv. Sminken er diskret, men den er der for min del. Jeg er i ferd med å ta en mastergrad på eget initiativ. Og begynner etterhvert å skjønne at det faktisk er litt imponerende å få til det ved siden av full jobb og familie. Det hjelper på selvtilliten. Akkurat nå veier jeg noen kilo for mye, men er i ferd med å finne en klesstil jeg liker. Da spiller ikke de ekstra kiloene for mye. Og så regner jeg med at noen av dem går av igjen når jeg er ferdig med å trøstespise meg gjennom masteren min.

Det med eget selvbilde tror jeg er noe som må jobbes mye med. Jeg planlegger etterhvert å utvide den nye garderoben min med enda flere plagg som jeg trives i osv. Jeg skal også finne meg en frisør som gjør akkurat meg fin på håret. Og så får jeg fortsette å ta med meg valkene mine på stranda om sommeren og late som om jeg ikke bryr meg.

Jeg vil også si at dette er noe jeg jobber mye med i forhold til elevene mine. De er nå på femte trinn og kroppene er i ferd med å utvikle seg. Jeg godtar ikke at noen kommenterer på kropp, spesielt ikke negativt. Og har snakket mye om at kropper er forskjellige og at det som er viktig er å bevege seg og spise variert. Rett og slett. Jeg har også noe fokus på at det er helt naturlig at kroppene forandrer seg og hvorfor det er sånn at jentekroppen får bredere hofter og mer former. Jeg prøver rett og slett å allminneliggjøre kropp - kroppen er noe alle har og alles kropper er forskjellige og det er fasinerende!

[m^2]

Jeg tenker at å være pen eller stygg er så relativt og overflate-flatt at det betyr lite.
Før jaget jeg mye etter å være pen aka tynn, og forsåvidt også aka flink, men klarte selvsagt aldri å komme dit jeg ville. Jeg tror det nærmest ligger litt i begrepet
Men nå ser jeg at det er så mange andre ting som er så utrolig mye mer viktig enn en liten praktisk detalj som utseendet.

Å være vakker derimot, i betydningen at andre ser gode ting i deg, eller å være givende, snill. Å klare å gi eller tilføre andre noe positivt. Å være en som gjør en forskjell. Som betyr noe for andre.
Da kjenner jeg at et lite tall på en dings til å stå på blir så ufattelig lite i forskjell, en rynke ekstra betyr ikke noe mer eller mindre enn at man har smilt flere ganger, og den lille blubben på magen - vel, so? Så lenge man er sunn?

Og faktisk, så føler jeg meg vakker. Så selvgodt det enn høres ut

[Sitron]

Så så lenge man er sunn, så er det ett fett hvordan man ser ut? Hvorfor? Tror du ikke dette enorme fokuset på sunnhet (og innunder er det faktisk implisert slank, om man vil eller ikke) fører til like mye stigmatisering som om man bytter ut å være sunn med slank? For man har jo bare byttet ut et "skjellsord" med et annet; mens man før var feit, så er man nå usunn. Men ja. Du har jo selvsagt rett i at det er bra å være sunn. Men ofte så legges det da opp til mer enn et normalt kosthold. Og ja, jeg for eksempel spiser frukt, jeg spiser grønnsaker, jeg spiser fisk. Og jeg spiser chips og drikker brus og spiser sjokolade og har til og med hvit pasta og hvit ris. Noe som ifølge enkelte nærmest er en dødssynd. Iallfall når man er feit.

Så, om man skal flisespikke på det her, så nei. Hvorfor skulle en ekstra rynke, en blubbete mage, eller whatnot, være mindre verdt om man ikke er "sunn"?

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Så så lenge man er sunn, så er det ett fett hvordan man ser ut? Hvorfor? Tror du ikke dette enorme fokuset på sunnhet (og innunder er det faktisk implisert slank, om man vil eller ikke) fører til like mye stigmatisering som om man bytter ut å være sunn med slank?

Nei, for meg så betyr sunn at man funker i det livet man har rett og slett. Si frisk istedet da, kanskje det er et bedre ord? God helse?
Jeg f.eks - hadde dårlg helse, fordi hjertet mitt funket ikke som det skulle. Jeg fungerte ikke i livet mitt. Jeg var usunn. Nå får jeg medisiner, og kroppen min fungerer igjen. Jeg kan leve det livet jeg har.

Har man ikke god helse- uansett grunn - er det en annen grunn til å jobbe med ting, eller behandle ting, enn det rent utseendemessige. Og man kan endre den helsen man har uten at en kilo endres. Det er det jeg mener, vekta ER ikke det viktigste.
Og om man er pen eller stygg, slik det defineres av "hvem det nå enn er som definerer sånt" er heller ikke det viktigste.

For meg hadde det vært helt utopisk å ta en plastisk operasjon ut fra utseende. Men hadde det hatt noe med helse (sunnhet) å gjøre, så hadde det vært noe annet. For MEG. Hadde en dårlig helse kunne blitt bedre, altså, iberegnet dårlig mental helse.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

For man har jo bare byttet ut et "skjellsord" med et annet; mens man før var feit, så er man nå usunn.

Altså, jeg har overhodet ikke skrevet noe som indikerer det.

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Altså, jeg har overhodet ikke skrevet noe som indikerer det.

At du ikke har skrevet det, betyr ikke at det er slik. Men nå var ikke denne tråden ment å være en debatt mellom sunn vs usunn. Jeg skjønner uansett ikke nødvendigheten av å måtte stille kriterier for å være aksepter. Så lenge man er sunn, liksom, så er det ett fett hvordan man ser ut.

[Sitron]

Men ER man feit, så er man ikke sunn nok. Så enkelt er det. Med mindre man plages av en sykdom som gjør at vekten er oppe. Så med alt dette pratet om å være sunn og ditt og datt, så er det bare en ny vri på fokuset om at å være feit er kjipt. Ja, mange er sunne for sin egen del, men jeg tror neppe det noensinne har vært mer fokus på sunnhet og mat enn de siste årene. Og ja, jeg er jo enig i at det må være et visst fokus, men jeg syns seriøst det går over stokk og stein. Ikke rart folk sitter hjemme og eter.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Men ER man feit, så er man ikke sunn nok. Så enkelt er det. Med mindre man plages av en sykdom som gjør at vekten er oppe. Så med alt dette pratet om å være sunn og ditt og datt, så er det bare en ny vri på fokuset om at å være feit er kjipt. Ja, mange er sunne for sin egen del, men jeg tror neppe det noensinne har vært mer fokus på sunnhet og mat enn de siste årene. Og ja, jeg er jo enig i at det må være et visst fokus, men jeg syns seriøst det går over stokk og stein. Ikke rart folk sitter hjemme og eter.

Jeg er uenig. Det er ikke sånn jeg tenker på "sunn", for meg har sunn null og niks å gjøre med vekta.

[m^2]

Ja, for meg er det viktigere å være sunn enn å være pen (eller stygg).
Helse og en kropp som fungerer er det viktigste, resten er staffasje.

[Sitron]

Men likevel nevnte du det i sammenheng med strekkmerker og vekt.