Om å ha barn med mange forskjellige

[kie]

Vi lever heldigvis i en tid der skam for å ha "mislykkes" ikke er til hinder for at kvinner som lever i dårlige forhold kan gjøre de grep som er nødvendige for å bedre situasjonen. Om det så er å bryte ut av et forhold.

Jeg synes vi skal være ekstremt forsiktige med å bygge oppunder evt. skamfølelser og bruke "tenk på barna" som emosjonell utpressing/argument. Bl.a. ved å betrakte og omtale slike valg som mindreverdige i forhold til modenhet, omsorgsevne osv.

At kvinner som lever i dårlige forhold velger å bryte når det er nødvendig uten å bry seg for mye med hva naboene sier, synes jeg er flott. Jeg synes det vitner om at de faktisk tar ansvar.

At kvinner som har dårlige erfaringer finner lykken igjen og skaper en ny fremtid og får flere barn uten å skamme seg synes jeg også er flott og vitner om fremskritt.

Man kan rett og slett ikke vurdere verken omsorgsevne, stabilitet eller modenhet utifra antall barn/antall fedre.

Selv har jeg vokst opp med en mor som i praksis har vært et strålende eksempel på at kvinner kan stå på egne ben. At det ikke er noen skam å snu. Omsorg, stabilitet og trygghet har vi fått i massevis og jeg er sjeleglad for at hun ikke valgte bort mine søsken av frykt for hva naboene måtte tenke. Selv om det er både p-pille-barn, spiral-barn osv. i søskenflokken.

Hun har levd mye mindre utsvevende enn mange av sine kritikere. Alle barna er resultat av langvarige forhold. Men hun har båret frem de barna som har kommet ut av det. Og hun har vist at man ikke trenger å akseptere utroskap etc. selv om man er gravid.

Dette har gitt meg og mine søstre en god ballast og gjort oss trygge på at vi ikke er stuck og må tåle hva som helst fra de vi velger å dele livet vårt med.

Søsteren min har 2 barn fra to forskjellige forhold. Det er 10 år mellom barna.

Jeg har 5 barn med samme far og vi lever sammen enda. Jeg vil si at jeg har vært veldig heldig. Jeg vil ikke være så snørrhoven at jeg påberoper meg noen slags moralsk overlegenhet i forhold til de som ikke er i min situasjon.

Og det eksempelet min mor satte ved å stå på egne ben og ikke godta hva som helst gir meg en trygg visshet om at selv ikke jeg trenger å finne meg i hva som helst dersom min mann noensinne skulle gjøre noe som ikke var forenelig med fortsatt ekteskap. Jeg har en trygghet som forteller at det er mulig med trygghet, stabilitet og god omsorg selv om livssituasjonen skulle endres. Dette gjør meg godt rustet til å takle også andre endringer i livet.

En mor kan være en trygg, stabil og god omsorgsperson selv når andre ting ikke blir som planlagt. Enten det er familieforhold, økonomi eller sykdom.

Stabile omsorgspersoner er mye viktigere enn stabile/tradisjonelle omstendigheter. Det er fullt mulig for en stabil og god omsorgsperson å være i en slik situasjon at omstendighetene er skiftende i perioder. En ustabil person vil nødvendigvis ofte skape ustabilitet rundt seg, men ved å bedømme personens stabilitet kun utifra situasjon så feilbedømmer man veldig mange oppegående kvinner som fortjener ros istedet.

Det ser forøvrig også ofte ut som om mange tror at mennesker er statiske. De som har en ektefelle de fortsatt kan leve med tror kanskje at de er så gode og fornuftige menneskekjennere på grunn av det. Men i virkelighetens verden kan mye skje. Det kan være snakk om at partneren forlater en, at partneren etter flere år som monogam utvikler et langvarig forhold på si, partneren kan bli psykisk syk, få et spilleproblem, rusproblem osv. osv.

En ting er å gå inn i et forhold med noen som allerede viser tegn på slike ting, noe helt annet er det som skjer underveis. Der har vi sørgelig få garantier. Å da være en stabil voksenperson som tar et voksent valg om å ta seg selv og barna ut av en slik situasjon fortjener noe helt annet enn andres fordommer.

[Siw]

Hvor mange barn noen kvinner får med forskjellige fedre har jeg ikke noe med derfor mener jeg ikke noe om den saken!

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av Claire, her.

Her (og i ditt forrige innlegg) legger du noen mildt sagt forunderlige premisser for menneskers valg og livsførsel. Innleggene dine formelig oser av fordommer og uvitenhet.

Det er kun et eksempel jeg tar utgangspunkt i - kun et. Det er innen nærmeste familie der jeg vet at det faktisk er tilfelle.
Jeg synes da ikke det kan være underlig at jeg ikke synes at mennesker som ikke er istand til å ta vare på sine barn, ikke burde få barn?

Hvilke kriterier dette er, tar jeg ikke opp da det selvfølgelig er veldig individuelt.

Men jeg er ikke mot alenemødre. Jeg er ikke imot folk som får barn med flere. Og jeg synes man IKKE skal bli fordømt om man har fått barn før og ønsker det igjen med en mann man elsker, men ikke er far til nr.1, eller nr. 2 eller for den saks skyld nr. 3.

Så hvor oser jeg av fordommer?
Jeg støtter jo hovedinnlegger?

Jeg er litt i villrede her jeg.
DU vil vel ikke at psysisk syke folk som faktisk ikke kan ta vare på sine barn i RL og hiver de på besteforeldre som er nesten 80 år og forsvinner til stadighet, er det beste for barna? Det var et tilfelle her, jeg skjærer ikke alle under en kam.
Get a grip woman.

[trøtt]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Bare de kan ta vare på barna og far og mor stiller opp - er det ikke rart.

MEN en person i vår familie har fire barn med tre fedre der hverken mor eller far stiller opp, og jeg kunne halshugge den dama for det hun gjør mot ungene.

Men som sagt: Bare de har kjærlighet og omsorg så skal man ikke dømme for at noen har trådd feil i forhold. MEN det beste er jo at barna har samme far som bor i hjemmet.

Nei det er ikke alltid det beste. For mine barn er absolutt ikke det beste at pappa bor sammen med oss. Hadde ikke jeg kasta ut gubben så hadde det vært store sjanser for at noen andre måtte tatt seg av barna.

[jane]

Folk kan ha barn med så mange de vil for min del. *edel*

[lil'c]

Opprinnelig lagt inn av trøtt, her.

Nei det er ikke alltid det beste. For mine barn er absolutt ikke det beste at pappa bor sammen med oss. Hadde ikke jeg kasta ut gubben så hadde det vært store sjanser for at noen andre måtte tatt seg av barna.

Signerer trøtt her, bare ta vekk flertall på barna.

[Trulte]

Jeg fikk en rød prikk fra ... om at jeg mente visst at det alltid er best at faren er i hjemmet.

Ja det mener jeg! Men jeg glemte å se at det kan tolkes i alle bauer og retninger...

Det er selvfølgelig kun i tilfeller der det er en snill far, en far som er glad i mor osv osv..

Det er haugevis og lass av eksempler på hvorfor IKKE faren skal være i hjemmet.

Synes det er så utrolig at man skal tolke i alle bauer og kanter når noen skriver. Spør.

Og ja.. jeg skriver noen ganger slik man snakker i slike fora. DVS alltid - betyr nødvendigvis ikke alltid. Men skal tenke meg litt mer om.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

DVS alltid - betyr nødvendigvis ikke alltid.

Det er faktisk litt vanskelig å vite.

[Trulte]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Det er faktisk litt vanskelig å vite.

Tar det til etterretning.
Jeg står faktisk ikke i ytterkant av noen meninger, men støtter alenemødre og deres valg. Støtter alenefedre og for den saks skyld.
Det beste er jo en a4 familie der alle er glade og snille med hverandre, men av og til og ganske ofte i dette samfunnet er det desverre ikke mulig.

Så jeg skal tenke meg mer om før jeg skriver innlegg, så det blir minst mulig mistolkning.

[Eria]

Nabojenta mi da jeg var lita hadde 7 søsken. Alle hadde forskjellig pappa. Etter å ha vokst opp med henne hever jeg ikke på et øyenbryn av at noen har barn med tre forskjellige menn.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Trulte, her.

Jeg fikk en rød prikk fra ... om at jeg mente visst at det alltid er best at faren er i hjemmet.

Ja det mener jeg! Men jeg glemte å se at det kan tolkes i alle bauer og retninger...

Det er selvfølgelig kun i tilfeller der det er en snill far, en far som er glad i mor osv osv..

Det er haugevis og lass av eksempler på hvorfor IKKE faren skal være i hjemmet.

Synes det er så utrolig at man skal tolke i alle bauer og kanter når noen skriver. Spør.

Og ja.. jeg skriver noen ganger slik man snakker i slike fora. DVS alltid - betyr nødvendigvis ikke alltid. Men skal tenke meg litt mer om.

Jeg skjønner godt hva du mener. Det vil alltid være situasjoner man kan vri og vrenge på, det er jo strengt tatt ikke alltid sånn at det er best for barna å bo hos mor heller, og slett ikke alle barn har det godt i familier med søsken, osv. Men i prinsippet er jeg enig med deg, i blant "normale" mennesker mener jeg at barna stort sett har det best med å ha to foreldre som lever sammen, er glade i hverandre og barna, og deler på omsorgen.

[Agent Scully]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Abort ER drap. Det er å fjerne noe som lever, slik at det ikke lever lenger. På lik linje med å fiske, å skyte elg osv. Alt er drap. Og alle nevnte er lovlige. Det er ikke mitt problem at folk trenger å pakke det inn for å føle seg bedre. Det fjerner uansett ikke hva det er.

Det kommer helt an på definisjonen av liv. Dine motstandere vil kunne hevde at et foster som ikke kan leve utenfor livmoren ikke lever, men har potensielt liv. Følgelig blir det ikke "drap" men snarere avslutning av en prosess som kan ende opp med liv. De samme menneskene vil gjerne hevde at en avslutning av et svangerskap kan rettferdiggjøres av samme grunner som man kan rettferdiggjøre bruk av prevensjon, og at det kun er et spørsmål om når i prosessen man velger å stanse opp. Mange abortmotstandere vil for eksempel likevel benytte seg av spiral, selv om denne prevensjonsemetoden dreper befruktede egg.