Det jeg ser som problemet med Knausgård

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det blir veldig annerledes om man skriver en roman hvor man trekker inn enkelte egne erfaringer som heller ikke i utgangspunktet er tilkjennegitt hvor kommer fra eller om det kommer fra noe overhodet - og på å brette ut så detaljert om et navngitt menneske i noe man hevder er sannhet og et temmelig uhildet referat fra Sånn Det Skjedde.

Det har vært spekulert om Wassmo har vært utsatt for overgrep siden hun ga ut: "Huset med den blinde glassveranda".

Den siste romanen har jeg rett og slett ikke lest, men her sies det jo rett ut at faren begikk seksuelle overgrep mot henne. Jeg synes jo det er minst like avslørende som at Knausgård forteller at kona har vært utro mot ham. (Jeg vil jo faktisk si det er mer avslørende, forholdenes art tatt i betrakting.)

[rine]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Det var jeg som brukte de uttrykkene. Jeg HAR lest boken. En del av neste også. Og du bruker utrykk som stinker osv om det folk har å si. Det er ganske sterk språkbruk det også.
Man trenger forøvrig ikke lese bøkene for å se den urett som begås. Man kan feks lese intervjuet med hans ekskone. Hvor Knausgård selv sier seg helt enig i at han begår urett.

Det var Esme som brukte uttrykket stinker først. :fokuserer på det viktigste:

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Det har vært spekulert om Wassmo har vært utsatt for overgrep siden hun ga ut: "Huset med den blinde glassveranda".

Den siste romanen har jeg rett og slett ikke lest, men her sies det jo rett ut at faren begikk seksuelle overgrep mot henne. Jeg synes jo det er minst like avslørende som at Knausgård forteller at kona har vært utro mot ham. (Jeg vil jo faktisk si det er mer avslørende, forholdenes art tatt i betrakting.)

Jepp. Men et overgrepsoffer som tar et oppgjør med sin overgriper er likevel noe meget annet enn at et uskyldig menneske får brettet sine helt private erfaringer ut sånn at alle kan se dem.

Med forbehold om at jeg ikke helt vet konkret hva det er snakk om ved Wassmo. Huset med den blinde glassveranda mener jeg ihvertfall at ikke på noe vis må kunne sies å utlevere noen.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jeg mener det blir MEGET annerledes at et overgrepsoffer tar et oppgjør med de som sviktet henne og at Knausgård blottstiller sin ekskone så alvorlig at han tar hovedrollen i livet hennes i store perioder så lenge etter samlivsbruddet som dette.

Jeg er helt enig i at det blir annerledes, men du spurte jo faktisk hva hun skrev. Så jeg tenkte at jeg kunne svare i egenskap av å ha lest boken.

Det med Adolf var bare tull. Jeg kjenner litt på det samme som Scarlett når noen hater bøker jeg liker veldig godt.

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Det var Esme som brukte uttrykket stinker først. :fokuserer på det viktigste:

Aha. Jammen da gir jeg meg. Knausgård ruler.

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Jeg er helt enig i at det blir annerledes, men du spurte jo faktisk hva hun skrev. Så jeg tenkte at jeg kunne svare i egenskap av å ha lest boken.

Det med Adolf var bare tull. Jeg kjenner litt på det samme som Scarlett når noen hater bøker jeg liker veldig godt.

Jepp. Jeg svarte litt sånn til alle-og-enhver jeg.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Jepp. Men et overgrepsoffer som tar et oppgjør med sin overgriper er likevel noe meget annet enn at et uskyldig menneske får brettet sine helt private erfaringer ut sånn at alle kan se dem.

Men hele greia med "Min kamp" er jo at Knausgård - som overgrepsoffer av en far med alkoholproblemer - forteller om livet sitt? På samme måte som andre har skrevet romaner og biografier.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes

Huset med den blinde glassveranda mener jeg ihvertfall at ikke på noe vis må kunne sies å utlevere noen.

Når jeg vet at den som skrev boken selv var utsatt for overgrep, så antar i alle fall jeg at de erfaringene som beskrives gjenspeiler de reelle overgrepene.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men hele greia med "Min kamp" er jo at Knausgård - som overgrepsoffer av en far med alkoholproblemer - forteller om livet sitt? På samme måte som andre har skrevet romaner og biografier.
Når jeg vet at den som skrev boken selv var utsatt for overgrep, så antar i alle fall jeg at de erfaringene som beskrives gjenspeiler de reelle overgrepene.

Knausgård er ikke utsatt for overgrep av sin ekskone såvidt meg bekjent. Dermed kan det ikke rettferdiggjøres å legge hennes liv i biter.

Og det at en som er utsatt for overgrep og som skriver om overgrep betyr ikke at det denne skriver er et referat.

[Røverdatter]

Jeg må si jeg er veldig på linje med ekskona til Knausgård etter å ha lest artikkelen det linkes til i HI. Prinsippielt fanget er veldig riktig.

Sitat:

Som journalist har Aursland vært særlig opptatt av ytringsfrihet. I forhold til bokprosjektet føler hun seg nærmest fanget av egne prinsipper. Hun liker svært dårlig at hennes historie blir offentlig, men har samtidig så stor respekt for kunstnerisk frihet. ......

Tonje Aursland bestemmer seg helt fra starten at hun ikke vil forsøke å redigere eks-mannens manus.

Hun liker ikke å bli utlevert, og det har jeg stor forståelse for. Samtidig bidrar hun nå til å utlevere seg selv ytterligere gjennom radiodokumentaren og dermed bidra ganske mye til Knausgårds prosjekt. At hun er noe offer for Knausgårds kynisme kan jeg vanskelig se.

[Java]

Legge hennes liv i biter? Hvor har du det fra? Hun ønsker ikke å fremstå som offer selv.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Knausgård er ikke utsatt for overgrep av sin ekskone såvidt meg bekjent. Dermed kan det ikke rettferdiggjøres å legge hennes liv i biter.

Hva mener du egentlig med at han legger hennes liv i biter? Hun opptrer som en biperson i deler av bok fem. Der han avslører endel ufordelaktig om seg selv i egenskap av å være hennes ektemann, og noen personlige ting om henne som helt klart er utleverende, men ikke ondskapsfullt eller spekulativt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Knausgård er ikke utsatt for overgrep av sin ekskone såvidt meg bekjent. Dermed kan det ikke rettferdiggjøres å legge hennes liv i biter.

Jeg må nesten bare sitere Kasia her:

Opprinnelig lagt inn av Kasia, her.

Selv om overgripere i et rettferdighetsperspektiv kan fortjene å bli utlevert i all sin ondskap, så er det jo langt flere enn selve overgriperen som vil rammes også i slike romaner. Hele forfatterens nettverk blottstilles i noen grad.

Poenget mitt er at det er jo flere mennesker som blir innvolvert når man skal fortelle en historie.

Opprinnelig lagt inn av smilefjes

Og det at en som er utsatt for overgrep og som skriver om overgrep betyr ikke at det denne skriver er et referat.

Eh, så du ser rett og slett ikke problemstillingen ved at overgrep har vært en tematikk hos Wassmo gjenneom hele forfatterskapet hennes, og så avslutter det med en bok som forteller at hun ble utsatt for seksuelle overgrep av faren?

Hadde det da vært OK om Knausgård skrev en ren romanserie, og så etter et par år forteller at: "Ja, jeg har også en ekskone som har vært utro, en bror, en far som er alkoholiker og jeg også bor i Stockholm som min romanperson."?

Jeg har det fra egen dramatiske sans.
Nei, seriøst - jeg har det fra at hun sier at hun gråt, at hun følte seg veldig ynkeliggjort og at hun følte det svært vanskelig å pepres med spørsmål fra journalister til det nivå hvor hun måtte ringe sin far og forberede ham på at alle han kjente snart ville ha detaljer om hans datters sexliv.

Dette kvalifiserer til å ta i bruk noen relativt arge beskrivelser, også om damen selv har så stil at hun lar være.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Eh, så du ser rett og slett ikke problemstillingen ved at overgrep har vært en tematikk hos Wassmo gjenneom hele forfatterskapet hennes, og så avslutter det med en bok som forteller at hun ble utsatt for seksuelle overgrep av faren?

Hadde det da vært OK om Knausgård skrev en ren romanserie, og så etter et par år forteller at: "Ja, jeg har også en ekskone som har vært utro, en bror, en far som er alkoholiker og jeg også bor i Stockholm som min romanperson."?

Som sagt mange ganger - jeg kjenner på ingen måte nok til Wassmo og hennes bøker til å kunne uttale meg spesifikt. Men den boken hennes jeg faktisk har lest satte meg ikke hen til å tenke at hennes far var en passe stor drittsekk akkurat den søndagen i mai da hun var ni. Det er en forskjell på å skrive basert på noe og på å gjengi detaljert noe som man også påpeker er sann opplevelse.
Har Wassmo gått ut og sagt at "det der er ekte" og "side 43 beskriver min far" eller har hun skrevet mye om romanpersoner som utsettes for overgrep for så å si at hun har erfart dette selv også?

Margit Sandemo skrev for ordens skyld om en jente som voldtas av tre menn i ung barndom og bekreftet senere at hun selv ble voldtatt da hun var ung. Jeg fant ikke noe problem i det heller.

[Røverdatter]

Som sagt så skriver Wassmo om farens overgrep mot henne selv i den siste romanen sin. Hun har selv sagt at den er selvbiografisk og navngir hele familien.

Mulig du må lese den selv for å være sikker på at det faktisk er sant det jeg skriver.

Igjen - dette er selvsagt ikke helt samme problemstilling som Knausgårds etiske dillemma i forhold til ekskona, men prinisppielt reiser det seg mange likheter.

[him]

Opprinnelig lagt inn av smilefjes, her.

Som sagt mange ganger - jeg kjenner på ingen måte nok til Wassmo og hennes bøker til å kunne uttale meg spesifikt

Men du uttaler deg jo spesifikt om ekskona til Knausgård i bok 5 som du heller ikke har lest?

Jeg kan ikke helt skjønne hva som skal diskuteres. Enten må man jo diskutere på et prinsippielt grunnlag hva som er OK å skrive om andre og når det kan skrives. (Et typisk trekk har vært å vente til at folk er døde hvis det er snakk om alvorlige ting). Eller så må man jo diskutere Knausgård sin bokserie helt spesifikt - og da må man jo ha lest hele.

Jeg diskuterer både Knausgård og Wassmo, selv om jeg ikke har lest alt av deres forfatterskap, og synes det er OK. Men du mener at du ikke kan diskutere Wassmo sin bok fordi du ikke har lest den, men du kan diskutere Knausgård sin bok fordi du har lest en omtale av den?

Jeg ser at det isåfall er en del likheter, ja. Men samtidig - det er av samfunnsinteresse at man får frem en historie om hvordan et overgrepsoffer har hatt det. Også for å ansvarliggjøre omgivelser. Det er dessuten lov for et offer å faktisk ansvarliggjøre de som gjorde henne denne uretten. Jeg synes forskjellen er vesentlig. Til tross for at jeg ser de umiddelbare likhetene.

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Men du uttaler deg jo spesifikt om ekskona til Knausgård i bok 5 som du heller ikke har lest?

Jeg kan ikke helt skjønne hva som skal diskuteres. Enten må man jo diskutere på et prinsippielt grunnlag hva som er OK å skrive om andre og når det kan skrives. (Et typisk trekk har vært å vente til at folk er døde hvis det er snakk om alvorlige ting). Eller så må man jo diskutere Knausgård sin bokserie helt spesifikt - og da må man jo ha lest hele.

Jeg diskuterer både Knausgård og Wassmo, selv om jeg ikke har lest alt av deres forfatterskap, og synes det er OK. Men du mener at du ikke kan diskutere Wassmo sin bok fordi du ikke har lest den, men du kan diskutere Knausgård sin bok fordi du har lest en omtale av den?

Jeg har lest intervjuet med ekskona - jeg har ikke hørt noe som helst om Wassmos familie. Jeg vet ikke om foreldrene henne levde da dette kom frem heller - jeg vet igrunnen ikke om de lever nå heller. Det er sentrale forskjeller for meg i dette.

Hva andre kan diskutere skal jeg selvsagt ikke legge begrensninger på. Forøvrig om Wassmo - se innlegget over.

[Teflona]

Det er da himmelvid forskjell på Wassmos beskrivelser i Herdisbøkene, utgitt som fiksjon og med fiktive navn og bøkene til Knausgård som er selvbiografiske og med mange nålevende personer omtalt.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Teflona, her.

Det er da himmelvid forskjell på Wassmos beskrivelser i Herdisbøkene, utgitt som fiksjon og med fiktive navn og bøkene til Knausgård som er selvbiografiske og med mange nålevende personer omtalt.

Som sagt så har Wassmo også gitt ut en selvbiografisk bok, med reelle navn og hvor hun sier at faren har begått seksuelle overgrep mot henne. Hva mener du er forskjellen mellom den boken og Knausgård sine bøker rent prinsippielt?

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Som sagt så har Wassmo også gitt ut en selvbiografisk bok, med reelle navn og hvor hun sier at faren har begått seksuelle overgrep mot henne. Hva mener du er forskjellen mellom den boken og Knausgård sine bøker rent prinsippielt?

Rent prinsipielt at det er stor forskjell på å si høyt noe som er en alvorlig urett begått mot en - og på å si høyt noe som bare er privat.