Vanskelig

[Charlie]

Jeg har et "anstrengt" forhold til søtsaker. Jeg syns det går helt greit å si neitakk til kake selv om andre spiser. Jeg syns også det er greit å smake på en kake uten å spise et helt stykke, eller å dele et stykke. Og jeg er såpass "fucked up" at jeg syns jeg gjør mitt barn en tjeneste når vi legger godt og kaker i skap eller fryser og sparer det til lørdag ( og får de penger av bestemor, setter vi dem i banken.. ). Det verste er at de er fullstendig hjernevasket, så de syns det er det naturligste i verden.....

[millact]

Nip: Dere er veldig sosiale virker det som. Hva med å invitere venner mer hjem til dere, venner av Vetle osv? Da er det sikket enklere for deg å ha kontroll på hva han har tilgang til av godterier osv. vil jeg tro?

[Charlie]

Fant fram barnehelseundersøkelsen - de måler jo tredjeklassinger hvert år, og for min del syns jeg det er grunn til uro når andelen barn med overvekt/ fedme fortsetter å ØKE på tross av fokus på sunt kosthold og overvekt hos barn de siste 10 åra og vel det:

http://www.aftenbladet.no/sprek/Stad...e-2828296.html

Mens de fleste unger før var nærmest magre, er det over 20 % av 8-årige jenter som er overvektige eller fete. Så da kan man jo snakke om kamper man må ta jevnlig. Disse barna har prognose for den kampen resten av livet sitt.

[Cumulus]

Jeg føler også alltid at det er jeg som er strengest.... med en gang det kommer andre inn i bildet vanker det noe.... borte serveres alltid søtt, og enkelte besteforeldre (som er her fast en gang i uken hver) har bare av seg selv innført dessert.

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Tirsdag: Kino (kameraten fikk med penger til godteri, og da ville Vetle også kjøpt det)
Onsdag: Brus og sjokolade
Torsdag: Mormor ville nok gjerne kjøpe ett helt kakestykke til han
Fredag: masse brus, potetgull, sukkertøy og mere snacks
Lørdag: Kameraten fikk med penger til is når vi var i byen, de var hos kameraten etterpå der de andre drakk brus, Vetle takket nei, lørdagsgodt ville han jo gjerne ha
Søndag: kjeks, pølser og saft/brus som de andre

Det viktigste er vel kanskje å gå gjennom hva slags aktiviteter det er snakk om, hvor hyppige de er, også ha en regel for den aktiviteten ift snop/søtt?

* F.eks noe som skjer hver uke, eller flere ganger i uka som fotball, korps etc: niks snop, vann å drikke. Evt. frukt

* Noe som skjer litt sjeldnere, kanskje legge inn en sånn "lørsdagsgodtvariant"? Kino i uka - vann fra brusskapet og frukt hjemmefra/kino på lørdag=lørdagsgodt+brus

* Aktiviteter med andre der "alle" får utlevert ting på fellesen, en gang nå og da? Pølse og saft en gang iblant er ikke _så_ ille, evt. går det an å ta med egne sunnere pølser og saft man har kontroll på innholdet i. Men akkurat sånn fellesopplegg der "alle" spiser pølse i lompe er jo en sosial greie også.

*Bursdag? Vel, hvor mange er det snakk om - 5-10 i året? Kamel å svelge, kanskje? Bursdager er jo også en sosial greie, også ift maten.

* Mormor på cafe - en gang hvert fjerde jubelår? La nå ungen spise sitt eget kakestykke istedet for å måtte sitte og se på de voksne spise sine og til nød få lov å smake et hjørne. Hvis de voksne har skal barna ha, er hvertfall mitt mantra. Et alternativ kan jo være å kjøpe seg noe annet enn kake når man er på kafe hvis man vil det skal være mindre søtfokus, både for voksne og barn. Et annet alternativ er å sørge for at det går på "Lørdagsgodtkvoten", enten ved å ta det på en lørdag da, eller med en sånn "du kan få kake nå men da er det lørdagsgodtet for denne uken, da får du ikke noe på lørdag".

Men altså, det er noe med hyppigheten og rutinen.

På svømmetreninga til lillegutt får de forøvrig utlevert fiskekake på grovskive hver uke av en av foreldrene som tar med til 4 av gutta. Strålende tiltak. Kanskje man bare må bli den forelderen som stiller opp med fiskekake og grovskive til alle for å snu trenden?

En anekdote: jeg var så oppflasket på dette "godteri spiser man på kino"-greiene at da jeg var student var jeg stadig vekk på mer eller mindre interessante filmer. For da kunne jeg proppe meg med godteri helt uten dårlig samvittighet, sant?

[Pebbles]

Når våre gutter er med venner hjem, får de vanlig, sunn middag og frukt. Når andre er med oss hjem, får de vanlig sunn middag og frukt. Det er aldri godteri på fritidsaktiviteter og på skolen er det godteri til...jul?

Jeg synes ikke at barna mine blir påpushet sukker i hverdagen.

Jeg foreslår at du tar en prat med de foreldrene han er mest hos og ber om forståelse for at gutten din ikke skal få kake og godteri på herdager. neste gang du er på kafé, så får han et rundstykke og etter neste fotballkamp, så blir det ingen sjokolade, for det sier du nei til.

Jeg synes du klager mye - både i denne tråden og i andre tråder. "Alle andre" og "dem" har skylden for mye og du ser sukker overalt.

Pust med magen.

Og vær litt lei deg for at gutten din ga deg isen og forelso at den skulle i frysern. Jeg synes ikke det lover så bra med tanke på at han helst bør få lov til å ha et avslappet forhold til mat. Å unngå dine frustrasjoner over sukker begynner tydeligvis å bli viktigere for han enn å glede seg over en uventet is. Ikkje bra.

[Interference]

Jeg hadde sagt nei til sjokolade på kamp. Jeg tror ikke at alle andre får, men at mange andre får. Jeg er forelderen til Lille, og det er mitt ansvar å si nei til henne uansett hvor mange andre som får. Jeg bøyer meg sjelden for argumenter som "alle andre".
På cafe har jeg ingen problemer med at hun får et eget kakestykke, en coockie eller lignende. Eventuelt så kjøper jeg noe mat til henne heller. Hun foretrekker grove rundstykker uten noe på, så det er egentlig ikke noe problem de gangene hun faktisk heller vil ha kake.
Vi har et avslappet forhold til sukker, og har ingen faste godteridager. Vi går like gjerne en måned og to uten snop, som vi kan finne på å ha litt snop på en mandag, bare fordi vi har lyst. Dagene bestemmer ikke hva vi spiser eller ikke, mer situasjonene. Jeg har alltid snop stående fremme, og det røres sjelden. Det er mer interessant med en skål med druer, oppskåret frukt eller grønnsaksstaver med dip.
Så jeg tenker, senk skuldrene, slapp av. Kostholdet i hverdagen er sunt, om han får i seg litt sukker så blir han faktisk ikke ødelagt av det. Og det er du som har ansvaret for å si nei når du mener det skal være nei, helt uten å føle deg kjip. Det verste er jo å si ja når man egentlig mener nei, da skinner usikkerheten gjennom og ungene vet at ved å trykke på de rette knappene så får man et "ekkelt" ja.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Nip: Dere er veldig sosiale virker det som. Hva med å invitere venner mer hjem til dere, venner av Vetle osv? Da er det sikket enklere for deg å ha kontroll på hva han har tilgang til av godterier osv. vil jeg tro?

Ja, har besøk av kameratene hans her hver uke, 1 eller 2 ganger i uka som regel. Men han liker ogsaa aa dra bort, det gjør jo ingenting om han spiser borte innimellom, men ihvertfall ikke flere ganger i uka, saa hender han er hjemom aa spiser først.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Zoë, her.

Når våre gutter er med venner hjem, får de vanlig, sunn middag og frukt. Når andre er med oss hjem, får de vanlig sunn middag og frukt. Det er aldri godteri på fritidsaktiviteter og på skolen er det godteri til...jul?

Jeg synes ikke at barna mine blir påpushet sukker i hverdagen.

Jeg foreslår at du tar en prat med de foreldrene han er mest hos og ber om forståelse for at gutten din ikke skal få kake og godteri på herdager. neste gang du er på kafé, så får han et rundstykke og etter neste fotballkamp, så blir det ingen sjokolade, for det sier du nei til.

Jeg synes du klager mye - både i denne tråden og i andre tråder. "Alle andre" og "dem" har skylden for mye og du ser sukker overalt.

Pust med magen.

Og vær litt lei deg for at gutten din ga deg isen og forelso at den skulle i frysern. Jeg synes ikke det lover så bra med tanke på at han helst bør få lov til å ha et avslappet forhold til mat. Å unngå dine frustrasjoner over sukker begynner tydeligvis å bli viktigere for han enn å glede seg over en uventet is. Ikkje bra.

Jeg synes det er bra denne havnet i fryseren jeg, fordi det var mye denen uken og han visste vi skulle ut paa foreldre/familiedag der han skulle faa tjukklefse med smørekrem. Han vet at det er grenser. Han har spist den før han har faat is av henne.
Selvom du ikke synes det lover bra, saa sier jo dere at man skal stole paa seg selv, si nei naar man føler for det. Det er ikke saan at jeg alltid sier nei, han faar baade godteri, kaker og brus, sjokoladepaalegg. men han vet mye om grensene. Er vi paa hotell faar han alltid velge seg nugatti, men han vet ogsaa at man forsyner seg med andre ting. brus spør han ikke om annet enn at han drikker det i bursdager til andre og hos papPan sin. Han forteller meg ofte om det ogsaa, saa han holder ikke ting hemmelig (eller ihvertfall mye han ikke holder hemmelig ´- sikkert mye man ikke faar vite om ogsaa, hehe)

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Det viktigste er vel kanskje å gå gjennom hva slags aktiviteter det er snakk om, hvor hyppige de er, også ha en regel for den aktiviteten ift snop/søtt?

* F.eks noe som skjer hver uke, eller flere ganger i uka som fotball, korps etc: niks snop, vann å drikke. Evt. frukt

* Noe som skjer litt sjeldnere, kanskje legge inn en sånn "lørsdagsgodtvariant"? Kino i uka - vann fra brusskapet og frukt hjemmefra/kino på lørdag=lørdagsgodt+brus

* Aktiviteter med andre der "alle" får utlevert ting på fellesen, en gang nå og da? Pølse og saft en gang iblant er ikke _så_ ille, evt. går det an å ta med egne sunnere pølser og saft man har kontroll på innholdet i. Men akkurat sånn fellesopplegg der "alle" spiser pølse i lompe er jo en sosial greie også.

*Bursdag? Vel, hvor mange er det snakk om - 5-10 i året? Kamel å svelge, kanskje? Bursdager er jo også en sosial greie, også ift maten.

* Mormor på cafe - en gang hvert fjerde jubelår? La nå ungen spise sitt eget kakestykke istedet for å måtte sitte og se på de voksne spise sine og til nød få lov å smake et hjørne. Hvis de voksne har skal barna ha, er hvertfall mitt mantra. Et alternativ kan jo være å kjøpe seg noe annet enn kake når man er på kafe hvis man vil det skal være mindre søtfokus, både for voksne og barn. Et annet alternativ er å sørge for at det går på "Lørdagsgodtkvoten", enten ved å ta det på en lørdag da, eller med en sånn "du kan få kake nå men da er det lørdagsgodtet for denne uken, da får du ikke noe på lørdag".

Men altså, det er noe med hyppigheten og rutinen.

På svømmetreninga til lillegutt får de forøvrig utlevert fiskekake på grovskive hver uke av en av foreldrene som tar med til 4 av gutta. Strålende tiltak. Kanskje man bare må bli den forelderen som stiller opp med fiskekake og grovskive til alle for å snu trenden?

En anekdote: jeg var så oppflasket på dette "godteri spiser man på kino"-greiene at da jeg var student var jeg stadig vekk på mer eller mindre interessante filmer. For da kunne jeg proppe meg med godteri helt uten dårlig samvittighet, sant?

¨Takk for svar.

Bursdager med kamerater spiser han akkurat det han vil, og jeg vil nok heller at han spiser sjokolade paa kamp innimellom (naar det er voksenkamp), da er det bedre med rundstykke paa cafe. Han faar ikke alltid noe. Og vi koser oss ogsaa sammen altsaa. Det er ikke saan at jeg alltid sier nei til alt, men noen ganger blir det saa mye tilbud at selvom jeg sier nei til over halvparten faar han mer enn nok.
¨
Jeg synes det er veldig fint at de lærer seg a takke nei til tilbud selv, som naar naboen kommer med is ´-eller han takket ja, det er høæflig saa har han en is tilgode i fryseren.
¨Det er fint aa kunne gaa paa kino og spise frukt og kanskje bare baconcrisp Paa deling, bare fordi de er saa innstilt paa at kino er godteri. Vetle drikker ikke brus der da det spøær han aldri om.
¨
¨Takk for mange fine svar.
¨
¨
¨

[polarjenta]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Så da burde han heller få godteri, kaker og søtsaker nesten hver dag, som faktisk er alternativet om jeg ikke er streng...

Det er jo ikke sånn at han aldri får sin egen kake, vaffel eller godteri - men jeg så hvordan uka kom til å bli, og forrige uke forsåvidt, høstferien osv og føler at jeg burde passe på.

Selvsagt burde han ikke det. Det er jo heller ikke det Lisa sier. Det jeg tror er at du er veldig opphengt i dette, og der vi andre klarer å slappe av og tenke at dette skjer ikke hver dag, så klarer ikke du det.
Vi går sjelden på kafe, når vi går får ungene velge helt selv, min eldste velger som regel mat, min yngste kake. For min del er begge deler helt greit.
Det virker jo som dere deltar på veldig mye, og da må man nok ta et valg. Jeg tror ikke alle får sjokolade på fotballkamp f.eks, og da syns iallefall jeg det er greit å si nei. Og om man skal gi sjokolade så kan man jo velge noe som er mindre enn en smil.

Og skal man på tilstelninger der man skal ta med mat, så kan man jo ta med sunne alternativer.

[Katta]

Nip, på den ene siden sier du at du skulle ønske man kunne kose seg uten godterier rundtomkring og at det ikke er noe problem for deg. På den andre siden føler du deg veldig kjip når du sier nei til godterier midt i uka, og at du egentlig forbinder godterier med kos selv. (Dette er ikke kritikk, jeg bare utfordrer deg litt på ditt eget tankemønster).

Jeg lurer på om det er mye mer hos dere enn hos oss eller om jeg er en av de som serverer godis ofte og dermed ikke legger merke til det. Jeg er jo også bevisst hva ungene får i seg sånn sett og får litt nella når det er barnebursdag nr 3 samme uka, men heldigvis skjer ikke det så ofte. Jeg tror kanskje det er en kombinasjon, både at dere utsettes for meg i og med at dere ferdes på mye hvor det er servering, og at du er litt krampeaktig opptatt av dette og ikke helt stoler på at de grensene du setter holder.

At barnet ditt takker nei til ting på egen hånd og kommer inn med is når det har vært mye kan være både bra og dumt. Sannsynligvis mest bra så lenge det ikke er snakk om at du overfører egen angst og skam til barnet. Forskjellen på oss er vel mest at jeg tenker at hva jeg gjør i hverdagen holder.Men nå opplever jeg ikke at nærmiljøet torpederer kostholdsopplegget mitt heller.

[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

der vi andre klarer å slappe av og tenke at dette skjer ikke hver dag, så klarer ikke du det.

Jeg må bare kommentere akkurat denne. Jeg tror at det er nettopp denne fella de fleste foreldre går i. Det er sånn som dette vi alle tenker, og resultatet blir ofte ekstremt mye sukker totalt sett. Det observerer jeg stadig vekk. Jeg tror mange hadde tjent på å være enda mer bevisste på generelt sukekrinntak. Jeg er ganske overrasket over hva som serveres nokså ofte hos helt oppegående mennesker.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Nip, her.

Jeg synes det er bra denne havnet i fryseren jeg, fordi det var mye denen uken og han visste vi skulle ut paa foreldre/familiedag der han skulle faa tjukklefse med smørekrem. Han vet at det er grenser. Han har spist den før han har faat is av henne.
Selvom du ikke synes det lover bra, saa sier jo dere at man skal stole paa seg selv, si nei naar man føler for det. Det er ikke saan at jeg alltid sier nei, han faar baade godteri, kaker og brus, sjokoladepaalegg. men han vet mye om grensene. Er vi paa hotell faar han alltid velge seg nugatti, men han vet ogsaa at man forsyner seg med andre ting. brus spør han ikke om annet enn at han drikker det i bursdager til andre og hos papPan sin. Han forteller meg ofte om det ogsaa, saa han holder ikke ting hemmelig (eller ihvertfall mye han ikke holder hemmelig ´- sikkert mye man ikke faar vite om ogsaa, hehe)

Herregud, gutten din er 7 år gammel og han visste han skulle få tjukklefse med smørekrem senere på dagen, ergo han kunne ikke spise is .... Det skurrer mer og mer for meg, beklager.

[Anne C]

Nip, jeg skjønner veldig godt at du vil unngå/begrense alt sukkeret. Det jeg ikke skjønner er at du i så stor grad overfører dette til sønnen din. Hvorfor trenger han å vite så mye om din nærmest fobi for sukker? Hvorfor skal en syvåring behøve å forholde seg til det?

[Pebbles]

Hvis han takket nei til isen fordi han ikke hadde lyst på den, så er det supert. Om han takket nei for å unngå dine frustrasjoner og negative vibber, så er det ikke bra. Det var helt sikkert i overkant bastant av meg å flagge at jeg tror det kunne være det siste som var tilfelle - men siden jeg antok at du ikke engang selv hadde tenkt at det kunne være slik, ville jeg snakke med litt store bokstaver.

Det er en attitude i mye av det du skriver som gir meg en følelse av at det er en fare for at du kan overføre et skamfullt forhold til mat til sønnen din. Ingenting er bedre enn om jeg tar skammelig feil der.

[United]

Sett at man har to barn. De spiser like mye sukker. Ene er vant til overflod og takker nei fordi han vet det er mer der det kommer fra. Andre takker nei fordi han ikke får lov å spise så mye. Hvem har best odds for å like sunn mat som voksen? Jeg tror den første. Jeg tror ikke det er lurt å lære barnet å hamstre godteri. Sender helt feil signaler om man vil ungen skal gi blaffen i søtsaker.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av polarjenta, her.

Selvsagt burde han ikke det. Det er jo heller ikke det Lisa sier. Det jeg tror er at du er veldig opphengt i dette, og der vi andre klarer å slappe av og tenke at dette skjer ikke hver dag, så klarer ikke du det.
Vi går sjelden på kafe, når vi går får ungene velge helt selv, min eldste velger som regel mat, min yngste kake. For min del er begge deler helt greit.
Det virker jo som dere deltar på veldig mye, og da må man nok ta et valg. Jeg tror ikke alle får sjokolade på fotballkamp f.eks, og da syns iallefall jeg det er greit å si nei. Og om man skal gi sjokolade så kan man jo velge noe som er mindre enn en smil.

Og skal man på tilstelninger der man skal ta med mat, så kan man jo ta med sunne alternativer.

Skjønner. Vi er relativt ofte en tur i byen og jeg er veldig glad i å ta en kaffe på cafe, nå er ikke Vetle med så ofte lenger, men innimellom, han får gjerne en vaffel da, men ikke alltid og jeg prøver å legge bort vanen med at man MÅ ha noe søtt på cafe - på lik linje som andre steder. noen ganger er det ok og da blir han gladere når han får det også.

Enig i at smil er stor sjokolade og han burde valgt noe mindre, jeg kjøper aldri så store sjokolader til han - men jeg var ikke med og hadde ikke gitt noen andre beskjeder enn at han fikk ta 1 ting :P Hvor mye han spiste av den vet jeg ikke, tror han delte - men mulig andre delte med han tilbake også, hehe

Jeg prøver jo å slappe av på dette, og det går ganske fint her hjemme - det er når vi kommer sammen med andre det kan bli slitsomt, ihvertfall i perioder. En evig liten kamp om å være sunne.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Herregud, gutten din er 7 år gammel og han visste han skulle få tjukklefse med smørekrem senere på dagen, ergo han kunne ikke spise is .... Det skurrer mer og mer for meg, beklager.

Vet ikke om han visste det altså.... han visste vi skulle på foreldre/familiedag der ute og tenker han vet det vanker noe godt da, vi hadde drukket kakao på cafe tidligere fordi fotballtrening som han skulle på var avlyst og vi dro på cafe etter frokost istedet. Og visste vi hadde kjøpt lefse til han på bondens marked fordi han er så glad i det. Om han tenkte på det selv aner jeg ikke, vet ikke hvorfor han kom med isen egentlig jeg, men synes det er fint. Synes ikke det er noe fint av ganske ukjent nabodame å servere is til andres barn, selvom det er snillt ment.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av United, her.

Sett at man har to barn. De spiser like mye sukker. Ene er vant til overflod og takker nei fordi han vet det er mer der det kommer fra. Andre takker nei fordi han ikke får lov å spise så mye. Hvem har best odds for å like sunn mat som voksen? Jeg tror den første. Jeg tror ikke det er lurt å lære barnet å hamstre godteri. Sender helt feil signaler om man vil ungen skal gi blaffen i søtsaker.

Jeg tror ikke det er noen automatikk i at barn som har stort tilgang på søtsaker velger det bort oftere altså. Jeg ser ofte at folk påstår det, gjerne illustrert med et stakkars barn i omgangskretsen med sukkerhysteriske økoforeldre, som kaster seg over godteskåla hos andre. Jeg tror det rett og slett ikke er slik. Noen barn er mer opptatt av søtsaker enn andre, men det trenger absolutt ikke være slik.

Når det er sagt, så får jeg litt samme vibbene som Zoe i forold til isen, uten at det trenger å være sånn. Grunnen til at jeg får de vibbene er fordi jeg syns det virker som Nip og sønnen snakker unaturlig mye om andres kosthold, og hva som er bra eller ikke. Vi snakker også med sønnen vår om hva som er sunn mat, og det hender også at vi sier at det holder med ett kakestykke. Men vi er allikevel veldig forsiktige med at han skal få et skamfullt forhold til mat. Jeg vet også at barn kan finne på å snakke negativt om noe de har veldig lyst på, men som de tror at de ikke får.