Lillemor har blitt vegetarianer, og jeg trenger hjelp med å finne gode alternativer

[liefje]

Aldri i verden om jeg hadde stöttet et saant valg fra et saa lite barn i form av at jeg hadde laget til spesialmat. Vi spiser vegetarmat flere ganger i uken, men har ogsaa kjött og fisk paa menyen. Dette hadde jeg fortsatt med. Alt skal smakes paa, og jeg hadde sikkert variert i det uendelige slik at barnet ikke hadde kunnet si at "det har jeg smakt paa för". Aldri i verden om jeg hadde latt barnet bestemme bare fordi det for en gangs skyld hadde brukt "voksenargumentasjon" for noe det ikke ville spise.

[Vimsen]

Jøsses. Jeg er faktisk litt lamslått.

[siljemoren]

Jeg bryr meg fint lite om dette er tåpelig eller teit. Problemet som jeg har sagt flere ganger, er at hun ikke spiser kjøtt eller fisk. Og tvang er det enste valget. Da vil jeg at hun skal få mat hun kan leve av menst denne "fasen" går over.

I dag hadde vi lasange til middag med salat og focaccia til middag. Jag la alt oppå tallerken, hun avsto fra lasangen. Og spiste salat og facaccia til middag, ikke nok i mine øyne. Jeg oppfordrett henne til og spise lasange eller i det minste smake litt. Hun sa det hun alltid sier, jeg forklarte at man trengen kjøtt for og vokse, forklarte hele leksen om proteiner som byggestein.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

jeg forklarte at man trengen kjøtt for og vokse, forklarte hele leksen om proteiner som byggestein.

Har du prøvd å møte henne på selve medlidenhetsaspektet, da? Hvorfor du selv spiser kjøtt, selv om det betyr at dyr blir drept eller har det vondt?

[siljemoren]

Opprinnelig lagt inn av Kanina, her.

Har du prøvd å møte henne på selve medlidenhetsaspektet, da? Hvorfor du selv spiser kjøtt, selv om det betyr at dyr blir drept eller har det vondt?

Jeg har engentlig bare forklart henne hvorfor man spiser kjøtt og at jeg også gjør det, og grunnen til dette er at man trenger det for og vokse å holde seg frisk.

[Kanina]

Opprinnelig lagt inn av siljemoren, her.

Jeg har engentlig bare forklart henne hvorfor man spiser kjøtt og at jeg også gjør det, og grunnen til dette er at man trenger det for og vokse å holde seg frisk.

Jeg synes i alle fall at det hjalp at vi snakket om det. Kløver var vegetarianer i nøyaktig ett døgn. (Vi har også snakket om at dyr spiser hverandre i naturen også, og hun tåler å se på dyreprogrammer). Jeg synes det er et litt vesentlig poeng, hvis man først skal ta barna på alvor og respektere dem.

[Skremmern]

Lamslått, altså? Tror ikke jeg har blitt det over andres oppdragelsesmetoder noen gang.

For det er jo det alt handler om. Oppdragelse og alle de 1000 måtene å gjøre det på. Hvordan ende opp med en sunn, velfungerende voksen til slutt. Vel, jeg mener at det viktig å ta barnet seriøst, og selv om jeg helst ser at barnet spiser kjøtt og fisk, tror jeg neppe tvang, bagatellisering og strutsementalitet er løsningen, selv om det sikkert tar oss til Rom. Jeg ville valgt en annen vei, en mykere og derfor muligens lengre vei. Jeg vil vise at jeg forstår og respekterer barnets følelser. At jeg tar det på alvor. Slik jeg ser det, er det også mye vi foreldre kan lære av det, og i bunn og grunn er jo det det oppdragelse dreier seg om. Læring.

Jeg har (innenfor rimelighetens grenser, off curse) ingenting jeg er kategorisk imot. Jeg bestemmer ikke bare en masse ting fordi jeg kan, fordi jeg er størst, eller fordi barnet hvert fall ikke skal få lov. Jeg bestemmer og fatter avgjørelser jeg tror er bra og som vil gangne barnet, og da er respekt og forståelse ikke til å komme utenom. Uansett hva det måtte være.

[Vimsen]

Nja. Ikke oppdragelsemetoden kanskje. Jeg klarer ikke sette ord på det. Men for meg var dette en meget spesiell problemstilling.

Jeg kan bare ikke forstå hvordan så mange klarer å nærmest trekke den konklusjon at et barn som får lov å bli tatt på alvor rundt en slik sak - på tross av at det muligens er en fase og at hun langt fra er gammel nok til å ta selvstendige, langsiktige valg - blir en som nærmest tar kontroll på familien. Så vidt meg bekjent er det ikke barn som blir tatt på alvor som er problemet her i verden. Det å bli tatt på alvor er ikke det samme som å få lov til å bestemme alt og styre sitt eget liv med foreldrene som håndtlangere.

[Bokormen]

Opprinnelig lagt inn av Frøken Rattata, her.

Jeg kan bare ikke forstå hvordan så mange klarer å nærmest trekke den konklusjon at et barn som får lov å bli tatt på alvor rundt en slik sak - på tross av at det muligens er en fase og at hun langt fra er gammel nok til å ta selvstendige, langsiktige valg - blir en som nærmest tar kontroll på familien. Så vidt meg bekjent er det ikke barn som blir tatt på alvor som er problemet her i verden. Det å bli tatt på alvor er ikke det samme som å få lov til å bestemme alt og styre sitt eget liv med foreldrene som håndtlangere.

Det går vel kanskje litt på hvor mye "ekstraservice" man er interessert i å gi også. Større barn kan ordne mye selv. Jeg hadde ikke laget annen mat til ett av barna, men de må gjerne gjøre det selv da de blir store nok. Om de blir veldig miljøengasjerte må de gjerne bruke sykkel eller egne ben som framkomstmiddel, enn så lenge blir de levert med bil om morgenen. Valgfrihet henger til en viss grad sammen med alder og evner mener jeg.

[Nessie]

Jeg kjenner jeg henger meg på blant annet aC og Skremmern i denne tråden.
Dette kan jo bare være en periode også, min erfaring er at 4-5 åringer har mange perioder. Men de går som regel over. Jeg synes et tvangsforhold til mat er rimelig håpløst. Her kan det gå perioder der Hannah ikke vil spise noen grønnsaker, noen ganger vil hun ikke spise noe brød heller og noen ganger ikke middag i hele tatt. Men det varer en stund, og så går det over. Plutselig spiser hun alt.

Vi har også en hovedregel om at man må smake på maten, men samtidig ser jeg jo at det er ting hun virkelig ikke liker. Og aldri har likt. Potet er en av disse tingene. Og da tenker jeg at det bare får være. Hun får tilbud hver gang, men jeg tvinger henne ikke i det liksom.

[Heiko]

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

[Nessie]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

Jeg klarer heller ikke se for meg at en 4,5 åring tar dette valget nå, dypt og indelig seriøst liksom. Men jeg synes også det blir feil å avfeie barnet helt, og mene at det hun gjør er helt hårreisende liksom. Det er jo ikke det? Jeg vil tro (!) at dette er en periode, og jeg synes det kan være greit å respektere en sånn periode, uten at en nødvendigvis fyrer opp under perioden ved å lage masse annen mat enn det familien spiser. Og så får man vel heller ta tak i det om det blir langvarig?
Å lage et stort tema ut av kjøtt og fisk tror jeg heller ikke er løsningen, jeg tror iallefall det kan føre til matnekt i lang tid fremover.

[Heiko]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg klarer heller ikke se for meg at en 4,5 åring tar dette valget nå, dypt og indelig seriøst liksom. Men jeg synes også det blir feil å avfeie barnet helt, og mene at det hun gjør er helt hårreisende liksom. Det er jo ikke det?

Barnet behøver da ikke avfeies, og det er ikke hårreisende at hun mener det. Om det er noe som er hårreisende her er det at vi voksne går helt inn i slike greier og lar barn bestemme over ting de ikke er modne for.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Barnet behøver da ikke avfeies, og det er ikke hårreisende at hun mener det. Om det er noe som er hårreisende her er det at vi voksne går helt inn i slike greier og lar barn bestemme over ting de ikke er modne for.

Det er vel mer at man etterkommer et ønske barnet har om noe som definitivt ikke er skadelig for barnet. Litt på samme måten som når poden vil lære å spille sjakk, vel, da får han det, selv om det innebærer at broren hans og jeg må rette oss etter ham en kveld i uken.

Om et barn ikke ønsker å spise kjøtt er ikke det akkurat det samme som at det vil ha en fullstendig ny livsstil, jeg er litt overrasket over at det skal være så big deal å ha et vegetaralternativ. :muligens miljøskadd:

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av alfaCharlie, her.

Det er vel mer at man etterkommer et ønske barnet har om noe som definitivt ikke er skadelig for barnet. Litt på samme måten som når poden vil lære å spille sjakk, vel, da får han det, selv om det innebærer at broren hans og jeg må rette oss etter ham en kveld i uken.

Om et barn ikke ønsker å spise kjøtt er ikke det akkurat det samme som at det vil ha en fullstendig ny livsstil, jeg er litt overrasket over at det skal være så big deal å ha et vegetaralternativ. :muligens miljøskadd:

Jeg reagerer følelsesmessig fordi jeg irriterer meg over de som er kresne i matveien og jeg gidder ikke sånn dilling her hjemme. (Note: Har barn som er helt normale og matglade så jeg kan godt hevde dette, vel vitende om at barn er forskjellige)

Jeg hadde reagert på samme måte om han hadde proklamert at han bare skulle spise mat som hadde rødfarge fordi han er kommunist.

[Irma]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Og DET er helt parallelt til julenissen. Dessverre. Hvis man først bestemmer seg for å respektere barnas mange "overbevisninger", hvordan skal man da håndtere julenissen?

Jeg skjønte ikke helt denne. Er det slik at dersom barnet tror på julenissen så bør ikke dette respekteres? (Jeg husker godt presten i nabolaget som holdt en stuntpreken ved borettslagets julefest hvor han rett før nissen skulle ankomme minnet om at julenissen ikke finnes, og at det bare er en Gud. Snakk om respekt.) Eller at barnet automatisk må følge foreldrenes overbevisning på andre fronter også. Jeg er ateist. Om sønnen min kommer hjem og forteller at han tror på Gud, så skulle jeg sagt at "Sånt gjør vi ikke her i familien"? Jeg tenker at det er et stykke fra det at man som fireåring erklærer at man tror på Jesus og Gud til faktisk å være en praktiserende kristen. Men om et barn nekter å spise kjøtt, så lever det jo vegetarisk - om man liker det eller ikke.

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Kanskje bruker foreldrene en masse tid på å sette seg inn i flott og sunt vegetarkosthold, og så om 5 uker kommer Lillemor og har funnet ut at hun vil leve lavkarbo, for hun har fått en overbevisning om at kornproduksjonen i verden ikke er bærekraftig. Og så må foreldrene skynde seg å lese seg opp på lavkarbokosthold, for å tilrettelegge slik at Lillemor nok en gang kan få lov til å styre hele familien. Man kan leve godt og sunt på lavkarbo også. Skal man virkelig nekte barnet det??

Men det problemet har man jo ikke før det eventuelt dukker opp. Har siljemoren fortalt at barnet krever ny type kosthold annenhver uke?

Opprinnelig lagt inn av Myrull, her.

Jeg er enig. Hadde min 4.5 åring sagt at h*n ikke ville spise kjøtt og fisk, så hadde jeg snakket mye, lenge og vel om hvorfor jeg synes det er bra at vi spiser kjøtt og fisk, og så hadde h*n fått leve på grønnsaker, brødmat og pålegg til den dilla hadde gått over. Og gått over hadde den.

Er du synsk? Jeg sluttet å spise fisk som barn og har aldri spist det siden. På tross av ymse metoder som ble brukt for å få meg til å spise fisk.

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Jeg syns det bare er kårni å nekte å vurdere noe som er bra og sunt, bare fordi det kommer fra et barn. Jeg er helt med på at små barn ikke skal få diktere familiens matvaner, men det er ikke mitt inntrykk av situasjonen i HI. Jeg syns ikke det er slik at selv om man respekterer dette så må man si ja til alt annet også.

Opprinnelig lagt inn av Heiko, her.

Hm.
Hele meg protesterer dypt og inderlig på at en unge på 4,5 år skal gis lov bestemme noe som de slett ikke er moden til å vurdere konsekvensene av. Det være seg mat eller andre ting. Det er ikke greit å sette barn i en situasjonen hvor de får den type anvar. Slike vurderinger er for de voksne, barn skal rett og slett skånes for å måtte ta et slikt ansvar.
Jeg må tygge litt mer på denne, men jeg er i utgangspunktet med Esme på den om at en foreldre hadde kommet til meg for rådgivining i denne saken hadde jeg hatt problemer med å ta det seriøst. Ungen er 4 år og man tenker at den skal ta en slikt slike valg nå? Nop!

Jeg er enig med deg i at et barn på 4,5 er for lite til å vurdere konsekvenser av valgene de tar. Men hvis man har et barn som det hovedinnlegger beskriver, hvordan skal man gå fram? Tvangsforing? Argumentering, informasjon og det å være et forbilde (ved at resten av familien spiser kjøtt) er slik jeg har forstått allerede gjennomført.

[liefje]

Har du prövd aa servere henne saanne vegetarprodukter som virkelig smaker og ser ut som kjött: schnitzel, burgere, chicken nuggets etc. For virkelig aa teste ut om det er smaken eller saken som er viktigst for henne.

[Dixie Diner]

Jisus kraist. Jeg signerer bla. aC, Skremmern og Glitter her, for jeg har ikke så mye mer fornuftig å komme med selv.
Forresten så er det ikke alltid bare en dille, søsteren til ei venninne av meg ble vegetarianer da hun var rundt 6-7 år gammel. Hun er i midten av tyveårene nå og fremdeles vegetarianer.

[Mrs. Longbottom]

Jeg må henge meg på laget til aC og skremmern her, altså, jeg syns det er helt utrolig å vurdere å ikke ta dette på alvor. At man tar barnet på alvor betyr ikke det samme som at man lar barnet bestemme alt mulig. Slett ikke. Å tilby barnet (eller hele familien) sunn, god vegetarmat i den perioden fasen varer er heller ikke farlig. Jeg er helt enig med hvemdetnåvar som nevnte at de med enkle løsninger på matproblematikk gjerne har barn som er enkle i matveien. Min snups gir seg ikke på blanke møkka om hun har bestemt seg for å ikke spise noe, vi kan sitte ved bordet til leggetid i ukevis, eller miste alle goder, hun rikker seg ikke. Og da syns jeg faktisk at hun tar for mye av familiens tid og oppmerksomhet, det gidder ikke jeg. Dermed kompromisser jeg, serverer mat som inneholder iallefall noe hun liker, og fortsetter å tilby, oppmuntre til smaking, og venter på bedre tider.

Jeg blir også litt provosert av den "gir du de lillefingeren tar de hele hånden"-argumentasjonen. det forutsetter en grunnholdning om at alle barn er små monstre som sitter klare til å gripe kontrollen i familien så fort foreldrene løsner jerngrepet. Det tror jeg rett og slett ikke på. Hvorfor skulle barna være sånn?